Globale verdikjeder og outsourcing
Oppdatert: 11. januar 2023
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2018-2020 | |
---|---|
Alle Alle næringer | 100,0 |
B Bergverksdrift og utvinning | : |
C Industri | 18,3 |
D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning | . |
E Vann, avløp, renovasjon | . |
F Bygge- og anleggsvirksomhet | : |
G Varehandel, reparasjon av motorvogner | 27,4 |
H Transport og lagring | 6,5 |
I Overnattings- og serveringsvirksomhet | . |
J Informasjon og kommunikasjon | 17,0 |
K Finansierings- og forsikringsvirksomhet | 4,8 |
L Omsetning og drift av fast eiendom | . |
M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting | 16,5 |
N Forretningsmessig tjenesteyting | 5,2 |
Flere tall fra denne statistikken
Om statistikken
Statistikken Globale verdikjeder og outsourcing viser norske foretaks flytting av forretningsaktiviteter til utlandet, samt hvordan dette påvirker arbeidsplasser og mulighetene til å skape nye. Undersøkelsen kartlegger også norske foretaks deltakelse i globale verdikjeder.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 4. mars 2024.
Globale verdikjeder
Globale verdikjeder er prosesser for produksjon av varer og tjenester som foregår i flere land. Foretak deler opp sine verdikjeder i mindre deler, levert av et økende antall leverandører lokalisert over hele verden for å holde seg konkurransedyktige. Outsourcing av forretningsfunksjoner er en nøkkelfunksjon i globale verdikjeder, ettersom europeiske virksomheter i økende grad globaliserer produksjonsprosessene sine (Eurostat).
Outsourcing
Hel eller delvis flytting av forretningsaktiviteter (kjerne- eller støtteaktiviteter) som i dag utføres i Norge, til foretak innenfor eller utenfor konsernet lokalisert i utlandet.
Backsourcing
Hel eller delvis flytting av forretningsaktiviteter (kjerne- eller støtteaktiviteter) som i dag utføres innenfor eller utenfor konsernet lokalisert i utlandet, til Norge.
Import
Utgifter foretakene har til kjøp fra utenlandske leverandører. Landet for import er registreringslandet til den utenlandske leverandøren.
Eksport
Inntekter foretakene har fra salg til utenlandske kunder. Landet for eksport er registreringslandet til den utenlandske kunden.
Konsern
Med konsern mener vi i denne undersøkelsen selskap som står i relasjon til hverandre, som for eksempel morselskap, datterselskap, søsterselskap, datterdatterselskap etc.
-
Morselskap er et selskap som, direkte eller indirekte, har kontroll over de andre enhetene i konsernet.
-
Datterselskap er et selskap der morselskapet har direkte kontroll.
-
Datterdatterselskap er et selskap der et datterselskap har direkte kontroll, mens morselskapet har indirekte kontroll.
-
Med kontroll mener vi her mer enn 50 prosent eierandel i et annet selskap.
Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette gjør det mulig å sammenligne og analysere statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.
Næring
Statistikken er publisert etter Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). SN2007 samsvarer med EU sin standard, NACE Rev. 2. SN2007 utgjør grunnlaget for klassifisering av enheter etter viktigste aktivitet i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).
Land
Følger den internasjonale standarden ISO-3166-1 alfa-2. Kodene er definerte i SSBs Standard for landkoder.
Navn: Globale verdikjeder og outsourcing
Emne: Utenriksøkonomi
Seksjon for utenrikshandelsstatistikk.
Statistikken viser norske foretaks flytting av forretningsaktiviteter til utlandet og deltakelse i globale verdikjeder på nasjonalt nivå.
Statistikken blir publisert hvert tredje år, med referanseperiode på tre foregående år.
Statistikken er en del av en felles europeisk undersøkelse, og blir rapportert til Eurostat. Statistikken er ett av utviklingsområdene under Nasjonalt program for offisiell statistikk, punkt 6.18. Utenriksøkonomi. Statistikken omfattes av Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS-forordningen).
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Formålet med statistikken Globale verdikjeder og outsourcing er å undersøke hvordan den økonomiske globaliseringen påvirker norske foretak. Dette gjøres ved å kartlegge norske foretaks flytting av forretningsaktiviteter (kjerne- og støtteaktiviteter) fra Norge til utlandet (outsourcing), samt kartlegge flytting av forretningsaktiviteter fra utlandet til Norge (backsourcing).
Vi undersøker hvordan dette påvirker arbeidsplasser i Norge, og mulighetene for å skape nye. Undersøkelsen ser også på motivasjonene og hindringene for både outsourcing og backsourcing av forretningsaktiviteter.
Videre kartlegger undersøkelsen norske foretaks deltakelse i globale verdikjeder i forbindelse med import og eksport av både varer og tjenester.
Undersøkelsen er en del av en felles europeisk undersøkelse, og er delvis finansiert av Eurostat. Statistikken er tidligere samlet inn for periodene 2001-2006, 2009-2011 og 2014-2016.
Statistikken er en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeider utført av organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og andre. Internasjonale organisasjoner, som FN sitt statistiske kontor, EU sitt statistiske kontor (Eurostat) og andre, gjør bruk av opplysningene som statistikken gir.
Statistikken kan også benyttes av næringslivet som grunnlag for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken Globale verdikjeder og outsourcing er en del av en felles europeisk undersøkelse, delvis finansiert av Eurostat. Les mer om undersøkelsen på Eurostat sine hjemmesider her.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027, hovedområde Utenriksøkonomi, delområde Økonomisk globalisering.
Statistikken omfattes av Europaparlament- og rådsforordning nr. 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS-forordningen).
Grunnlaget for statistikken Globale verdikjeder og outsourcing er en populasjon som består av foretak i næringene B til N:
-
B – Bergverksdrift og utvinning
-
C – Industri
-
D – Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning
-
E – Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
-
F – Bygge- og anleggsvirksomhet
-
G – Varehandel, reparasjon av motorvogner
-
H – Transport og lagring
-
I – Overnattings- og serveringsvirksomhet
-
J – Informasjon og kommunikasjon
-
K – Finanserings- og forsikringsvirksomhet
-
L – Omsetning og drift av fast eiendom
-
M – Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
-
N – Forretningsmessig tjenesteyting
Utvalget er avgrenset til foretak med 50 eller flere ansatte, og består av omtrent 2 000 juridiske enheter.
Undersøkelsen er delt opp i syv moduler:
-
antall ansatte i foretaket fordelt etter forretningsaktiviteter
-
foretakets konserntilknytning
-
globale verdikjeder eksport
-
globale verdikjeder import
-
flytting av forretningsaktiviteter over landegrensene (outsourcing og backsourcing)
-
motivasjon og hindringer knyttet til outsourcing
-
effektene av Covid-19
Tallene blir innhentet hvert tredje år og er en del av en felles europeisk undersøkelse, delvis finansiert av Eurostat.
Statistikken Globale verdikjeder og outsourcing baserer seg på foretak i næringene B til N, avgrenset til et utvalg foretak med 50 eller flere ansatte. Utvalget trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). VoF er SSBs sentrale register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge.
Den konkrete populasjonen brukt til utvalgstrekking for hver undersøkelse blir laget på bakgrunn av situasjonsuttak fra Virksomhets- og Foretaksregisteret før gjennomføring av undersøkelsene. Populasjonen består av omtrent 3 800 foretak.
Videre bestemmes utvalget ut fra en stratifisert utvelging. Strataene er definert ut fra næringsgruppering, oppsplittet etter analytiske områder og to ulike ansattgrupper.
De analytiske områdene er spesifisert av Eurostat, og skiller ut høy-til-medium-høy teknologisk industriproduksjon og kunnskapsintensiv tjenestenæring som egne grupper. Det er næringene C, H, M og N som blir berørt av dette.
Videre er ansattgruppene gitt ved:
- 50-149 ansatte
- 150 eller flere ansatte
Utvalget på 2 000 juridiske enheter fordeler seg på fulltellingsforetak og tilfeldige trukket foretak. Vi bruker optimal allokering for å fordele utvalget mellom analytiske områder og ansattgrupper. Allokeringen gjøres optimalt i forhold til antall foretak som har outsourcing. Det betyr at utvalget fordeles mellom strataene slik at variansen til estimatoren blir minst mulig. Estimatoren er den stratifiserte ekspansjonsestimatoren, altså enkel oppblåsing av utvalgsgjennomsnittet per stratum.
Datainnsamling
Data blir hentet inn ved elektronisk innrapportering. Oppgavegiverne mottar skjema for rapportering hvert tredje år, med referanseperiode på de tre foregående årene.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Viktige kilder for dette arbeidet er årsregnskapet, Virksomhets- og Foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.
Beregninger
Statistikken Globale verdikjeder og outsourcing er basert på en utvalgsundersøkelse, og verdier blir estimert ved å bruke en stratifisert ekspansjonsestimator. Denne estimatoren er laget på følgende måte:
- Innen hvert stratum beregner man gjennomsnittlig rapporterte verdier basert på utvalget.
- På bakgrunn av at utvalget er trukket stratifisert tilfeldig, vil disse gjennomsnittene være gode anslag på de faktiske gjennomsnittene i de ulike stratumene. Eventuelle ekstremobservasjoner blir holdt utenfor beregning av gjennomsnitt.
- Innen hvert stratum blir de beregnede gjennomsnittene multiplisert med tallet på foretak i stratumet (i den avgrensede populasjonen). Dette blir et estimat på total verdi i stratumet.
- De største foretakene blir alltid inkludert, og vi definerer disse som fulltellingsforetak. I denne undersøkelsen er alle foretak med 150 eller flere ansatte fulltellingsforetak. Disse blir ikke benyttet som grunnlag for estimering, og skal derfor ikke representere andre foretak i den avgrensede populasjonen. Disse foretakene går inn i totalen kun med sin egen verdi.
Ikke relevant.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Populasjonen for undersøkelsen 2018-2020 baserer seg på enheter i næringene B til N, og undersøkelsen inkluderte spørsmål om Covid-19.
Populasjonen for undersøkelsen 2014-2016 baserer seg på enheter i næringene B til N, men ikke inkludert næring K – Finanserings- og forsikringsvirksomhet. Undersøkelsen inkluderte spørsmål om backsourcing.
Populasjonen i undersøkelsen består av omtrent 3 800 foretak, der utvalget består av omtrent 2 000 juridiske enheter. Et stort utvalg i forhold til populasjon gir lavere usikkerhet ved estimering. Svarinngang på undersøkelsen ligger normalt rundt 97 %. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og utvalgsfeil.
Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmålet, feil i data hos oppgavegiver eller lignende, gir feil svar. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, for eksempel rapportering i kroner i stedet for tusen kroner.
Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil med koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.
Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at den juridiske enheten har unnlatt å svare på undersøkelsen, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett spørsmål i undersøkelsen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å imputere manglende verdier. Det betyr at vi bruker tall fra andre kilder for å erstatte de manglende verdiene.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeil måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir av resultat, og hva resultatet hadde blitt dersom hele populasjonen hadde vært undersøkt.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisering, for eksempel ved publisering av endelige tall ser det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon. Det er ikke planlagt revisjon av tidligere publiserte tall for Globale verdikjeder og outsourcing.