Verdipapirfond

Verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon.

Verdipapirer: Brukes ofte som en fellesbetegnelse for de papirer som er gjenstand for omsetning på fondsbørsen. Ved siden av ihendehaverobligasjoner og aksjer regnes også sertifikater, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.

Fondstyper

Verdipapirfondene deles inn i seks hovedgrupper/fondstyper; henholdsvis aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, andre rentefond og øvrige fond:

Aksjefond er et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet.

Obligasjonsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i langsiktige rentepapirer.

Pengemarkedsfond er et verdipapirfond, eller nærmere bestemt et rentefond, som investerer andelskapitalen i kortsiktige rentepapirer med en bindingstid på mindre enn ett år, slike som med en fellesbetegnelse kalles pengemarkedsinstrumenter.

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som er en kombinasjon av et aksjefond og et rentefond. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.

Andre rentefond er et fond som ikke faller inn under definisjonen av pengemarkedsfond eller obligasjonsfond.

Øvrige fond er alle verdipapirfond som ikke faller inn under definisjonen av aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond eller andre rentefond. Blant annet hører fond med hedgefondlignende egenskaper til under denne type fond

Verdsetting

Markedsverdien av verdipapirfondsandelene fastsettes med utgangspunkt i netto andelsverdien til det enkelte verdipapirfond ved utgangen av den enkelte periode.

Markedsverdien av verdipapirene som verdipapirfondene eier, fastsettes med utgangspunkt i tilgjengelige markedskurser. For børsnoterte verdipapirer vil dette i hovedsak si omsetningskursen fra Oslo Børs og utenlandske børser. For ikke-børsnoterte, VPS-registrerte verdipapirer vil dette si observerte transaksjonskurser i den grad det foreligger og ellers beregnede markedskurser avledet fra årlige ligningskurser.

Finansobjekter og realobjekter: Gjeld, fordringer og andre eiendeler i verdipapirfondenes balanseregnskap inndeles i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper.

Debitor- og kreditorsektor: Ved statistikkbearbeiding grupperes aktørene i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Inntekts- og utgiftsarter, herunder bl.a. renter og aksjeutbytte, er basert på nasjonalregnskapets regelverk.

Sektor- og næringsinndelingen fra Enhetsregisteret i Brønnøysund benyttes i sin helhet for sektorisering og næringsfordeling av både eier- og utstedersiden. Denne sektor- og næringsinndelingen bygger igjen på de internasjonale kravene i SNA2008 (System of National Accounts)/ ESA2010 (European System of Accounts) og NACE Rev.2 (European Classification of Economic Activities).

Navn: Verdipapirfond
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Kun på nasjonalt nivå

Regnskapsstatistikken publiseres årlig. Publiseres normalt i september påfølgende år.

Statistikken over andelskapital og nettotegninger publiseres kvartalsvis. Publiseres normalt 8-9 uker etter statistikkvartalets utløp.

OECD og BIS

Tidsserier lagres i en databaseløsning

Årlig regnskapsstatistikk:

Formålet er å bidra med regnskapstall til finansmarkedstatistikken og nasjonalregnskapet, samt til tilsyns- og kontrollformål i Kredittilsynet og Norges Bank.

Offisielt startet Statistisk sentralbyrå verdipapirfondstatistikk i 1990. Frem til 1994 hadde SSB stått for arbeidet med innhenting, registrering og revisjon av dataene. Etter det har Norges Bank hatt ansvaret for innsamling og revisjon av statistikken for verdipapirfond. Fra 1996 har SSB publisert resultatregnskapstall i tillegg til tidligere publisert årsbalanse med sektorspesifikasjon av enkelte finansobjekter. Fra og med januar 2007 har SSB overtatt ansvaret for statistikken for verdipapirfond.

Statistikk over andelskapital og nettotegninger:

Statistikken har som formål å gi oversikt over fondenes balanse, med særlig fokus på sektoriserte opplysninger om andelskapital i fondene og hva fondene eier av ulike verdipapirer. Deler av datagrunnlaget er også kilde til utenriksregnskapet (UR), finansielle sektorregnskaper (FINSE) og pengemengdestatistikken.

Statistikken ble etablert i 1997 og har kvartalsvise data fra 1. kvartal 1996. På årsbasis finnes også data for tidligere perioder, jf årlig regnskapsstatistikk for verdipapirfond

Fra og med 1. januar 2007 er ansvaret for statistikken overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.

Sentrale brukere, i tillegg til Statistisk sentralbyrå, er aktører i verdipapirmarkedet, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikkene før publiseringstidspunktet kl. 08.00 på ssb.no.

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Statistikkloven § 10

Ikke relevant

Populasjonen er alle verdipapirfond som har konsesjon fra Finanstilsynet. I h.h.t. næringsstandarden omfatter dette deler av næring 64.301.

Statistikken bygger på

• beholdnings- og transaksjonsopplysninger om fondenes andelskapital.
• opplysninger om fondenes eie av norske og utenlandske verdipapirer.
• sentrale poster fra verdipapirfondenes årlige balanse og resultatregnskap.

Årlig regnskapsstatistikk:

SSB samler inn regnskapsdata fra alle norskregistrerte verdipapirfond.

Statistikk over andelskapital og nettotegninger:

Statistikken bygger på kvartalsvis rapportering fra verdipapirfondenes forvaltningsselskaper og månedlige dataleveranser fra Verdipapirsentralen (VPS) og verdipapirforetak (depotmottakere for verdipapirfond). For verdipapirfondenes bankinnskudd benyttes ORBOF (Offentlig Regnskapsrapportering fra Banker og Finansieringsforetak) som kilde.

Statistikken omfatter alle norskregistrerte verdipapirfond.

Årlig regnskapsstatistikk:

For verdipapirfondene publiserer SSB årlige balansetall etter finansobjekt og fondstype, tall for beholdning av verdipapirer etter debitorsektor og fondstype, og tall for andelskapitalen til pålydende verdi etter kreditorsektor. Fra 1996 er det også publisert resultatregnskapstall.

Regnskapstallene editeres mot trykte årsregnskaper og løpende kilder.

Statistikk over andelskapital og nettotegninger:

Uttrekk av primærdata fra fondenes forvaltningsselskaper mottas elektronisk via AltInn. Relevante data fra andre kilder som benyttes, trekkes ut fra datagrunnlaget som seksjonen samler inn fra disse kildene.

Egne kontroller foretas for primærdata fra hver av kildene. I tillegg foretas det kontroller på balansenivå, både per fond og for fondene samlet. Dataserier blir editert fortløpende og publiseres sammen med data for den nye statistikkperioden.

Beregninger foretas for enkelte mindre balanseposter som det ikke mottas kvartalsdata for (kun årsdata).

SSB’s standardregler for konfidensialitet følges.

Regnskapsstatistikken for verdipapirfondene er så langt det er mulig basert på gjeldende regnskapsregelverk. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapslovgivningen.

Endringer i lovverket, endringer i regelverket for registreringsplikt i VPS, samt sektorskift kan føre til brudd i tidsseriene.

2021: Statistisk sentralbyrå sluttet og publisere markedsverdi for unoterte aksjer registrert i VPS. Dette medfører at disse aksjene ikke blir med i balansen i den kvartalsvise statistikken.

2012: Ny standard for sektorgruppering ble implementert

Ny institusjonell sektorgruppering ble innført i statistikken fra januar 2012. En av de viktigste endringene i den nye sektorgrupperingen er at avgrensingen mellom finansiell og ikke-finansiell sektor ble endret, slik at finansiell sektor øker i omfang. I tillegg er det etablert noen nye finansielle sektorer, blant annet investeringsselskaper og aktive eierfond/PE-fond og finansielle holdingselskaper.

2012: Ny inndeling av fondstyper ble innført

Statistisk sentralbyrå besluttet å foreta enkelte endringer i klassifisering av verdipapirfond fra og med 1. kvartal 2012. Bakgrunnen var den nye bransjestandarden som Verdipapirfondenes forening (VFF) vedtok i 2010, hvor det ble opprettet en ny hovedgruppe "andre rentefond´´ og foretatt en nærmere presisering av pengemarkedsfond. Endringene dreide seg i praksis om en tilpasning til denne bransjestandarden, som for øvrig var en tilpasning til retningslinjene fra ESMA (European Securities and Markets Authority) for en ny felles definisjon av pengemarkedsfond.

2006: Endringer i statistikken fra 4. kvartal 2006

Verdipapirfondenes egne plasseringer i verdipapirfondsandeler ble inkludert fra og med dette kvartlet. For tidligere kvartaler ble det publisert nettotall, altså uten disse plasseringene.

Videre ble fondenes eie av aksjer, egenkapitalbevis, obligasjoner og sertifikater fra dette kvartalet basert på direkte opplysninger som ble hentet fra VPS og fondenes depotmottakere.

2004: Omlegging av den kvartalsvise verdipapirfondsstatistikken

Fra og med 4. kvartal 2004 ble det etablert en kvartalsvis rapportering av fondsinformasjon fra fondsforvaltningsselskapene som omfattet alle norskregistrerte verdipapirfond og med detaljerte opplysninger om beholdnings-, transaksjons- og avkastningsdata per fond. Det innebar bl.a. en direkte rapportering av eierdata om fondenes andelskapital som så ble sektorisert på grunnlag av Enhetsregisterets-/ Bedrifts- og foretaksregisterets sektor og næringsinndeling. Resultatet var en klar forbedring av sektorfordelingen av fondenes andelskapital.

Årlig regnskapsstatistikk:

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder: Feil ved overføring av data fra selskapenes primærregnskaper til mottakene media, ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper, ulike bokføringstidspunkt eller mangelfulle utfylte oppgaver fra rapportørene.

Statistikk over andelskapital og nettotegninger:

I den grad den faste leveransen fra primærkildene inneholder feil eller mangler, vil dette kunne påvirke statistikken. Behandlings- og kontrollrutiner er etablert for å oppspore og korrigere slike feil og mangler.

I de tilfellene hvor andelskapital er registrert på en forvalterkonto (såkalt forvalterregistrering) vil andre enn den reelle eieren være registrert i andelseierregistrene. Dette kan i statistikken medføre feilklassifisering av eiernes sektortilhørighet. Forvalterregistrering innebærer at et verdipapir står på en konto som er registrert i en forvalters navn.

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk kan forekomme ved neste publisering.