Ingen registrert nedgang i antall foretak og virksomheter

Publisert:

6. mai 2020

Antall foretak og virksomheter har holdt seg nokså stabilt så langt i år. På grunn av etterslep i statistikkgrunnlaget, vil eventuelle effekter av koronakrisen på økonomien vises i statistikken først utover sommeren.

Forfatter: Håkon Frøysa Skullerud

Tallene er hentet fra
Bedrifter
Føretak

Artikkelen er en del av serien
Virksomheter (arkiv)

Antall registrerte foretak og virksomheter har holdt seg nokså stabilt så langt i år, ifølge ny månedlig statistikk fra SSB i forbindelse med koronakrisen. Antallet varierer vanligvis noe gjennom året, og den lille nedgangen på 3-4 tusen foretak og virksomheter hittil i 2020 er nokså lik den vi finner for 2019. Koronakrisen har dermed ikke begynt å vise seg i statistikken over foretak og virksomheter.

Figur 1. Antall foretak i 2020 og 2019, januar-mai

Foretak	2020	2019
Januar	464663	458548
Februar	464190	457465
Mars	464303	456573
April	460863	454974
Mai	460513	454462

Figur 2. Antall virksomheter i 2020 og 2019, januar-mai

Virksomheter	2020	2019
Januar	512461	507764
Februar	512210	507207
Mars	512057	505217
April	509700	505011
Mai	508546	503609

Koronakrisen er ventet å ramme næringslivet bredt, men det vil være forskjell på hvilke næringer som rammes hardest. Noen næringer kan til og med vokse under koronakrisen, fordi det oppstår nye behov. For eksempel har behovet for digital samhandling økt. Koronakrisen er derfor ventet å føre til ulik utvikling innenfor ulike næringsområder.

Det kan også tenkes at næringslivet rammes ulikt rundt om i landet, og at effekten av koronakrisen henger sammen med hvordan foretakene er organisert. Videre kan store og små foretak og virksomheter rammes ulikt, både med tanke på om de overlever og om de må redusere antall ansatte. Statistikken inneholder tall som følger denne utviklingen.

Det er ventet at effektene av koronakrisen og andre påvirkninger på økonomien begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter at de inntreffer, på grunn av etterslep i statistikkgrunnlaget. Når koronakrisen ikke syns i statistikken, betyr det derfor ikke nødvendigvis at det ikke har vært noen effekt av krisen ennå. Det kan også skyldes tiden det tar fra effektene inntreffer i samfunnet til de blir rapportert, registrert og bearbeidet til ferdig statistikk.

De fulle effektene av krisen ser vi først når de årlige foretaksstatistikkene kommer, om lag halvannet år etter statistikkårets utløp.

Mer om produksjonen av månedlig statistikk over foretak og virksomheter

For å imøtekomme behovet for aktuell informasjon i forbindelse med koronakrisen og ringvirkningene på økonomien, publiserer SSB for tiden månedlig statistikk over foretak og virksomheter. Første publisering var i april 2020.

Krisen i norsk og internasjonal økonomi fryktes å medføre mange nedleggelser i tiden framover. Samtidig vil tiltak fra myndighetene kunne redde mange selskaper. Videre vil smitteverntiltakene kunne påvirke rapporteringen, samtidig som det er et visst ordinært etterslep i statistikkgrunnlaget. Statistikken må tolkes i lys av dette.

Andre forhold i økonomien, som den særdeles lave oljeprisen, spiller også inn. Koronaeffektene kan derfor ikke leses direkte ut av statistikken, men må avdekkes gjennom vurderinger og analyser.

Den månedlige statistikken er å anse som eksperimentell. Statistikken er ikke bearbeidet i samme grad som de ordinære årlige statistikkene over foretak og virksomheter, og avgrensningen er forskjellig fra den årlige foretaksstatistikken ved at alle næringer er inkludert. Den månedlige statistikken gir dermed ikke nødvendigvis eksakt samme tall som de årlige statistikkene.

Tallene omfatter aktive foretak og virksomheter innenfor alle typer næringsvirksomhet og offentlig administrasjon, registrert i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Statistikken er basert på månedlige situasjonsuttak fra registeret, som lages i begynnelsen av hver måned.

Virksomhets- og foretaksregisteret mottar daglige overføringer fra Brønnøysundregistrene. Tallene for ansatte kommer månedlig fra A-ordningen. Det gjøres også manuelle endringer. Mens virksomhets- og foretaksregisteret er et dynamisk register med fortløpende endringer, er situasjonsuttakene statiske.

Opplysningene i virksomhets- og foretaksregisteret kontrolleres rutinemessig mot tilgjengelige kilder, for å avgjøre om foretakene og virksomhetene er aktive. De månedlige situasjonsuttakene er deretter koblet mot data for inntekt og omsetning, blant annet fra mva-registeret, som en ekstra kontroll på om foretakene og virksomhetene er aktive.

Etterslep i rapporteringen fra foretakene til Brønnøysundregistrene må forventes. Dette gjelder både opplysninger om nyetableringer og nedleggelser, samt kjennemerker som for eksempel næringskode. Kontrollkildene har etterslep som varierer fra to måneder til over et år. Tallene for ansatte har to og en halv måneds etterslep. Det antas derfor at endringene i næringslivet begynner å vises i statistikken først en til tre måneder etter at de faktisk skjedde.

Tallene for april bygger på situasjonsuttak fra 3. mai, med tall for ansatte fra 16. februar.