Mindre bruk av innleide arbeidere i industrien i 2015

Innleid arbeidskraft benyttes i stor grad i norsk industri. Finanskrisen i Europa og EU-utvidelsen østover har økt tilgangen på arbeidskraft fra andre land, noe som har bidratt til å endre det norske arbeidsmarkedet. Bruken av innleid arbeidskraft gir virksomhetene mer fleksibilitet samtidig som den gir et godt bilde av den kortsiktige utviklingen i industrien.

En ustabil arbeidsstokk

Fra 2014 til 2015 ble antallet innleide timeverk i industrien redusert med i overkant av 19 prosent. Hovedgrunnen til dette er at innleid arbeidskraft i størst grad benyttes av virksomheter som leverer produkter til olje- og gassektoren. Reduserte investeringer i Nordsjøen kombinert med en fallende oljepris har ført til mindre produksjon blant storbrukerne av innleid arbeidskraft, og i dårlige tider er det akkurat disse arbeiderne som ryker først. Tidligere studier av innleid arbeidskraft tyder på at virksomheter benytter seg av innleid arbeidskraft for å dekke midlertidige behov, men også fordi slike arbeidere innebærer mindre risiko da det er lettere å avslutte arbeidsforholdet når man ikke trenger dem.

Når store virksomheter innenfor noen av de største industrinæringene reduserer bruken av innleid arbeidskraft, får det følger for den totale industriproduksjonen. En SSB-artikkel om innleid arbeidskraft i industrien fra 2014 viste at timeverk utført av innleide arbeidere bidro betydelig til den totale produksjonsoppgangen i industrien fra 2012 til 2013. I 2015 er situasjonen snudd på hodet: Timeverk utført av innleide arbeidere bidro til at produksjonen i industrien ble mindre enn den ville blitt hvis timeverk fra innleide arbeidere var utelatt. Dette betyr at timeverk fra innleide arbeidere forsterket produksjonsnedgangen i industrien i 2015.

Innleide timeverk: en god indikasjon på industriproduksjonen

Månedlig produksjonsindeks (PII) måler utviklingen i verdiskapingen innenfor olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Verdiskapingen måles på to ulike måter:

1) ved å se på antall timeverk som er utført hos virksomheten

2) ved å måle virksomhetens fysiske produksjon i kvanta

Hvorvidt man bruker timeverk eller fysisk produksjon for å måle verdiskapingen, varierer mellom ulike næringer.

I næringer som er typiske produsenter av kapitalvarer – slik som Bygging av skip og oljeplattformer – og i tjenesteproduserende industrinæringer – for eksempel Maskinreparasjon og -installasjon – benyttes timeverk som indikator. Det samme gjelder i næringen Utvinningstjenester. De to første næringene er klassifisert som industrinæringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN 2007). Næringen Utvinningstjenester på sin side regnes ikke som en del av industrien, men den inngår i beregningen av produksjonsindeksen (PII). Flere virksomheter innenfor næringen er dessuten knyttet tett opp mot olje- og gassnæringen, og som artikkelen vil vise, påvirkes de innleide timeverkene innenfor Utvinningstjenester av aktiviteten på norsk sokkel.

Felles for disse tre næringene er at de alle benytter seg av innleid arbeidskraft i forholdsvis stor grad. I 2015 utgjorde innleide timeverk innenfor disse tre næringene 87 prosent av alle innleide timeverk som ble registrert i produksjonsindeksen. Ser vi bare på industrien, og holder utvinningstjenester utenfor, utgjorde innleide timeverk innenfor Bygging av skip og oljeplattformer samt Maskinreparasjon og -installasjon om lag 81 prosent av alle innleide timeverk i industrien i 2015.

Antall innleide timeverk kraftig ned fra 2014 til 2015

Figur 1 viser utviklingen i innleide timeverk i produksjonsindeksen fra 2012 til 2015. Tallene omfatter 9 industrinæringer i tillegg til næringen Utvinningstjenester. I 2015 ble det i produksjonsindeksen registrert om lag 17,4 millioner timeverk utført av innleide arbeidere. I 2014 var tilsvarende tall derimot drøyt 21,1 millioner. Dette innebærer en nedgang på hele 17,6 prosent. Antallet virksomheter som tar i bruk innleid arbeidskraft, har også gått ned i samme tidsrom. I 2014 var det i snitt 279 virksomheter i produksjonsindeksens utvalg som meldte at de tok i bruk innleid arbeidskraft. I 2015 var dette tallet sunket til 261.

Som vi ser av figur 1, ble det i 2. kvartal 2013 registrert flest innleide timeverk. Deretter var det noe nedgang frem til rundt 4. kvartal samme år, før det igjen ble en økning i de innleide timeverkene i 2014. Gjennom hele 2014 lå de innleide timeverkene på et forholdsvis høyt og stabilt nivå, før de begynte å synke betraktelig fra om lag 1. kvartal 2015. Mye av grunnen til nedgangen i de innleide timeverkene er mindre investeringsaktivitet i Nordsjøen som igjen har påvirket virksomheter som leverer produkter og tjenester til olje- og gassektoren.

Oljerelatert produksjonsnedgang i 2015

Kalenderjusterte tall viser at produksjonen i norsk industri falt med 3,5 prosent fra 2014 til 2015. Dette står i sterk motsetning til årsendringen fra 2013 til 2014 da industriproduksjonen økte med 3,3 prosent. Mye av grunnen til nedgangen er altså lavere investeringer i olje- og gassektoren i store deler av 2015. Oljeinvesteringene begynte å falle i andre halvdel av 2014, og frem til 4. kvartal 2015 ble de redusert med i overkant av 18 prosent. Dette har blant annet ført til mindre aktivitet blant virksomheter i de petroleumsrettede leverandørnæringene i industrien. Aller mest har det gått ut over virksomheter innenfor industrinæringen Bygging av skip og oljeplattformer. I 2015 falt produksjonen innenfor næringen med 17 prosent sammenlignet med 2014. Det er særlig denne produksjonsnedgangen som har bidratt til det totale fallet i industriproduksjonen dette året. Næringen er blant annet kjennetegnet av et betydelig antall innleide timeverk: I 2015 hadde næringen over halvparten av alle de innleide timeverkene som ble registrert i industrien. Figur 2 viser den sesongjusterte produksjonsutviklingen innenfor næringen målt ved produksjonsindeksen (venstre Y-akse), og utviklingen i innleide timeverk (høyre Y-akse) i samme periode.

Som det fremgår av figur 2, følger utviklingen i innleide timeverk innenfor Bygging av skip og oljeplattformer (den lilla grafen) i hovedsak den samme utviklingen som produksjonen i samme næring målt ved produksjonsindeksen (den grønne grafen). Ser vi først på utviklingen i innleide timeverk innenfor næringen, var det en kraftig oppgang frem til 2. kvartal 2013. Da ble det registrert om lag 2,3 millioner innleide timeverk innenfor næringen. Deretter var det et forholdsvis stort fall de to neste kvartalene, før en ny oppgangsperiode begynte. Oppgangen varte frem til 3. kvartal 2014 da det ble registrert om lag 2,5 millioner innleide timeverk i næringen. Etter dette gikk det bare nedover, og i 4. kvartal 2015 ble det bare registrert drøye 1,1 millioner innleide timeverk i næringen. Det er mer enn en halvering fra 3. kvartal 2014.

Produksjonsnedgangen innenfor Bygging av skip og oljeplattformer i 2015 står i sterk kontrast til den positive utviklingen næringen har opplevd i tidligere år. I perioden 2005-2014 økte produksjonen med hele 113 prosent, bare avbrutt av en mindre produksjonsnedgang i perioden 2009-2010. Mye av den tradisjonelt store produksjonen kan tilskrives de betydelige oljeinvesteringene i Nordsjøen i lengre tid, som har økt behovet for innleid arbeidskraft.

Av næringene som inngår i produksjonsindeksen, er det i tillegg til Bygging av skip og oljeplattformer to næringer som benytter seg mest av innleid arbeidskraft:

- Utvinningstjenester

- Maskinreparasjon og -installasjon

Figur 3 gir en oversikt over den prosentvise endringen i innleide timeverk i de utvalgte næringene hver måned i 2015 sammenlignet med samme måned året før. For Utvinningstjenester og Bygging av skip og oljeplattformer utførte innleide arbeidere henholdsvis 14 og 34 prosent færre timeverk i 2015 enn i 2014. I likhet med Bygging av skip og oljeplattformer er aktiviteten innenfor Utvinningstjenester sterkt påvirket av letevirksomheten etter olje og gass. Virksomheter innenfor denne næringen driver blant annet med spesialiserte tjenester i forbindelse med utvinning av olje og gass på honorar- eller kontraktbasis. Videre ser vi av figur 3 at vendepunktet kom omtrent samtidig for Bygging av skip og oljeplattformer som for Utvinningstjenester, mens utviklingen snudde om lag 6 måneder senere for Maskinreparasjon og -installasjon, som hadde 30 prosent flere innleide timeverk i 2015 enn i 2014. Grunnen til dette etterslepet er at noen toneangivende produsenter innenfor Maskinreparasjon og -installasjon hadde betydelige innslag av innleide timer i denne perioden på grunn av større prosjekter. Flere av virksomhetene innenfor denne næringen påvirkes i likhet med de to andre næringene direkte av letevirksomheten etter olje og gass i Nordsjøen da de blant annet driver med klassifisering og vedlikehold av borerigger og offshore supply-skip ved landanlegg.

 

Trakk total industriproduksjon opp i 2013 og 2014 – ned i 2015

Hittil har vi tatt for oss utviklingen blant innleide arbeidere i produksjonsindeksen. I den neste delen skal vi se mer konkret på hvilken betydning de innleide timeverkene har for produksjonen innenfor de tre næringene vi særlig har studert, og for den totale produksjonen i industrien. Figur 4 viser hvordan innleide timeverk har bidratt til endringen i produksjonen i de tre nevnte næringene i 2015, sammenlignet med 2014.

Produksjonen innenfor Utvinningstjenester og Bygging av skip og oljeplattformer gikk ned henholdsvis 12,2 og 17,4 prosent fra 2014 til 2015. Innleide timeverk stod for henholdsvis 1,6 og 8,3 prosentpoeng av nedgangen. Det betyr at nedgangen i Bygging av skip og oljeplattformer bare ville vært på 9,1 prosent dersom innleide timeverk ikke var tatt med i beregningene. Reduksjonen i Utvinningstjenester på sin side ville vært 10,6 prosent.

Når det gjelder utviklingen i produksjonen innenfor Maskinreparasjon og -installasjon derimot, var denne faktisk 3,9 prosentpoeng høyere i 2015 enn i 2014. Det er rundt månedsskiftet september-oktober 2015 at utviklingen snur.

Figur 5 viser i hvilken grad timeverk utført av innleide arbeidere bidro til endring i den totale industriproduksjonen, fra 2013 til 2015. Her er Utvinningstjenester utelatt fordi denne næringen ikke er definert som en industrinæring. I 2013 bidro innleide timeverk fra næringene Bygging av skip og oljeplattformer og Maskinreparasjon og -installasjon til at produksjonen i industrien ble 0,6 prosentpoeng større enn i 2012. I 2014 bidro innleide timeverk i de samme næringene til at produksjonen ble 0,3 prosentpoeng større enn i 2013. I 2015 derimot var bidraget negativt: Samlet industriproduksjon ble 0,6 prosentpoeng mindre enn om disse timeverkene ikke var tatt med. Disse endringsbidragene fra de to nevnte næringene lar seg beregne ved å se på hvilken betydning disse næringene har for samlet industriproduksjon i Norge. Hvor betydningsfull en næring er for samlet industriproduksjon, henger sammen med bearbeidingsverdier til faktorpriser som brukes i vektgrunnlaget.