Etablerere i næringslivet, 2014-2015

Av de over 61 000 etablererne i 2015 satset flesteparten på foretak innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. På andreplass etter konsulentene kom praktikerne i bygg- og anleggsbransjen, fulgt av gründere innen varehandel og reparasjon av motorvogner. Over halvparten av etablererne var i aldersgruppa 25–44 år med videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Den gjennomsnittlige kvinnelige gründeren var noe yngre enn den mannlige, men med en høyere formalkompetanse. Dette er en trend som har vedvart siden statistikken ble opprettet i 2002.

Det sterke mindretallet

En del av statistikken tar for seg nyetableringenes overlevelse, omsetning og sysselsetting i den første kritiske femårsperioden etter opprettelsen. Årets tall omhandler nyetableringer grunnlagt i 2009 og drevet fram til 2014, og også her er kjønn, alder og utdanning viktige faktorer. 2009 er ikke kjent som et gyllent år for norsk økonomi, og færre gav seg etablerervirksomheten i vold dette året enn de foregående og påfølgende. Det var kun 14 034 gründere som etablerte aksje- eller allmennaksjeselskap i 2009 mot 25 793 i 2015. Betydelig flere menn enn kvinner gjør tradisjonelt gründere av seg, og dette året var intet unntak. Men om foretak etablert av kvinner kunne det noteres at de var hakket mer seiglivede. Av aksje- og allmennaksjeselskaper etablert av kun menn overlevde 49,3 prosent den første femårsperioden, mens tilsvarende andel for foretak etablert av kun kvinner var 54 prosent.

Menn omsetter, kvinner ansetter

For personlig eide foretak som var i sitt femte driftsår i 2014, viste det seg at nær 70 prosent av de mannlige etablererne opplevde omsetningsvekst i sine foretak, mens kun 57, 8 prosent av kvinnene kunne si det samme. Hva sysselsetting gjelder lå kvinnene derimot et hestehode foran. 57,5 prosent av de kvinnelige etablerere kunne forlenge lønningslista i perioden, mens bare 51,5 prosent av de mannlige etablererne ansatte flere enn de avsatte. Dette går også igjen i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etablert av enten bare menn eller bare kvinner. Av foretakene som overlevde den første femårsperioden, var det dem etablert av bare kvinner som i størst grad kunne vise til sysselsettingsvekst. Omsetningsvekst forekom i større grad blant foretak stiftet av kun mannlige etablerere.

Gatesmarte gründerspirer

Én gruppe stakk seg ut blant etablererne av personlig eide foretak. Av de yngste gründerne, i alderen 16 til 24 år, håvet hele 79 prosent inn økt omsetning fram mot femårskontrollen i 2014, mot gjennomsnittet på 65,8 prosent. Ser man på aksjeselskapene, er situasjonen snudd på hodet. Her var det etablererne på 67 år eller mer som ledet knepent foran de øvrige i spørsmålet om omsetningsvekst. Spilte så utdanning noen rolle? Uvisst. For etablererne i foretak som overlevde den første femårsperioden, fantes det ingen klar sammenheng mellom akademisk kompetanse og vekst i omsetning, snarere tvert imot. Blant gründerne med over fire års høyere utdanning opplevde 70,5 prosent omsetningsvekst i sitt aksjeselskap. Av deres embetsfeller med grunnskole som høyeste fullførte utdanning hadde opp mot 83 prosent drevet sitt foretak med omsetningsvekst i perioden. I personlig eide foretak var trenden den samme. Blant de akademisk tyngst skolerte gründerne kunne snaue 39 prosent melde om vekst i omsetning for sine foretak. Av de som derimot takket for seg etter ungdomsskolen, kunne hele 77 prosent sprette champagnen for økt omsetning gjennom de første fem årene av driften.