Holdninger til innvandrere og innvandring, 2016

Tolv prosent synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mens halvparten mener adgangen til opphold bør være som i dag. En tredel synes det bør bli vanskeligere å få opphold. Det framgår av den årlige undersøkelsen av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i tiden 4. juli til 17. august 2016. Dette er den første undersøkelsen etter asylinnvandringen i fjor høst.

Les hele rapporten Holdninger til innvandrere og innvandring 2016 her

Færre verdsetter innvandreres arbeids- og kulturinnsats

Andelen som er helt eller nokså enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», sank med 7 prosentpoeng fra i fjor. At «innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge», er det 5 prosentpoeng færre som mener enn i 2015. Fortsatt er likevel to av tre helt eller nokså enige i hvert av disse utsagnene, mens bare 18 prosent er uenige.

På spørsmål om «alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn», gikk andelen helt enige ned med 8 prosentpoeng. Det samme gjorde andelen som var helt enig i at «arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi». Andelen som var nokså enig i disse påstandene, økte imidlertid med henholdsvis 7 og 5 prosentpoeng.

Det er nå 86 prosent som mener innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som andre og 63 prosent som synes arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi.

Flere mener innvandrere er en kilde til utrygghet

I årets undersøkelse er det 6 prosentpoeng flere enn i fjor som er helt eller nokså enig i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Det er 32 prosent som deler denne oppfatningen, mot 54 prosent som er uenige.

Andelen helt eller nokså enige i at «innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig» økte også med 7 prosentpoeng. I alt støtter 51 prosent dette synet, mens 35 prosent er helt eller nokså uenig.

Færre har kontakt med innvandrere

Andelen som oppgir å ha kontakt med innvandrere, falt 6 prosentpoeng til 72 prosent i 2016. Færre oppgir å ha kontakt med innvandrere «på jobben» og «i nær familie». Færre har også daglig kontakt. 

Holdningene til innvandrere varierer etter bakgrunnsfaktorer. Kjønn, utdanningsnivå og kontakt med innvandrere er de viktigste bakgrunnsfaktorene. Kvinne, høy utdannelse og stor kontaktflate trekker i liberal retning. Å være mann, lavt utdannet og uten innvandrerkontakt trekker i motsatt retning.

Denne gangen er også politisk preferanse en av bakgrunnsfaktorene. Etablerte forestillinger om partienes grad av «innvandrervennlighet» gjenspeiles i holdningene til partienes tilhengere. Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne har ifølge undersøkelsen de mest innvandrervennlige tilhengerne.