Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Høy befolkningsvekst framover
Folketallet vil trolig øke sterkt fram til 2060, viser den nye befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den viktigste grunnen til dette er at det regnes med fortsatt høy innvandring. Innvandringsoverskuddet ventes imidlertid å gå noe ned de nærmeste årene.
Framskrivingen viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 51 årene, fra 4,8 millioner i 2009 til rundt 6,9 millioner i 2060. Det er likevel stor usikkerhet i disse beregningene, spesielt knyttet til størrelsen på innvandringen. De ulike alternativene antyder at folketallet i 2060 vil ligge et sted mellom 5,4 og 8,5 millioner. Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2012.
Alternative forutsetninger gir svært forskjellige resultat
Som vanlig er det gjort beregninger med alternative forutsetninger om komponentene i framskrivningen: fruktbarhet, levealder , innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring . Forutsetningene har fått betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant, gjelder levealderen) eller 0 (gjelder innenlandske flyttinger og nettoinnvandring).
Hovedalternativet for framskriving av befolkningen er gitt navnet MMMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring. For de andre alternativene er det tilsvarende navnsetting. De to alternativene som gir lavest og høyest vekst, er henholdsvis LLML, der alle komponenter er forutsatt slik at de bidrar til lav befolkningsvekst, og HHMH, der alle komponenter bidrar til høy befolkningsvekst. Det anses imidlertid som lite sannsynlig at den faktiske utviklingen på lang sikt vil følge disse ytteralternativene for alle komponenter samtidig .
Hvor sterk befolkningsveksten vil bli i kommunene og fylkene varierer sterkt med forutsetningene om deres fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring. For den enkelte kommune og det enkelte fylke er veksten også avhengig av det som forutsettes om flytting ut og inn av regionen. Imidlertid har SSB i denne framskrivingen bare regnet med ett alternativ for innenlands mobilitet, da variasjoner i nettoinnvandringen i denne sammenhengen betyr mer for befolkningsutviklingen i mange kommuner enn realistiske variasjoner i det innenlandske flyttemønsteret.
Dobling av antall personer over 67 år fram mot 2060
På lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning, se befolkningspyramiden. Antall personer over 67 år sank fra en topp på 622 000 i 1995-96 til drøye 603 000 i 2004, fordi de nye pensjonistene kom fra de små fødselskullene fra slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra 617 000 i 2009 til om lag 1,5 millioner i 2060. Dette er over dobbelt så mange som i dag. Veksten er en følge både av de stadig større fødselskullene fra 1933 til 1946, av økende levealder og høy innvandring. Figuren viser at antall eldre personer vil øke framover uansett hvilke (rimelige) forutsetninger som gjøres.
Færre kommuner med synkende folketall
På grunn av den høye innvandringen vil antall kommuner som får lavere folketall bli færre enn det som var vanlig for noen år siden, da folketallet sank i omtrent halvparten av de 430 kommunene. I 2006 gikk det ned i 232 kommuner, i 2007 i 168 kommuner og i 2008 i 156 kommuner. De fleste av disse er små utkantkommuner. I de nærmeste årene vil folketallet synke i færre kommuner jo høyere innvandringen blir. I 2009 vil folketallet synke i 166 kommuner, ifølge mellomalternativet. Uten innvandringsoverskudd vil imidlertid folkemengden synke i 263 kommuner.
Noe høyere fruktbarhetsnivå
Det er regnet med litt høyere fruktbarhetsnivå enn i framskrivingen fra 2008 på grunn av økende fruktbarhet de siste årene. Samlet fruktbarhetstall (SFT) var i 2008 oppe i 1,96 barn per kvinne, det høyeste tallet siden 1975 (da det var 1,98) og et av de høyeste nivåene i Europa. Forutsetningen i mellomalternativet på 1,9 barn per kvinne fra og med 2012 tilsvarer gjennomsnittet for siste femårsperiode. En del av fruktbarhetsoppgangen de siste årene skyldes trolig at en del kvinner som normalt skulle fått barn tidlig, har utsatt dette ett eller flere år.
I høyalternativet lar vi SFT fortsette å øke i samme takt som de siste årene, til det kommer opp i 2,1 barn per kvinne (fra 2012). Dersom fruktbarheten holder seg på dette nivået i lang tid og det ikke er noen inn- og utvandring, vil folketallet etter hvert stabilisere seg. Vi har imidlertid også laget framskrivinger der fruktbarheten i Norge etter hvert vil nærme seg gjennomsnittsnivået i EU, der SFT for tiden er rundt 1,5 barn per kvinne.
Lavere dødelighet
Forventet levealder for nyfødte er forutsatt å øke fra nivået i 2008 på 78,3 år for menn og 83,0 for kvinner til mellom 84,0 og 90,2 år for menn og mellom 87,1 og 93,4 år for kvinner i 2060. Disse forutsetningene bygger på en analyse av utviklingen i perioden 1900-2008. Tallene er litt høyere enn i fjorårets framskriving, og innebærer at forskjellen mellom levealderen for kvinner og menn vil synke fra 4,6 år i 2008 til mellom 3,1 og 3,3 år i 2060 - det vil si tilbake til nivået omkring 1950.
Synkende innvandring de nærmeste årene
De aller siste årene har innvandringen til Norge vært høy, og forventningene om høy befolkningsvekst framover bygger på at innvandringen vil holde seg på et høyt nivå. Dette gjelder spesielt innvandring fra land der statsborgere har lett adgang til det norske arbeidsmarkedet, det vil si land som er medlemmer av EØS og/eller EFTA.
Ferske tall viser at innvandringsoverskuddet for tiden er i ferd med å flate ut eller synke. Dette har trolig sammenheng med finanskrisen, som har medført økende arbeidsledighet og lavere etterspørsel etter arbeidskraft i Norge - særlig innen bygg- og anleggssektoren. Forutsetningene om nettoinnvandring framover bygger på en analyse av utviklingen i to hovedgrupper av land - på den ene siden EØS/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, og på den andre siden resten av Øst-Europa, Afrika, Asia, Latin-Amerika og resten av Oseania, se Sterk vekst i antall innvandrere.
Det er grunn til å tro at nettoinnvandringen vil avta relativt raskt de første årene på grunn av økende arbeidsledighet. SSB har spådd at ledigheten vil øke fra 2,6 prosent i 2008 til 4,6 prosent i 2010 og 2011 for deretter å synke til 4,1 prosent i 2012. Nedgangen i nettoinnvandringen vil bli langsommere ettersom de økonomiske konjunkturene i Norge bedres. Etter hvert vil imidlertid synkende utvinning av olje og gass gjøre at inntektsnivået i Norge ikke lenger vil ligge like høyt over andre EØS-land som i dag. Dette vil kunne medføre avtakende nettoinnvandring - særlig fra EØS-området. Etter 2030-2040 er usikkerheten så stor at vi regner med et uendret nivå for nettoinnvandringen (som vist i figuren og tabellen). Selv om nettoinnvandringen er forutsatt å synke i alle alternativer, vil både M og H på lang sikt innebære et uvanlig høyt innvandringsnivå hvis vi ser bort fra de 2-3 siste årene. Nettoinnvandringen har bare vært høyere enn det stabile H-nivået på 32 000 i to år (2007 og 2008), og i bare tre år (2006-2008) høyere enn M-nivået på 19 000 per år. I lavalternativet skjer stabiliseringen på et enda lavere nivå, omtrent som i tiårsperioden før EU-utvidelsen, noe som er lite realistisk, men heller ikke helt utenkelig.
I mellomalternativet antar vi at nettoinnvandringen vil synke raskt fra toppen på 43 000 i 2008, til 30 000 i 2012 og videre til 19 000 per år i 2040 og deretter. I høyalternativet antar vi at en vesentlig reduksjon i nettoinnvandringen først vil komme i 2011, og at det langsiktige nivået vil stabiliseres på 32 000 fra og med 2040. I lavalternativet vil fallet skje svært raskt de nærmeste årene. Nettoinnvandringen i de tre alternativene holdes etter 2040 på henholdsvis 32 000, 19 000 og 10 000 personer (se tabell 1).
Om statistikkgrunnlagetBefolkningsstatistikken omfatter personer som er registrert som bosatt i folkeregisteret, det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse (trengs ikke av nordiske statsborgere).
BegreperBefolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). Dette gjøres ved å anvende alders- og kjønnsbestemte sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler (blant kvinner 15-49 år) på befolkningen, etter kjønn og alder. SSB framskriver befolkningen fra begynnelsen av ett kalenderår til begynnelsen av neste kalenderår (det vil si 1. januar).
Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold i en periode - som regel ett kalenderår. Forventet levealder beregnes i en dødelighetstabell fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene for et gitt år for hvert kjønn og for ulike alderstrinn. Det er vanligst å beregne dette ved alder 0, det vil si forventet levealder ved fødselen.
Nettoinnvandring , også kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom antall personer som flytter inn og som flytter ut av landet.
Samlet fruktbarhetstall ( SFT ) beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15-49 år for ett (eller flere) kalenderår. Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06-2,07 barn (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring. |
Registrert | Alternativer | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
L | M | H | K | O | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fruktbarhet. Samlet fruktbarhetstall (barn per kvinne) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2008 | 1,96 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2020-2060 | 1,6 | 1,9 | 2,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forventet levealder for nyfødte (år): Menn | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2008 | 78,31 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2060 | 84,0 | 87,1 | 90,2 | 78,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forventet levealder for nyfødte (år): Kvinner | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2007 | 82,95 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2060 | 87,1 | 90,3 | 93,4 | 83,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettoinnvandring per år | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2008 | 43 300 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2009 | 28 000 | 40 000 | 43 500 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2010 | 22 500 | 36 000 | 42 000 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
2040-2060 | 10 000 | 19 000 | 32 000 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
Innenlands flytting | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2009-2060: Flyttemønster som i 2003-2008 | 0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mer detaljerte tall kan finnes på Statistikkbanken . Bakgrunnsmateriale er presentert i Økonomiske analyser nr. 4, 2009. De neste framskrivingene er planlagt offentliggjort i juni 2010.
Tabeller:
- Tabell 1 Folkemengden 1. januar. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2060, etter fjorten alternativer. 1 000
- Tabell 2 Antall fødte, døde, absolutt og relativ befolkningsvekst per år. Registrert 2008. Framskrevet 2009-2060 etter tre alternativer
- Tabell 3 Folkemengde etter alder per 1. januar. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2060
- Tabell 4 årlig vekst i totalt folketall 2009-2015, etter seks alternativ. Sentralitet og fylke. Prosent
- Tabell 5 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ LLML
- Tabell 6 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM
- Tabell 7 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ HHMH
- Tabell 8 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMML
- Tabell 9 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMH
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Henvendelser om nasjonale framskrivinger
E-post: nasjfram@ssb.no
-
Henvendelser om regionale framskrivinger
E-post: regfram@ssb.no
-
Michael Thomas
E-post: michael.thomas@ssb.no
tlf.: 40 90 26 28
-
Ane Margrete Tømmerås
E-post: ane.tommeras@ssb.no
tlf.: 91 99 29 62