Oppdatert
Nøkkeltall
4,2
millioner med stemmerett
| 2011 | 2015 | 2019 | |
|---|---|---|---|
| 1Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige Stortingsvalg. | |||
| 2Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige lokalvalg. | |||
| Beregnede stemmeberettigede i alt | 3 798 561 | 4 016 624 | 4 197 300 |
| Nye stemmeberettigede 18-19 år1 | 127 161 | 130 642 | 127 900 |
| Nye stemmeberettigede 18-21 år2 | 258 155 | 251 566 | 258 700 |
| Stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn | 181 800 | 226 800 | 286 600 |
| Stemmeberettigede utenlandske statsborgere | 207 000 | 313 000 | 383 400 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Beregnet tall for personer med stemmerett.
| 2019 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Personer med stemmerett i alt | Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til: | Utenlandske statsborgere med stemmerett | Stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn1 | ||
| Forrige Stortingsvalg. 18-19 år | Forrige lokalvalg. 18-21 år | ||||
| 1Personer med to utenlandsfødte foreldre | |||||
| Hele landet | 4 197 300 | 127 900 | 258 700 | 383 700 | 286 600 |
| Viken | 960 500 | 30 600 | 60 000 | 97 800 | 80 900 |
| Oslo | 544 800 | 12 300 | 26 300 | 75 400 | 91 400 |
| Innlandet | 300 600 | 8 900 | 18 200 | 18 200 | 10 600 |
| Vestfold og Telemark | 333 600 | 10 400 | 20 500 | 24 500 | 18 500 |
| Agder | 238 200 | 7 800 | 16 200 | 18 100 | 13 700 |
| Rogaland | 363 600 | 12 200 | 24 600 | 37 800 | 21 000 |
| Vestland | 494 900 | 15 800 | 31 900 | 41 500 | 21 000 |
| Møre og Romsdal | 207 900 | 6 800 | 13 500 | 17 800 | 6 100 |
| Trøndelag | 366 300 | 11 200 | 23 300 | 24 700 | 13 000 |
| Nordland | 192 800 | 5 800 | 12 000 | 11 900 | 4 600 |
| Troms og Finnmark | 194 100 | 6 000 | 12 300 | 16 000 | 5 800 |
Om statistikken
Statistikken gir beregnede tall over hvor mange som har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget etter blant annet alder, kjønn, landbakgrunn og fylke. Tidsseriene går tilbake til 1999.
Definisjoner
-
Personar med røysterett: Krava til røysterett går fram av Grunnlova og lov om stortingsval, fylkestingsval og kommunestyreval(vallova). Norske statsborgarar som fyller 18 år eller meir i valåret, som har vore registrert busett i Noreg i dei siste 10 år, vil automatisk koma med i manntalet. Dessutan kan norske statsborgarar som har vore busett i utlandet samanhengande over 10 år, krevja seg innført i manntalet. Ved lokalval har dessutan utanlandske statsborgarar som har budd i landet tre år på valdagen og elles fyller dei generelle vilkåra, røysterett. Ved ei endring i vallova, Innst. O nr. 61 (1998-99), Ot.prp. nr 37 (1998-99), fekk alle nordiske statsborgarar røysterett ved lokalval dersom dei var innvandra før 1. mars i valåret. Dette vart gjort gjeldande frå og med valet i 1999. Frå og med lokalvalet i 2003 fekk alle nordiske statsborgarar røysterett dersom dei var innvandra før 31. mai. Frå og med lokalvalet i 2007 fekk alle nordiske statsborgarar røysterett dersom dei var innvandra før 30. juni. Norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn: Personar med to utanlandsfødde foreldre.
-
Standard for landgruppering Standard for fylkesinndeling Standard for kommuneinndeling
Administrative opplysninger
-
Seksjon for befolkningsstatistikk
-
Utrekna tal: Fylke. Utanlandske statsborgarar og norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn på kommunenivå for utvalde kommunar.
Endelege tal: Dei røysteføre fordelt på valkrins, verdsdelar og fylke.
-
Kvart fjerde år (valår).
-
Ikke relevant
-
Datafil vert langtidslagra i SSB
Bakgrunn
-
Føremålet er å gje eit utrekna tal før mengda personar som har røysterett ved det komande lokalvalet. Dette har vore gjort sidan 1999. Like føre valet vil me ha det eksakte talet på røysteføre.
-
Vert nytta av kommunar og fylkeskommunar, media og valforskarar før å planleggja arbeidet med det føreståande valet.
-
Ikke relevant
-
Ikke relevant
-
Statistikklova §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Alle røysteføre til lokalvalet.
-
Statistikken etter 1970 byggjer på folkeregisteropplysningar. Sidan 1946 har det i den enkelte kommune vore eit lokalt folkeregister som skal registrere alle busette i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til lova. Folkeregistra får melding om fødslar, dødsfall, giftermål, skilsmål, flyttingar med vidare frå ulike kjelder.
Det sentrale personregisteret (DSP) blei bygt opp i åra 1964-1966 med utgangspunkt i folketeljinga i 1960, samstundes med at det 11-sifra fødselsnummeret vart innført som identifikasjon. Registeret inneheld dei som var med i folketeljinga og seinare alle som har vore busette i Noreg frå og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet over som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering administrerer DSF (og tidlegare DSP). Kontoret blei overført frå Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet i 1991. Oppdateringane i Det sentrale folkeregister blir gjorde dels ved dei lokale folkeregisterkontora, som er knytte til registerbasen (DSF) via terminaler, dels sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringar i befolkninga er elektroniske kopiar til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldingar som oppdaterer registeret. Meldingane oppdaterer dessutan ein eigen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå. Denne befolkningsbasen dannar grunnlaget for statistikken over samansetjinga i befolkninga.
Datagrunnlaget for dei endelege tala får SSB oversendt frå distributøren til Skattedirektoratet SKD (EDB Business Partner) like føre valet.
-
Frå januar 1998 er meldingar (elektroniske kopiar) blitt overførde dagleg frå DSF til SSB, tidlegare månadleg. Før mai 1995 tok SSB imot meldingane på magnetband kvar månad.
Det er tidlegare års datafiler som vert nytta for å rekna ut endringar frå utrekningstidspunktet fram til valet, vil grannsemda vera knytt til kor bra desse tala samsvarar med røyndomen.
Utgangspunktet er ei datafil frå befolkningsstatistikken, dei som er busette. Mengda røysteføre nordmenn busett i utlandet. Mengda døde, utvandra, innvandra og statsborgarskapsendringar fra førre årets befolkningsdatafiler. Fødelandsfilen for å utrekna mengda norske statsborgarar med innvandraropphav.
-
Ikke relevant
-
Ikke relevant
-
Tilsvarande statistikk attende til 1999
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Ikke relevant
-
Ikke relevant
Analyser, artikler og publikasjoner
Flere eldre velgere før valget
Publisert 26. april 2019Ved valget til kommunestyrer og fylkesting i september vil nær 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år, og for første gang er mennene i flertall.
Les artikkelen
Innvandrere og kommunestyrevalget 2015
Publisert 3. mai 2017De tre siste lokalvalgene stemte rundt 40 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, mens valgdeltakelsen for dem uten innvandrerbakgrunn lå rundt 65 prosent. Samtidig blir stadig flere med innvandrerbakgrunn valgt inn i kommunestyrene.
Les publikasjonen
Hver tredje med lite utdanning sitter hjemme i valg etter valg
Publisert 6. februar 201990 prosent av dem som hadde stemmerett i de fire siste valgene, stemte i minst ett valg, men kun 45 prosent stemte ved alle valgene. 10 prosent av dem under 45 år som bare har gått grunnskolen, stemte i alle de fire siste valgene.
Les artikkelen
Lav valgdeltakelse blant unge voksne
Publisert 4. februar 2019Valgdeltakelsen varierer gjennom livet. Gruppen som lar være å møte opp i valglokalet, er betydelig blant dem som akkurat har flyttet hjemmefra, men skyldes dette ulikheter mellom generasjoner eller ulikheter i livsfaser?
Les artikkelenFaktasider
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste