Petroleumspriser ga sterk økning i handelsbalansen

• Driftsbalanseoverskuddet og handelsbalansen var om lag uendret fra første kvartal i fjor.

• Handelsbalansen ble sterkt påvirket av økte olje- og gasspriser i 1. kvartal, overskuddet økte mer enn 50% fra forrige kvartal. 

• Nettofordringer overfor utlandetNettofordringer over utlandet (på engelsk: Net International Investment Position) er differansen mellom norske sektorers totale finansielle fordringer på utlandet og norske sektorers totale gjeld til utlandet. Nettofordringene representerer Norges finansielle nettoformue overfor utlandet.Lukk hadde en nedgang på 1 600 milliarder kroner, det utgjør nær 8 prosent. 

• Uro på globale børsmarkeder og styrket krone var årsak til nedgangen. 

• Nettofinansinvestering var på 250 milliarder kroner. 

Driftsregnskapet 

Markant økning i handelsbalanseoverskuddet i første kvartal  

Handelsbalansen i 1. kvartal endte på 226 milliarder kroner. En økning på 80 milliarder kroner sammenlignet med kvartalet før. Oppgangen er knyttet til høye petroleumspriser etter stengningen av Hormuzstredet. Petroleumsprisene steg mye gjennom mars, og har siden ligget på et høyere nivå, om enn med økt volatilitet. 

I 1. kvartal 2026 eksporterte Norge varer og tjenester for i alt 667 milliarder kroner målt i løpende priser. Dette er en reduksjon på 5 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og utgjør et fall på 1 prosent. Målt mot 4. kvartal er eksporten derimot opp med 6 prosent. 

Eksporten av varer utgjorde 513 milliarder kroner, som er om lag uendret fra 1. kvartal 2025, men sammenliknet med fjerde kvartal økte vareeksporten med 11 prosent drevet av stigende energipriser. Eksporten av tjenester var 154 milliarder i fjerde kvartal. Dette er en nedgang på 3 prosent fra 1. kvartal i fjor, og ned 9 prosent sammenliknet med 4. kvartal. 

Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 441 milliarder kroner i 1. kvartal 2026, opp 1 prosent fra samme periode i fjor. Vareimporten var opp 1 prosent, mens tjenesteimporten var uendret fra 1. kvartal i fjor. Målt mot fjerde kvartal i 2025 var vareimporten ned 9 prosent, mens tjenesteimporten var ned 10 prosent. Nedgang i reisetrafikk og finans- og forretningstjenester bidro vesentlig til fallet i tjenesteimporten sammenliknet med 4. kvartal 2025. 

Årets første kvartal er normalt sesongmessig svak sammenliknet med fjerde kvartal for både eksport og import. Sterkere krone i 1. kvartal bidrar også isolert til svakere eksport- og importverdier målt i løpende priser. 

Handelsbalansen utenom petroleumseksport er preget av et fall i både eksport og import fra forrige kvartal, men importen falle noe mer. Dette innebærer en styrkelse av balansen med 12 milliarder kroner sammenliknet med 4. kvartal. Målt mot 1. kvartal i fjor er handelsbalansen utenom petroleumseksporten svekket med 7 milliarder kroner, tilsvarende 7 prosent.

For mer informasjon om eksport og import av ulike varer og tjenester, samt informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se  Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Høyere overskudd på rente- og stønadsbalansen i forhold til året før 

Driftsbalanseoverskuddet endte på 267 milliarder kroner i første kvartal, 4 milliarder kroner svakere enn i første kvartal 2025. Sammenlignet med kvartalet før var overskuddet betydelig opp som følge av høyere olje- og gasspriser. 

Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 41 milliarder kroner i 1. kvartal 2026. Dette er en oppgang på 3 milliarder kroner fra 1. kvartal 2025, og langt sterkere enn i 4. kvartal hvor overskuddet kun var på 4 milliarder kroner. Rente- og stønadsbalansen oppviser derimot et sesongmønster hvor årets siste kvartal ofte er svak. 

Finansregnskapet

Norges nettofordringer overfor utlandet hadde en nedgang på 1 600 milliarder kroner i første kvartal 2026. Nedgangen, på nær 8 prosent, skyldtes at det har vært urolige tider på de globale børsmarkedene, med stor markedskursnedgang, og at den norske kronen styrket seg mot flere av hovedvalutaene. 

Nedgangen i markedskursen i de globale børsmarkedene i første kvartal 2026, gjorde at verdiene av de norske investeringene i utlandet gikk ned med omtrent 900 milliarder kroner. I samme kvartal styrket den norske kronen seg mot hovedvalutaene, som amerikansk dollar, euro og britisk pund, som ga en ytterligere nedgang på 615 milliarder kroner. Dette fremgår av den svarte stolpen, “andre endringer”, i figur 2. 

Statens pensjonsfond utland (SPU) stod for den største delen av nedgangen i første kvartal, men det er ikke unaturlig siden SPU er Norges største aktør når det gjelder investeringer i utlandet. Verdifallet i SPUs investeringer, stod alene for rundt 1 400 milliarder kroner av den totale nedgangen, hvorav omtrent 800 milliarder kroner skyldtes markedskursnedgang og rundt 600 milliarder kroner var på grunn av styrket kronekurs.

Fortsatt positive nettoinvesteringer 

Til tross for stor nedgang i Norges nettofordringer, så var nettofinansinvestering i første kvartal 2026 positiv, på 250 milliarder kroner. Det vil si at Norge fortsatt investerer mer i utlandet enn det tar opp gjeld.