Landfordelt utenriksregnskap, 2004

Det arbeides med nytt system for landfordelte årsdata for utenriksregnskapet.

Tjenesteeksporten til de nordiske land utgjorde 24 milliarder kroner, eller nesten 23 prosent, av total norsk eksport av tjenester til det europeiske markedet. Andre EU/EØS-land mottok norske tjenester til en verdi av 77 milliarder kroner, det vil si 72 prosent av tjenesteleveransene til europeiske land og 44 prosent av total norsk tjenesteeksport.

Stabilt handelsmønster

Tallene forteller om et relativt stabilt handelsmønster for tjenester de siste årene. Sammenligner vi 2004 med 1999 ser vi at i begge årene leveres rundt 15 prosent av tjenesteeksporten til nordiske land, drøyt 45 prosent til Europa ellers og rundt 30 prosent til Nord-Amerika. Tjenestebalansen, det vil si eksport fratrukket import av tjenester, viser i alle seks årene et underskudd i handelen med Norden, men overskudd med Europa ellers - unntatt i 1999. I alle årene er det overskudd i tjenestehandelen med Nord-Amerika.

Sjøfarten viktigste inntektskilde

Frakter opptjent i utenriks sjøfart er den største internasjonale inntektskilden for Norge på tjenesteområdet. I 2004 utgjorde fraktinntektene 46 prosent av totale eksportinntekter fra internasjonal handel med tjenester, men næringen har også høye utgifter i utlandet. Mens sjøfarten står for 36 prosent av bruttoinntekter opptjent ved tjenesteleveranser til Europa, utgjør fraktinntekter hele 62 prosent i tjenestehandelen med Nord-Amerika og 69 prosent i handelen med Asia og Oceania. Det er landet der oppdragsgiver er hjemmehørende som bestemmer den geografiske fordelingen av fraktene, og disse tallene kan dermed gi et noe annet bilde enn anløpsstatistikk for norske skip.

Europa var vår viktigste partner også når det gjelder import av tjenester, med leveranser til en verdi av 128 milliarder kroner. 33 prosent av dette ble importert fra nordiske land og 61 prosent fra andre EU/EØS-land. Importen av tjenester fra andre verdensdeler var til sammen på 34 milliarder kroner, eller 21 prosent, av total tjenesteimport, hvorav Nord-Amerika leverte over halvparten.

Nord-Amerika større marked enn nordiske land

Verdien av Norges eksport av varer til nordiske land var i 2004 på 68 milliarder kroner, mens varer til en verdi av 69 milliarder ble solgt til USA og Canada. Dersom vi ser på samlet eksport av både varer og tjenester, utgjorde imidlertid Nord-Amerika et større marked for Norge enn de nordiske landene. Total verdi av eksport av varer og tjenester til Nord-Amerika var på 119 milliarder kroner i 2004. Dette er 27 milliarder mer enn samlet eksport til nordiske land.

Underskudd i tjenestehandelen med Europa

Norges internasjonale tjenestehandel viser et overskudd på 13 milliarder kroner i 2004. Tjenestehandelen med Europa gikk imidlertid med underskudd i fjor. Vi importerte tjenester fra Europa til en verdi av 21 milliarder mer enn vi eksporterte til de samme landene. Underskuddet i handelen med nordiske land var på 18 milliarder kroner. Posten reisetrafikk, som omfatter feriereisende, forretningsreisende og grensehandel, har relativ stor betydning for tjenestehandelen med nordiske land.

Overfor landene i Nord-Amerika var det et samlet overskudd i tjenestehandelen på 33 milliarder kroner. Dette kan i stor grad tilskrives sjøfarten, mens handelen med andre tjenester gikk omtrent i balanse.

Usikkerhet

Det understrekes at dataene er usikre. Det gjelder for det første utenriksregnskapets globale tall, både totalt og fordelt etter poster. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon øker usikkerheten, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem.

En bør derfor vise varsomhet ved bruk av tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer. Se også Om statistikken.

Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2002 og 2003 er rettet.

Tabeller:

• Tabell 1 Landfordelt utenriksregnskap 2002. Millioner kroner
• Tabell 2 Landfordelt utenriksregnskap. 2003. Millioner kroner
• Tabell 3 Landfordelt utenriksregnskap. 2004. Millioner kroner