Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Arbeidsmiljø

Publisert:

Mange av oss tilbringer store deler av dagen på arbeidsplassen en vanlig ukedag. Hvordan vi trives og hvorvidt vi føler oss verdsatt på jobb betyr derfor mye for vår livskvalitet.

Det å være i arbeid er i seg selv forbundet med høy livskvalitet, men det å trives med jobben sin betyr også mye for hvor tilfredse vi er med livet mer generelt (Barstad 2014). Å bli verdsatt for den jobben man gjør kan styrke selvfølelse og motivasjon. I tillegg til verdsettelse i form av materielle belønninger, er det å få støtte fra ledelsen og å ha kontroll over egen arbeidssituasjon faktorer som har betydning for trivsel på jobb (STAMI 2015, Karasek 1979).

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Arbeidsmiljø. Klikk for større versjon.

Hvilke krav vi møter på jobb, mulighetene vi har for selvstendighet i utførelsen av arbeidsoppgaver og tilstrekkelig med tid til å gjøre en god jobb er forhold som påvirker jobbtrivsel. 17 prosent av ansatte mellom 16 og 66 år opplever å bli stilt overfor høye krav samtidig som de har lite kontroll over egen arbeidssituasjon. 30 prosent mener det er en ubalanse mellom egen innsats og de belønningene de får på jobb. Nær 1 av 10 opplever å få lite støtte fra ledelsen, mens nesten 2 av 10 har dårlige utviklingsmuligheter på jobb. Til tross for at en del altså opplever ulike utfordringer i arbeidet, er de aller fleste – 9 av 10 – likevel fornøyd med jobben sin.

Hvordan er indikatorene for arbeidsmiljø definert?

Har høye krav på jobb og lav kontroll

Høye krav: Personer som sier at det meget ofte eller alltid er nødvendig å arbeide i et høyt tempo og/eller at de meget ofte eller alltid har for mye å gjøre.

Lav jobbkontroll: I hvor stor grad man kan
• bestemme sitt eget arbeidstempo
• bestemme hvordan man skal gjøre arbeidet
• bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få
• påvirke beslutninger som er viktige for det arbeidet man gjør.

De som svarer i liten eller svært liten grad på 2 av 4 spørsmål regnes som å ha liten jobbkontroll.

Hvis man oppfyller begge disse betingelsene regnes man som å ha høye jobbkrav og liten jobbkontroll.

Opplever ubalanse mellom innsats og belønninger

Er helt eller delvis uenig i at "størrelsen på lønnen min er i riktig forhold til min innsats og mine prestasjoner på jobben" og/eller er helt eller delvis uenig i at "sett i forhold til min innsats og mine prestasjoner får jeg den respekt og anerkjennelse jeg fortjener på jobben".

Har sjelden eller aldri støttende arbeidsledelse

Basert på 3 spørsmål: om man kan få støtte og hjelp i sitt arbeid fra sin nærmeste sjef dersom man trenger det, om arbeidsresultater blir verdsatt av nærmeste sjef, og om man opplever at nærmeste sjef behandler de ansatte rettferdig og upartisk. Det regnes som lite støttende lederskap hvis man svarer nokså sjelden, meget sjelden eller aldri på minst 2 av disse spørsmålene.

Har dårlige/svært dårlige muligheter for å utnytte kompetanse og/ eller videreutvikle seg gjennom jobben

Oppgir at mulighetene en har i jobben til å utnytte ferdigheter, kunnskaper og erfaring man har fått gjennom utdanning og arbeid er dårlige eller svært dårlige og/eller opplever mulighetene til å videreutvikle seg faglig på de områdene man ønsker som dårlige eller svært dårlige.

Er fornøyd med jobben sin

Andel som svarer at de er ganske eller svært fornøyd med jobben sin.

 

Figur 2

Figur 2. Andel som har høye krav og lav kontroll. Klikk for større versjon.

En arbeidssituasjon preget av lav grad av kontroll og høye krav til innsats er forbundet med mental utmattelse og lav jobbtilfredshet (Karasek 1979). Generelt er det flere kvinner enn menn som opplever å mangle kontroll over arbeidet og samtidig ha et høyt arbeidspress. Det er relativt små forskjeller mellom de ulike gruppene vi ser på her, men det er noe vanligere blant personer som er i midten av yrkeskarrieren enn blant både yngre og eldre arbeidstakere. Det er også noe vanligere blant høyt utdannede enn blant personer uten høyere utdanning. SSBs arbeidsmiljøundersøkelse viser at sykepleiere og andre ansatte i helsesektoren er blant yrkesgruppene som oftest opplever å ha en slik arbeidssituasjon (Statistisk sentralbyrå 2017).

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som opplever ubalanse mellom innsats og belønning. Klikk for større versjon.

Nær 1 av 3 opplever en ubalanse mellom den innsatsen de yter på jobb og anerkjennelsen eller lønnen de mottar. Slik ubalanse er langt vanligere blant kvinner enn menn, og blant deltidsansatte sammenliknet med heltidsansatte. Personer som tilhører en husholdning med inntekter under gjennomsnittet opplever også oftere ubalanse mellom innsats og belønninger.

Samtidig er det noe flere av dem som har høyere utdanning som rapporterer om misforhold mellom innsats og belønninger. Eldre arbeidstakere er dessuten noe mer misfornøyde enn unge. Dette kan tyde på at misnøye med annerkjennelsen og belønninger man får på jobb ikke bare handler om hva man faktisk oppnår, men også påvirkes av hvilke forventninger man har på ulike stadier av yrkeslivet.

Figur 4

Figur 4. Andel som sjelden eller aldri har støttende ledelse. Klikk for større versjon.

De aller fleste ansatte har en støttende sjef. Likevel opplever 9 prosent av ansatte at deres nærmeste leder sjelden eller aldri gir støtte eller verdsetter deres arbeid. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder opplevelsen av å ha en støttende ledelse.

Unge oppgir sjeldnere enn eldre arbeidstakere at de mangler støtte fra sin leder, men det er generelt små forskjeller mellom personer i ulike aldersgrupper, og også med hensyn til utdanningsnivå, bosted og husholdningsinntekt. I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø finner vi at det er større forskjeller mellom ansatte i ulike yrker. Renholdere og yrkessjåfører er blant yrkene som opplever minst lederstøtte (NOA 2017).

Figur 5

Figur 5. Andel som har dårlige muligheter til å utnytte kompetanse og/eller til å videreutvikle seg gjennom jobben. Klikk for større versjon.

Muligheter for å utnytte kompetanse og utvikle seg i jobben er viktig for jobbtilfredshet. 17 prosent av sysselsatte menn og 21 prosent av sysselsatte kvinner opplever å ha dårlige muligheter for å utnytte og utvikle egen kompetanse på jobb. Begrensede utviklingsmuligheter i arbeidet er klart vanligst blant unge, deltidsansatte og studenter. Mens 38 prosent av studentene opplever dette, gjelder det samme for 16 prosent av dem som er yrkesaktive på heltid. Dårlige utviklingsmuligheter er også vanligere blant personer med lav formell utdanning og blant personer med lav husholdningsinntekt.

Figur 6

Figur 6. Andel som er fornøyd med jobben sin. Klikk for større versjon.

Til tross for at et ikke ubetydelig mindretall opplever arbeidsmiljøproblemer, er 9 av 10 sysselsatte fornøyd med jobben sin. Her er det ingen forskjell mellom menn og kvinner. De eldste, de som har høyest husholdningsinntekt og de med høy utdanning er noe oftere tilfreds enn andre. I alle gruppene vi ser på her, er likevel de aller fleste fornøyd med den jobben de har.

Hvor er tallene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Undersøkelsen har et utvalg på om lag 20 000 personer i alderen 18-66 år. Det er en panelundersøkelse, det vil si at de samme personene blir intervjuet i tre påfølgende undersøkelser. I 2013 var det i alt 10 875 personer som svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 53.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2013 ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2016 ble det også gjennomført en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Tallene fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2017. I denne artikkelen har vi likevel valgt å bruke tall fra 2013, fordi inntektsopplysninger for 2016 ikke foreligger før ved utgangen av 2017. Det er i hovedsak små endringer i tallene fra 2016, sammenliknet med 2013. Mer om 2016-undersøkelsen finner du her.

Tabell: Arbeidsmiljø blant personer 16-66, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2013. Prosent

Til tabellen

Les mer om arbeidsmiljø

Her kan du lese om at andelen som er utsatt for risiko på jobb har falt. Samtidig har det vært en økning i andelen som opplever usikker tilknytning til arbeidslivet, særlig blant ansatte i oljenæringen.

Du kan også lese mer om sammenhengen mellom yrke og levealder og om hvem som tar med jobben hjem. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) publiserer også arbeidsmiljøprofiler for ulike yrker, næringer og andre grupper, basert på Statistisk sentralbyrås arbeidsmiljøundersøkelse. Resultater fra den nyeste levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø finner du her.

Kilder:

Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Karasek, R. A. (1979). Job Demands, Job Decision Latitude, and Mental Strain: Implications for Job Redesign. Administrative Science Quarterly, 24(2), 285-308.

NOA (2017). http://noa.stami.no/arbeidsmiljoindikatorer/psykososialtorganisatorisk/ledelsesforhold/stotte-fra-leder/

Statistisk sentralbyrå (2017): Tabell: 10481: Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben, etter yrke (2-siffernivå) (prosent)). Statistikkbanken. Statistisk sentralbyrå.

STAMI (2015): Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Status og utviklingstrekk. (STAMI-rapport 3/2015). Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Kontakt