413638_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/aksjer/aar-forelopige
413638
statistikk
2020-06-29T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Bank og finansmarked
no
aksjer, Aksjer og kapitalutdelinger, aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, aksjekapital, aksjeutbytte, overkurs, aksjer, aksjeeiere, aksjonærer, skjermingsfradragEierskap og roller, Verdipapirmarkeder, Bank og finansmarked, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Aksjer og kapitalutdelinger

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

514

milliarder kroner i utdelt utbytte

Mottatt utbytte for ulike eiersektorer
20192018 - 2019
Mill. kr.AndelProsent
I alt514 269100-7
Ikke-finansielle foretak264 61251-12
Finansielle foretak35 148712
Offentlig forvaltning47 4639-2
Ideelle organisasjoner3 22519
Husholdninger61 10212-1
Utlandet94 56118-4
Ufordelt sektor8 15827

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring

Aksjeselskaper, pålydende aksjekapital og utdelt utbytte, etter næring
201820191
Antall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. krAntall aksjeselskaperPålydende aksjekapital. Mill. krUtdelt utbytte. Mill. kr
1Foreløpige tall.
I alt315 044955 124553 014326 237955 504514 269
Jordbruk, skogbruk og fiske4 85713 97516 3025 02814 44919 362
Bergverksdrift og utvinning1 303107 342109 7051 295107 625118 178
Industri13 388110 12469 38513 272109 32641 169
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning1 53292 89133 4291 60191 72727 190
Vann, avløp, renovasjon8192 9224978462 473604
Bygge- og anleggsvirksomhet44 89237 66732 11346 12638 07327 990
Varehandel, reparasjon av motorvogner45 10551 84339 22944 51250 39631 546
Transport og lagring10 11694 36023 98610 12695 06528 144
Overnattings- og serveringsvirksomhet10 29410 8311 97410 4696 4081 623
Informasjon og kommunikasjon15 45938 19186 35515 99336 19651 038
Finansierings- og forsikringsvirksomhet24 465181 02648 47423 980186 72951 715
Omsetning og drift av fast eiendom60 733134 12954 97262 821134 56864 345
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting38 09844 73720 76239 33142 79320 289
Forretningsmessig tjenesteyting13 31119 8676 68213 65218 81713 354
Undervisning4 0267443304 157753886
Helse- og sosialtjenester9 3612 9933 9119 7102 9902 658
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter5 0263 6089555 2943 747929
Annen tjenesteyting4 9161 9639595 0992 0961 503
Uoppgitt7 3435 9092 99512 92511 27211 746

Tabell 2 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter eiersektor. Millioner kroner
20182019
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
Sum alle eiersektorer955 124553 014955 503514 269
Ikke-finansielle foretak513 425302 238505 738264 612
Finansielle foretak130 92231 428135 09535 148
Offentlig forvaltning58 24248 30758 04447 463
Ideelle organisasjoner14 5512 95514 5783 225
Husholdninger72 54161 91170 55961 102
Utlandet153 05498 580159 74194 561
Ufordelt sektor12 3897 59511 7488 158

Tabell 3 
Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder

Personer som eide aksjer, mottatt utbytte og mottatt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs, etter kjønn og alder
201820191
Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2Antall personer som eide aksjer per 31.12Pålydende aksjekapital. Mill. krMottatt utbytte. Mill. krMottatt aksjekapital. Mill. kr2Mottatt overkurs. Mill. kr2
1Foreløpige tall.
2Omfatter ikke tilbakebetalt kapital ved sletting av aksjer i forbindelse med likvidasjon eller partiell likvidasjon av aksjeselskaper.
Begge kjønn
I alt682 59072 34861 7031 1623 965699 27070 36560 8871 0423 635
0-19 år8 8685141783138 9395031431510
20-29 år48 3932 3351 1981307153 5622 1031 2071064
30-39 år101 7086 8665 16395249107 4076 4824 92069175
40-49 år137 61714 16614 145261482137 74813 69113 448291406
50-59 år147 80220 27319 104298783150 88519 65519 004201867
60-69 år122 65717 19414 6212351 597122 80816 74514 5202051 661
70-79 år81 9778 6176 21311842783 8718 6646 544212380
80 år eller eldre33 5682 3831 0802234534 0502 5221 1003872
 
Menn
I alt472 40955 46650 3119073 108484 44753 95749 6047032 975
0-19 år5 439253126225 670246105144
20-29 år35 9101 5487671144340 0051 457832643
30-39 år73 3275 0403 8907212077 2974 6523 56148127
40-49 år97 68410 28211 17420634297 61710 02410 824104251
50-59 år102 25615 47415 817225608104 09514 88915 767160693
60-69 år84 77914 45012 5391681 38284 88214 04612 2781601 503
70-79 år54 1147 0245 20310133755 5757 1375 493176301
80 år eller eldre18 9001 3967941927219 3061 5057433554
 
Kvinner
I alt210 18116 88211 392255857214 82316 40811 282339661
0-19 år3 429261511103 2692583816
20-29 år12 483787430162713 557645375421
30-39 år28 3811 8261 2732312930 1101 8311 3592148
40-49 år39 9333 8852 9715514040 1313 6662 625187155
50-59 år45 5464 7993 2877217546 7904 7663 23641174
60-69 år37 8782 7442 0826721437 9262 6992 24245159
70-79 år27 8631 5931 011179028 2961 5261 0503779
80 år eller eldre14 66898728737214 7441 017357318

Tabell 4 
Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner

Pålydende aksjekapital og mottatt utbytte for utenlandske aksjonærer, etter utvalgte land. Millioner kroner
201820191
Pålydende aksjekapitalMottatt utbyttePålydende aksjekapitalMottatt utbytte
1Foreløpige tall.
I alt153 05498 580159 74194 561
Sverige21 25917 06721 24812 647
Storbritannia24 4658 78423 8029 463
USA10 7239 21610 7719 481
Danmark5 7804 2075 5833 911
Frankrike8 58014 2238 0129 444
Nederland12 31321 04613 12627 022
Luxembourg9 7977 3478 6984 868
Tyskland7 4331 4587 9141 237
Kypros8793141 425163
Spania..1 342..1 865
Sveits2 8872 9193 4191 446
Belgia2 6411 0302 697861

Tabell 5 
Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder

Personer som eide aksjer, pålydende aksjekapital og mottatt utbytte, etter fylke, kjønn og alder
2019
Antall personer som eide aksjer 31.12Pålydende aksjekapital (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som eide aksjer per 31.12Antall personer som mottok utbytteMottatt utbytte (mill. kr)Prosentandel av befolkningen som mottok utbytte
I alt699 27070 36513,0384 98960 8877,2
 
Fylker
Østfold (-2019)30 8112 42410,316 9102 5165,6
Akershus (-2019)89 5158 61814,150 8499 5608,0
Oslo104 26214 28315,056 57113 7258,2
Hedmark (-2019)21 7531 76411,012 0691 3586,1
Oppland (-2019)22 9421 95612,113 6431 3757,2
Buskerud (-2019)35 9413 30812,620 2463 4697,1
Vestfold (-2019)30 7462 96412,216 6642 8856,6
Telemark (-2019)22 9521 71413,213 1881 2027,6
Aust-Agder (-2019)13 2371 24411,26 0611 0835,1
Vest-Agder (-2019)21 6573 11311,510 0791 9045,3
Rogaland67 2447 77714,041 6695 0998,7
Hordaland (-2019)74 5576 44814,140 6985 9637,7
Sogn og Fjordane (-2019)17 0501 44715,69 4251 0308,6
Møre og Romsdal33 8024 00712,718 2952 4686,9
Trøndelag - Trööndelage58 0694 62312,430 7314 0876,6
Nordland29 2332 12712,116 2851 6786,7
Troms - Romsa (-2019)17 7001 76810,68 5331 1395,1
Finnmark - Finnmárku (-2019)7 79978110,33 0733484,1
 
Menn
I alt484 44753 95717,9262 91449 6049,7
0-19 år5 6702460,93 3091050,5
20-29 år40 0051 45710,918 1218324,9
30-39 år77 2974 65220,633 6123 5619,0
40-49 år97 61710 02426,346 75710 82412,6
50-59 år104 09514 88928,955 53315 76715,4
60-69 år84 88214 04629,151 89612 27817,8
70-79 år55 5757 13726,438 8715 49318,5
80 år eller eldre19 3061 50521,314 81574316,4
 
Kvinner
I alt214 82316 4088,1122 07511 2824,6
0-19 år3 2692580,52 056380,3
20-29 år13 5576453,96 1843751,8
30-39 år30 1101 8318,513 0871 3593,7
40-49 år40 1313 66611,419 1892 6255,4
50-59 år46 7904 76613,626 0603 2367,6
60-69 år37 9262 69913,023 9182 2428,2
70-79 år28 2961 52612,620 3151 0509,0
80 år eller eldre14 7441 01710,511 2663578,0

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over eierskap i norske aksje- og allmennaksjeselskaper, hvor mye selskapene deler ut i utbytte og hvem som mottar utbyttet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Aksjeselskap er eit selskap der ingen av deltakarane har personleg ansvar for selskapets forpliktingar, utover det deltakarane har investert i selskapet. Selskapet vert sett på som ein sjølvstendig (juridisk) eining. Selskapet må ha eit stiftingsdokument, aksjekapital må skytast inn og selskapet skal meldes til Føretaksregisteret. Eit aksjeselskap er eit allmennaksjeselskap dersom det nemner seg slik i vedtektene og registrerast med same nemning i Føretaksregisteret. Alle eller ein stor del av aksjane skal vere fritt omsetjelege og desse skal registrerast i Verdipapirsentralen. Meir utfyllande informasjon om krava til aksjeselskap finst i Lov om aksjeselskap og Lov om allmennaksjeselskap.

Aksje er ein eigardel i eit selskap med avgrensa ansvar.

Eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis) vert ferda ut av sparebankar og har klare likskapstrekk med aksjar. Ulikskapen er hovudsakleg at eigaren av eit grunnfondsbevis kun har ein avgrensa eigarrett til banken, og avgrensa innverknad på banken. Høve til å fordele utbytte er også avgrensa.

Aksjeklasse . Styret kan avgjere å dele selskapets aksjar inn i ulike klassar. Klassane kan ha ulik utbytte- og/eller stemmerett, eller andre skilnader som vert gjort meir utfyllande rede for ved utferding.

Aksjonær eller aksjeeigar er ein fysisk eller juridisk person eller annan samanslutning som eig aksjar i eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dersom ein person eller samanslutning eig aksjar i fleire selskap, vil dei teljast for kvart selskap dei eig aksjar i.

Aksjekapital . Ved stiftinga av eit aksjeselskap må stiftarane (aksjonærane) skyte inn kapital. Minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner. For allmennaksjeselskap er minstekravet til aksjekapital 1 million kroner. Aksjekapitalen kan aukast på eit seinare tidspunkt ved å auke pålydande verdi eller ved å teikne nye aksjar. Om ein aksjonær betalar inn meir enn pålydande verdi, har det vorte betala ein overkurs. Aksjeselskapet kan seinare betala tilbake både aksjekapital og overkurs til aksjonærane. Statistikk på aksjekapital famnar om aksjeselskap som var til per 31.12 i teljeåret.

Pålydande verdi er aksjens verdi da den vart utferda. Aksjens pålydande verdi multiplisert med talet på aksjar skal vere lik aksjekapitalen. Pålydande verdi kan endrast ved aksjesplitt eller omvendt splitt.

Utdelt utbytte er utdelt utbytte frå aksjeselskap til aksjonærar i teljeåret. Statistikk på utdelt utbytte famnar om alt utbytte utdelt av aksjeselskap i løpet av teljeåret, uavhengig om aksjeselskapet var til per 31.12 eller var opphøyrt.

Motteke utbytte er utbytte som er motteke av aksjonærane i teljeåret.

Motteke aksjekapital er aksjekapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke overkurs er overkurs som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Motteke annan innskutt eigenkapital er annan innskutt eigenkapital som aksjeselskapet har nedsett og betala tilbake til aksjonærane. Dette er ei skattefri overføring.

Vinst ved sal av aksjar . Dersom ein aksjonær sel ein eller fleire aksjar og salgsprisen overstiger prisen aksjen vart kjøpt for, oppstår ein skattemessig vinst.

Skjermingsfrådrag . Med innføringa av aksjonærmodellen frå 1. januar 2006 vert det utlikna skatt på utbytte og vinst ved sal av aksjar/partar til personar dersom utbyttet/vinsten overstiger ei berekna risikofri avkastning, kalt skjermingsfrådrag. Skjermingsfrådraget vert som hovudregel utrekna ved å ta aksjens/partens kostpris (skjermingsgrunnlag) multiplisert med ei rente (skjermingsrente). Det er personen som eig aksjen då skjermingsfrådraget vert utrekna (31.12 kvart år) som har krav på frådraget. Dersom heile eller delar av skjermingsfrådraget ikkje vert nytta eit år, kan det framførast til seinare år og nyttegjerast då.

Skattepliktig utbytte er den delen av motteke utbytte som overstig skjermingsfrådraget.

Skattepliktig vinst er den delen av vinsten ved sal av aksjar/partar som overstig skjermingsfrådraget.

Børsnotert / unotert . Børsnoterte aksjar er aksjar som er notert og omsett på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Unoterte aksjar er ikkje notert på Oslo Børs per 31.12 i teljeåret. Frå og med statistikken for 2007 er også aksjar notert på Oslo Axess inkludert i gruppa for børsnoterte.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperinga som nyttast i statistikken er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN94) som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Frå og med statistikken for inntektsåret 2004 nyttast versjon SN2002 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 1.1, og frå og med inntektsåret 2008 nyttast versjon SN2007 som byggjer på EUs standard NACE Rev. 2. Selskap som driv verksemd i fleire bransjar, er prinsipielt gruppert etter den verksemd som medverkar mest til selskapets samla omarbeidingsverdi.

Institusjonell sektor er ei statistisk gruppering av aktørane i fyrste rekkje etter samfunnsøkonomisk funksjon, men og etter organisasjonsform og eigarskap. Institusjonell sektorgruppering byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 1993. Frå og med inntektsåret 2012 nyttast ny institusjonell sektorgruppering som byggjer på FNs standard "System of National Accounts" (SNA) frå 2008 og EUs "European System of National Accounts" (ESA) frå 2010.

Grupperinga etter land og verdensdel byggjer på ISO standard 3166 og FNs standard for land- og regionsgruppering (M49) . Statistikken landfordelast etter landet kor eigaren av aksjen er registrert. Dersom til dømes eit amerikansk selskap eig eit holdingselskap i Nederland, og holdingselskapet eig aksjar i eit norsk aksjeselskap, vil aksjonæren i det norske aksjeselskapet framstå som nederlandsk i statistikken, sjølv om den ultimate eigaren er amerikansk.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Årleg, førebelse og endelege tal.

Aktualitet: Førebelse tal 26 veker etter teljeåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Den endelege statistikkfila vert dokumentert og lagra.

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet med statistikken er å presentere aksjeverdiar og utdelingar frå norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap til eigarane.

Statistisk sentralbyrå har publisert årleg aksjestatistikk sidan 1984, med unntak av åra 1991-1993 og 2000-2003.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukarar er Finansdepartementet og forskingsmiljø både internt og eksternt, samt Nasjonalrekneskapet og Noregs Bank.

Statistikken kan brukast til å studere konsernstrukturar, eigarforhold i aksjeselskap og fordeling av utbytte frå aksjeselskapa til aksjonærane med meir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen.Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken dekkjer tilnærma same populasjon som rekneskapsstatistikk for ikkje- finansielle aksjeselskap. Rekneskapsstatistikken famnar om resultatrekneskap og balanse, og kan såleis gje fleire opplysningar om selskapa.

Skattestatistikken for etterskotspliktige rommar mellom anna alle aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Skattestatistikken er tufta på Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar (etterskotsregisteret), og gjev mellom anna samla alminneleg inntekt.

Skattestatistikken for personar rommar alle personar som er likna. Denne statistikken gjev mellom anna data på mottekne aksjeutbytte som ligg til grunn for likninga. Dette vil vere utbytte både frå norske og utanlandske selskap.

Lovhjemmel

Statistikklova § 3-2.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekkjer frå og med inntektsåret 2004 alle norske aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Frå og med endelege tall for 2006 dekkjer statistikken også eigenkapitalbevis (tidlegare kalla grunnfondsbevis).

Tidlegare famna statistikken om alle norske aksjeselskap registrert i Skattedirektoratets aksjedel av etterskotsregisteret. For årgangane 1997-1998 famna ikkje statistikken for unoterte selskap om selskap som vart skattlagt etter særskilde reglar for skattlegging av kraftføretak.

Datakilder og utvalg

Frå og med 2004 vert statistikken danna på bakgrunn av opplysningar frå uttrekk av Skattedirektoratets Aksjonærregister. I statistikken over skattepliktig utbytte og vinst og skjermingsfrådrag, brukast i tillegg uttrekk frå Skattedirektoratet på elektronisk innleverte oppgåver over Aksjar og fondsdelar (RF-1059).

I perioden 1984 til 1999 vart statistikken danna på bakgrunn av Skattedirektoratets aksjeregister om unoterte aksjar og årleg statistikk for børsnoterte selskap frå Oslo Børs.

Data om kvart enkelt selskap er tilført opplysingar om næring og institusjonell sektor frå Statistisk sentralbyrås virksomhets- og føretaksregister.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frå og med inntektsåret 2004 hentar Statistisk sentralbyrå årleg inn eit uttrekk frå Aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Registeret inneheld informasjon om talet på aksjar, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte m.m. for alle norske aksjeselskap. Registeret inneheld også informasjon om aksjonærane med aksjepostar og motteke utbytte. I tillegg hentar Statistisk sentralbyrå inn årlege uttrekk frå Skattedirektoratets SL-system med informasjon om utbytte.

Statistisk sentralbyrå henta frå 1984 til 1999 inn aksjeregisteret, ein del av Skattedirektoratets likningsregister for etterskotspliktige skattytarar. Aksjeregisteret inneheldt opplysingar om talet på aksjar og pålydande verdi for norske aksjeselskap, samt likningsverdi og avsett aksjeutbytte for ikkje-børsnoterte selskap. Opplysingar for børsnoterte selskap vart innhenta frå Oslo Børs, dels gjennom deira publiserte statistikk (pålydande verdi og marknadsverdi) og dels som bestilt elektronisk uttrekk (avsett utbytte).

Skatteetaten gjennomfører ei rekkje maskinelle kontrollar for å sikre at nødvendige opplysingar er rapportert inn og at data er rett registrert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører i tillegg maskinelle og manuelle kontrollar for å sikre nødvendig intern konsistens i registeret og konsistens mot andre datakjelder.

Analyseeininga i statistikken er det enkelte aksjeselskap og den enkelte aksjonær. Statistikken vert rekna ut ved å telje alle einingar med ein bestemd eigenskap, f.eks. talet på aksjeselskap etter hovudnæring, og ved at ein bestemd eigenskap for alle einingar i statistikken summerast opp og eventuelt fordelast på klassifikasjonsvariable, til dømes motteke utbytte etter institusjonell sektor.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Om færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen, eller ein eining står for 90 prosent av verdien, eller to står for 95 prosent av verdien, vert talet som hovudregel ikkje offentleggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tala frå og med 2004 representerer eit brot med tidlegare årgangar av aksjestatistikken, då statistikken byggjer på ei anna kjelde. Dette har mellom anna medført at sentrale variablar har skifta innhald. Til dømes omfatta tidlegare årgangar berre avsett utbytte, medan statistikken få og med 2004 og rommar utdelt utbytte.

Statistikken er fullt ut mogleg å samanlikne frå 1994 til 1999.

For 1990 og tidlegare årgangar av aksjestatistikken vart det presentert ein berekna marknadsverdi for dei ikkje-børsnoterte selskapa. Berekninga vart gjort ved at marknadsverdi vart sett lik likningsverdi, og dersom likningsverdien var 0 vart marknadsverdi sett lik pålydande verdi. For perioden før 1990 vart det publisert tal for utbetalt utbytte. Denne verdien vart sett lik avsett utbytte frå året før. Frå 1994 og framover viser tal for utbytte, avsett utbytte som kan kome til utbetaling året etter.

Dei endringar som skattesystemet og rekneskapslovgivinga har gjennomgått i åras løp, vert reflektert i datagrunnlaget og har verknad på kontinuiteten i tidsseriane. Til dømes vil innføringa av fritaksmetoden frå og med 2004 og aksjonærmodellen frå og med 2006 kunne påverke statistikken.

Ved samanlikning av tal for ulike år vil endringar i næringsplassering og strukturelle endringar i ulike næringar kunne påverke tala.

Innføring av ny institusjonell sektorgruppering i 2012 medfører at den sektorfordelte statistikken ikkje er fult ut samanliknbar med tidlegare år. Dette påverkar særleg avgrensinga mellom finansielle og ikkje-finansielle føretak.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i grunnlagsdata kan skuldast at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgåva på ein feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Dersom feilen ikkje vert retta under maskinelle eller manuelle kontroller, kan opplysningane i Aksjonærregisteret vere feil. Og i det vidare arbeidet med data kan det finnast feilaktige korreksjonar og feilregistreringar. I hovudsak vert kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har mykje å sei for storleiken på totaltala. Opplysingar om enkeltselskap kan innehalde feil som har mindre å sei for totalen.

Ein del feil ved innsamling og vidare arbeide på data er ikkje til å unngå. Det kan vere kodefeil, editeringsfeil, feil i IT-handsaming etc. Det er utført eit omfattande arbeid for å avgrense desse feila, og vi reknar feil av denne typen for å vere få og utan vektig betyding.

Statistikken byggjer på eit administrativt register og er ei totalteljing. Likevel kan det vere aksjeselskap som av ulike årsaker ikkje finst i registeret. Dei siste åra har fråfallet vore på mellom 3 og 7 prosent av populasjonen. Det kan vere fleire årsaker til dette fråfallet. Blant anna ser vi at det er eit høgare fråfall blant selskap som er nyoppretta og selskap som er oppløyst i løpet av inntektsåret. Vi ser også eit større fråfall blant selskap som har aksjonærar som ikkje er underlagt aksjonærmodellen. Dette vil typisk vere selskap med ein eller to eigarar, der eigarane anten er eit utanlandsk selskap eller ein offentleg etat.

Kvaliteten på registergrunnlaget og dei påkopla data frå administrative register har innverknad på kvaliteten på det ferdige resultat. Både dei administrative og statistiske registra vert kontinuerleg oppdatert, og vil dermed endre seg undervegs i produksjonsprosessen.

Statistikken presenterar verdiar både for aksjeselskap og aksjonærar. Samanlikningar av aksjekapital og utdelt utbytte på dei to nivåa kan syne noko avvik.

Revisjon

Revisjon er planlagd endring av tal som allereie er publiserte (til dømes ved publisering av endelege tal der det tidlegare har vore publisert førebelse tal). I Aksjar og kapialutdelingar blir det kvart år publisert førebelse tal for siste inntektsår og endelige tal for føregåande inntektsår. Se også SSBs prinsipp for revisjon.