Slik har vi det – om målene på livskvalitet og levekår i Norge

Livet består av ulike pilarer eller livsområder, som alle har betydning for hvordan vi har det. Det handler om relasjonene vi har til andre mennesker, både de nærmeste og generelt, og hvorvidt vi har mulighet til å hente oss inn «mellom slagene». Psykisk og fysisk uhelse kan sette begrensninger for livsutfoldelsen. Hvordan vi har det kan knyttes til stedet der vi bor, boligen og nærmiljøet, og om vi føler oss trygge – fysisk, sosialt og materielt. Hvordan vi har det når vi er på jobb påvirker livskvaliteten, det samme gjør det å ikke ha mulighet til å delta i arbeidslivet. Gjennom arbeid, utdanning og deltakelse i frivillige eller politiske aktiviteter kan vi bidra til fellesskapet, og også bruke og utvikle oss selv.

På denne temasiden gir vi et samlet bilde av levekårene og livskvaliteten til den norske befolkningen. Hver tirsdag sommeren 2017 legger vi ut resultater for ett livsområde. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område (se figur 1).

Vi nøyer oss ikke med å gi tall for befolkningen som helhet, men sammenligner levekårene til ulike grupper: menn og kvinner, unge og gamle, arbeidsledige og de som er i arbeid. Alle skal kunne finne en gruppe de kan sies å tilhøre.

Vi ønsker å kunne nærme oss svar spørsmålet «Hvordan går det med folk i Norge – sånn generelt?». Hvilke grupper kommer godt ut og skaper liten grunn til bekymring. Hvilke grupper kommer dårligere ut – hvor synes det nødvendig å sette inn politiske tiltak? Hvor trykker skoen for de ulike gruppene – er det grupper som oftere er utsatt på alle livets områder, mens andre har mer spesifikke trykkpunkter?

Vi håper at en slik sammenstilling av kunnskapen vi har om levekår skal være nyttig for deg enten du besøker oss som privatperson, elev eller politiker, og at temasiden kan gi faktagrunnlag for samtalen rundt leirbålet, i klasserommet eller i den politiske debatten.

Lange tradisjoner

SSB har lange tradisjoner for å kartlegge og belyse befolkningens levekår. I 1973 gjennomførte vi den første levekårsundersøkelsen. Inntil da hadde det blitt gjennomført undersøkelser om folks forbruk og inntekt for å kartlegge materielle levekår, men nå mente man at dette kun beskrev visse sider av den virkeligheten som bestemmer den enkeltes livssjanser. Man ønsket å se på forskjeller i levekår mellom befolkningsgrupper, med «særlig vekt på grupper med lav inntekt og andre som en må anta lever under spesielle vilkår» (SSB 1975). Temaene som ble dekket den gang var: Sysselsetting og arbeidsforhold, inntekt og forbruk, boforhold, helse, utdanning, fritid og rekreasjon, familie- og oppvekstforhold og politiske ressurser.

De overordnede temaene den gang overlapper i stor grad med de temaene levekårsundersøkelsene dekker i dag. Samtidig har undersøkelsene blitt mer detaljerte. Nye temaer har også kommet til, og livskvalitet er et av de nyere temaene. 

En del av en internasjonal trend

Interessen for livskvalitet, eller well-being, er del av en internasjonal trend. Både OECD, EU og ulike land rundt om i Europa har forsøkt å kartlegge livskvalitet gjennom å tallfeste ulike elementer av dette.

Denne trenden reflekteres også i Stiglitz-kommisjonens arbeid. Kommisjonen, med den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi, Joseph Stiglitz i spissen, ble utnevnt av den franske presidenten, Nicolas Sarkozy i 2008. Oppdraget var blant annet å identifisere svakhetene med BNP som en indikator på sosialt fremskritt, samt å peke på hva slags annen informasjon som behøves for å lage mer relevante indikatorer. Kommisjonen konkluderer blant annet med at det er på tide å skifte fokus fra å måle økonomisk produksjon til å måle befolkningens well-being (livskvalitet). Man anbefalte også å se på flere dimensjoner samtidig: materiell levestandard (inntekt, forbruk og formue), helse, utdanning, personlige aktiviteter inkludert arbeid, politisk deltakelse og medbestemmelse, sosiale relasjoner og nettverk, miljø (nåværende og fremtidige forhold) og økonomisk og fysisk trygghet (Stiglitz, Sen, Fitoussi 2009).

Denne kommisjonens arbeid har gitt et viktig grunnlag for en voksende internasjonal interesse for å måle livskvalitet (well-being) og samfunnets utvikling (social progress), i den hensikt å legge til rette for bedre politiske beslutninger. Særlig etter finanskrisen i 2008 har man søkt å utvide forståelsen av folks levekår til å handle om mer enn deres økonomiske situasjon (OECD 2011). Med det såkalte Better life initiative har OECD i samspill med nasjonale initiativ rundt om i verden lagd et sett med indikatorer for å måle livskvalitet, som både muliggjør sammenligning over landegrenser og å se samfunnsutviklingen over tid (OECD 2017a).

EU har gjennom initiativet GDP and beyond ønsket å inkludere miljømessige og sosiale aspekter ved utvikling ved å lage indikatorer som dekker globale utfordringer som klima, fattigdom, utarming av ressurser, helse og livskvalitet (EU 2009). EU sitt statistikkbyrå, Eurostat, utarbeidet i 2013 flere spørsmål om livskvalitet i den europeiske levekårsundersøkelsen EU-SILC, som gjennomføres hvert år. De samme spørsmålene ble også stilt her i Norge. 

 

Noen land har vært mer aktive i arbeidet med å definere området livskvalitet og utvikle gode indikatorer. På oppdrag fra daværende britiske statsminister David Cameron gikk det nasjonale statistikkontoret i Storbritannia i 2010 ut og ba folk komme med sine tanker om «what matters to you», for å kunne utvikle indikatorer på livskvalitet. Gjennom blant annet folkemøter og via internett fikk de inn 34 000 svar (ONS 2011). Det franske statistikkbyrået INSEE har inkludert et fast sett av mål på livskvalitet i sin versjon av EU-SILC (INSEE 2013). Andre land der man har ligget i front på å utvikle mål på sosialt fremskritt og velferd har vært Tyskland, Japan, Australia og Canada.

I juni 2016 kom Helsedirektoratet i Norge med en utredning om hva som skal til for å sikre god informasjon om befolkningens livskvalitet (Helsedirektoratet 2016). I Perspektivmeldingen (Meld. St. 29 2016-2017) peker regjeringen på betydningen av å måle livskvalitet, som alternativ til rene økonomiske mål på befolkningens velferd. I Sverige kom utredningen– «Får vi det bättre? Om mått på livskvalitet» i 2015, som kom med konkrete anbefalinger om hvordan man kan måle livskvalitet og levekår på forskjellige områder (SOU 2015). Danmarks statistikkbyrå har laget en nettside der de presenterer tall for livskvalitet og levekår i 38 kommuner (Danmarks statistik 2017). 

Valg av indikatorer til «Slik har vi det – levekår og livskvalitet i Norge»

Livsområdene og indikatorene vi har valgt ut til vår temaside om levekår og livskvalitet er i stor grad overlappende med det som er anbefalt internasjonalt og i Helsedirektoratets utredning. Av og til har vi spørsmål i våre undersøkelser som vi mener dekker temaområdet bedre enn de som er brukt i andre land. Forskjeller mellom land kan også gjøre at ulike mål egner i de enkelte landene til å fange opp et fenomen, slik som utenforskap eller fattigdom. Vi har kombinert objektive mål med subjektive mål, for eksempel inntektsnivå (objektivt mål) og hvorvidt man selv mener det er lett eller vanskelig å få endene til å møtes (subjektivt mål).

Hvorfor har vi valgt disse indikatorene?

Livskvalitet

Hvis noen spør oss om hvordan vi har det kan vi svare på forskjellige måter. Vi kan svare for det umiddelbare øyeblikket eller for den perioden vi er inne i. Vi kan for eksempel svare med en følelse: glad, trist, sint, sur, eller vi kan gjøre en mer generell evaluering av hvordan det går i livet; forholdet til familie eller venner, trivsel på jobb eller i hjemmet etc og gi livet en «skår». I forskningen er man ikke enige om hvordan dette best kan måles (se for eksempel Barstad 2016b for en gjennomgang av ulike perspektiv). Både det å forsøke å fange tilstedeværelsen av gode følelser, fravær av negative følelser og det å måle en dypere følelse av tilfredshet og mening med livet er forsøkt. Man har også testet spørsmål som knytter tilfredsheten til spesifikke arenaer. 

I våre undersøkelser og på denne temasiden har vi valgt å prioritere to mer overordnede, og velbrukte, spørsmål om subjektiv livskvalitet. Disse spørsmålene er ment å fange den intervjuedes vurdering av hvordan det går i livet, mens det andre søker å fange om det den intervjuede gjør i livet er meningsfullt (OECD 2013). I begge tilfeller skal man svare på en skala fra 0 til 10. 

Vi har valgt ut disse indikatorene under livskvalitet: 

- Tilfredshet med livet om dagen 

- Opplevelse av livet som meningsfullt 

Disse spørsmålene om subjektiv livskvalitet har vi kun stilt tre ganger i SSBs undersøkelser: i EU-SILC 2013, i EHIS 2015 og i årets levekårsundersøkelse, som enda ikke er ferdig.

 

 

Helse

Uttrykket «Så lenge helsa holder!» illustrerer hvor viktig helse er for et godt liv. Dårlig helse kan både innvirke på mulighetene for deltakelse, oppfattelsen av livet som meningsfullt, og på livets lengde. Helse er også en av faktorene som har størst betydning for livskvalitet. Mulighetene for et langt liv med god helse er ikke likt fordelt i befolkningen, for eksempel har høyt utdannede høyere gjennomsnittlig levealder enn dem med lav utdanning (Barstad 2014).

Spørsmål om hvordan man oppfatter egen helse, som vi i SSB benytter i våre levekårs- og helseundersøkelser (f.eks. Levekårsundersøkelsen EU-SILC og EHIS) har vist seg å kunne predikere relativt godt individets senere helseutvikling (SOU 2015). Livskvalitet og psykisk helse er tett knyttet sammen, og det er en klar sammenheng mellom livskvalitet og symptomer på depresjon og/eller angst (Halliwell, Layard og Sachs 2017).

Mange av oss har en diagnose, en gammel skade eller en funksjonshemming som ikke innvirker på livsutfoldelsen vår. Mens for andre kan helseplager hindre mulighetene for å delta i alminnelige hverdagsaktiviteter.

Vi har valgt ut disse indikatorene under helse:

- Andel som vurderer sin egen helse som god eller svært god

- Andel som har hatt depressive symptomer siste 14 dager

- Andel som har nedsatt funksjonsevne

Sosiale relasjoner

Alle ordene vi bruker for å beskrive ulike relasjoner mellom oss mennesker illustrerer hvor viktig relasjoner er for oss og hvordan ulike relasjoner kommer med ulike forventninger om styrke og varighet: venn og bestevenn, mamma og pappa, nabo og kollega. Menneskene rundt oss kan både gi emosjonell nærhet, støtte og praktisk hjelp i hverdagen.

Mennesker trenger positive, stabile og trygge relasjoner, og selv om alenetid kan være et gode, kan det å være ufrivillig alene være belastende. Forskning tyder på at ensomhet kan føre til dårligere immunforsvar, høyere blodtrykk og en forringet søvnkvalitet (Barstad 2014).

I et samfunn med høy tillit blir det enklere å få til samarbeidsrelasjoner på tvers. Prososiale handlinger – altså handlinger som er til støtte, hjelp og nytte for andre mennesker, kan på samfunnsnivå bygge opp tillit i et samfunn, og mennesker som jobber frivillig er gladere og mer tilfreds enn mennesker som ikke gjør det samme (OECD 2011).

Vi har valgt ut disse indikatorene under sosiale relasjoner:

- Andel som har 2 eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer
- Andel som har noen å spørre om råd eller hjelp
- Andel som er plaget av ensomhet
- Andel som har svært høy tillit til medmennesker
- Andel som har jobbet minst 10 timer gratis for organisasjoner siste år

Arbeid og utdanning

Deltakelse i arbeid eller utdanning har betydning for livskvalitet på flere måter. For det første gir slik deltakelse muligheter til å forsørge seg selv og sine. Arbeid og utdanning er også viktige arenaer for sosial kontakt og kan være kilde til opplevelse av å bidra og å få anerkjennelse. Mange har også stor interesse for sitt arbeid eller det de studerer, og opplever å utvikle seg selv og få indre tilfredshet ved å få lov til å bruke tiden sin på dette.

Ved å stå utenfor arbeidslivet og utdanning kan man gå glipp av disse positive sidene. Generelt vurderer de som er arbeidsledige livet sitt som dårligere enn de som er i arbeid (Clark, Fleche, Layard, Powdthavee og Ward 2016). Foruten det å være arbeidsledig, kan helseproblemer hindre deltakelse i arbeid. Jobbsikkerhet er et annet aspekt ved tilknytning til arbeidslivet som har betydning for livskvalitet (SOU 2015).

Kunnskaper og ferdigheter er viktige for livskvaliteten fordi det bidrar til opplevelse av kompetanse og mestring (Helsedirektoratet 2016). Vi har i denne sammenheng undersøkt andel med lav formell kompetanse, definert som utdanning på grunnskolenivå.

Vi har valgt ut disse indikatorene under arbeid og utdanning:

- Andel som er i arbeid eller utdanning
- Andel som er i yrkesaktiv alder, men ikke i stand til å arbeide pga uførhet
- Andel som mener de er i fare for å miste jobben de neste tre årene
- Andel som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning

 

 

Bolig og nærmiljø

En velfungerende bolig som passer husholdningens behov, og som ligger i et trygt og hyggelig nærmiljø er en viktig forutsetning for trivsel. Det å ha tilgang til et trygt utemiljø utenfor boligen, enten det er en hage, fellesarealer i et borettslag eller lignende er et gode. Det å bo i områder der det er mye støy eller forurensning på grunn av trafikk eller industri kan både være helsesvekkende og gå ut over trivselen.

En annen side ved det å bo er den økonomiske – for mange er det å kjøpe sin egen bolig den viktigste økonomiske investeringen de gjør. Det å eie bolig har også andre fordeler: de som leier bolig har oftere dårlig bomiljø enn de som eier (Normann 2016), og har gjennomgående den høyeste boutgiftsbelastningen (Normann 2017). Enten man eier eller leier kan høy gjeld eller bokostnader sette en i en økonomisk sårbar situasjon.

Vi har valgt ut disse indikatorene under bolig og nærmiljø:

- Andel som bor i eid bolig
- Andel som bor i husholdning med høy boutgiftsbelastning
- Andel som bor trangt
- Andel som er plaget av forurensning eller støy
- Andel som ikke har tilgang til hage

Fritid

Fritid har stor betydning for livskvaliteten vår, blant annet fordi dette er tid vi råder over selv. I den offentlige diskusjonen om 6-timers arbeidsdag har flere tatt til orde for at produktivitetsvekst bør tas ut i mer fritid fremfor høyere lønnsnivå. En begrunnelse for dette er at mer fritid åpner for en bedre balanse mellom arbeid og familie, samt tid til å pleie sosiale relasjoner – forhold som er tett knyttet til høy livskvalitet (Barstad 2014, NEF 2004).

Når vi måler fritid inkluderer vi ikke den tiden folk bruker til arbeid, arbeidsreiser, husholdsarbeid eller til å dekke grunnleggende behov som søvn og spising. Fritid er altså den tiden vi har tilgjengelig til å hente oss inn og dyrke egne interesser. Tilstrekkelig med tid til å drive med lystbetonte aktiviteter er en side ved dette, samtidig som det å ha ressurser til å drive med aktiviteter man har interesse for også er viktig for at fritiden skal kunne bidra til livsutfoldelse og selvrealisering (Helsedirektoratet 2016).

Ujevn fordeling av husholdsarbeid og pendling har blitt trukket frem som eksempler på forhold som reduserer den tiden mange har til rådighet som fritid (Stiglitz m.fl. 2009, Helsedirektoratet 2016). Hvordan folk bruker tiden sin er krevende å kartlegge i surveyundersøkelser. I SSB har vi gjennomført dagboksbaserte tidsbruksundersøkelser hvert tiende år (sist i 2010), som gir mulighet til å si noe om hvor mye tid folk har tilgjengelig utover lønnet og ulønnet arbeid, og når søvn og andre nødvendige behov er dekket. Disse dataene har vi benyttet til å lage en indikator på fritid per døgn. Fordi ikke bare mengden, men også kvaliteten på fritiden er viktig, har vi tatt med en indikator som sier noe om hvor tilfredse folk er med den fritiden de disponerer.

Vi har valgt ut disse indikatorene under fritid:
- Fritid i timer og minutter per døgn
- Er svært fornøyd med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker

Trygghet

Både i og utenfor hjemmet kan man utsettes for ulike former for ubehagelig eller voldsom adferd fra andre, enten det er fysisk vold, trusler, drap, terror, seksuelle overgrep eller voldtekt. På skole eller arbeidsplass kan man oppleve å utsettes for mobbing eller seksuell trakassering.

Det å utsettes for andres ubehagelige adferd kan få konsekvenser som har ringvirkninger langt utover selve hendelsen, og kan innvirke på den daglige livsutfoldelsen. Det kan også få konsekvenser for psykisk og fysisk helse. I noen boområder er problemer med kriminalitet og hærverk større enn i andre områder. Frykt for kriminalitet kan påvirke menneskers liv og deres livskvalitet, selv når frykten ikke korrelerer med den objektive faren for å utsettes for kriminalitet (OECD 2011).

Vi har valgt ut disse indikatorene under trygghet:

- Andel som har vært utsatt for vold eller trusler det siste året
- Andel som er utsatt for mobbing og/eller seksuell trakassering på arbeidsplassen
- Andel som er urolig for vold eller trusler om vold på bosted
- Andel som har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet

Økonomi

Å ha tilstrekkelig inntekt handler på den ene siden om å ha nok penger til å dekke grunnleggende behov for seg og sine, som mat og husly. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å se på fattigdom som at det handler om mer enn fysisk overlevelse, men også om å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet (Fløtten 2008). Et minimumsnivå at inntekt er viktig for livskvaliteten, men utover dette nivået avtar betydningen, etter at de vesentligste behovene har blitt dekket (Barstad 2014).

De faktiske økonomiske ressursene en person har tilgjengelig er én ting, og hvordan den økonomiske situasjonen oppleves er en annen side. Det samme inntektsnivået kan strekke til for noen, men ikke for andre. Her er det både forskjeller mellom husholdningenes oppfattede behov og faktiske kostnadsnivåer mellom ulike geografiske områder, for å nevne noe. Å ha problemer med å få inntekten til å strekke til og å mangle en buffer å tære på hvis det dukker uforutsette utgifter kan lede til bekymringer.

Vi har valgt ut disse indikatorene under økonomiske ressurser:

- Årlig median inntekt etter skatt per forbruksenhet
- Andel som oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes
- Andel som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr
- Andel som bor i en husholdning med lavinntekt
- Andel som ikke har råd til en ukes ferie i året

Politiske ressurser og deltakelse

Politiske ressurser og deltakelse handler om individets muligheter til å påvirke sine vilkår gjennom å delta på forskjellige samfunnsarenaer. Internasjonalt kalles dette «civic engagement and governance». Den mest åpenbare måten å være med på å påvirke egne og andres livsvilkår er gjennom deltakelse i valg. En annen måte å påvirke politiske prosesser er gjennom deltakelse i politiske partier eller andre politiske grupperinger. I arbeidslivet har man større gjennomslagskraft dersom man organiserer seg i fagforeninger eller bransjeorganisasjoner. Alle disse formene for politisk påvirkning forutsetter tillit til at det man gjør nytter og at man blir hørt av sine politikere (SOU 2015).

Vi har valgt ut disse indikatorene under politiske ressurser og deltakelse:

- Stemte ved Stortingsvalget i 2013
- Har svært høy tillit til det politiske systemet
- Har prøvd å påvirke en sak gjennom politisk innsats
- Andel av sysselsatte som er aktivt medlem av fagforening eller yrkesorganisasjon

Vil du vite mer?

Sammenlign levekår og livskvalitet i Norge med andre land. I The Better Life Index sammenligner OECD livskvalitet i 35 medlemsland, hvor også Norge inngår. Eurostat sin side Quality of life beskriver livskvalitet i EU/EØS. Våre naboer i sør, Danmark, har samlet inn tall for livskvalitet i 38 av sine kommuner og for landet som helhet. I World Happiness Report får du en rangering av verdens land etter lykkenivå, der Norge i 2017 lå på topp.

I juni 2016 kom Helsedirektoratet med utredningen Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet (IS-2479)om hva som skal til for å sikre god informasjon om befolkningens livskvalitet her i Norge. 

Forsker Anders Barstad  i SSB har blant annet skrevet om hvorfor og hvordan vi kan tallfeste det gode liv. Han har også skrevet en rapport om opphopning av levekårsproblemer, hvor han blant annet ser på hvilke grupper som er mest utsatt og hvordan opphopning henger sammen med subjektiv livskvalitet.

Hvis du er interessert i hvordan man best kan måle livskvalitet, bør du lese OECD sin rapport om dette emnet. De har også gitt ut en rapport med resultater fra OECD-land.

Artikler i serien levekår og livskvalitet

• Livskvalitet
• Helse
• Sosiale relasjoner
• Arbeidsmiljø
• Arbeid og utdanning
• Bolig og nærmiljø
• Fritid
• Trygghet
• Økonomiske ressurser
• Politiske ressurser og deltakelse
• Slik har vi det – 2017 – samleartikkel

Kilder:

Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Cappelen Damm Akademisk.

Barstad, A. (2016a): Kan det gode liv måles? Samfunnsspeilet 1/2016, Statistisk sentralbyrå.

Anders Barstad (2016b): Hopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Rapporter 2016/32, Statistisk sentralbyrå.

Clark, A. Fleche, S., Layard, R., Powdthavee, N., Ward, G. (2016). Origins og happiness: evidence and policy implications. http://voxeu.org/article/origins-happiness

Danmarks statistik (2017, 06.06): Hentet fra http://dst.dk/

EU (2009): Communication from the commission to the council and the European parliament. GDP and beyond - Measuring progress in a changing world. http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52009DC0433&from=EN

Eurostat (2015): Quality of life: facts and views. 2015 edition. Eurostat Statistical books. Luxembourg: Publication Office of the European Union.

Fløtten, T. (red.) (2009): Barnefattigdom. Gyldendal.

Helliwell, J., Layard, R., og Sachs, J. (2017). World Happiness Report 2017, New York: Sustainable Development Solutions Network. http://worldhappiness.report/wp-content/uploads/sites/2/2017/03/HR17.pdf

Helsedirektoratet (2016): Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Rapport IS-2479. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/gode-liv-i-norge-utredning-om-maling-av-befolkningens-livskvalitet

INSEE (2013): Hentet fra https://www.insee.fr/en/statistiques/1281415

Meld. St. 29 (2016-2017): Perspektivmeldingen 2017. Melding til Stortinget.

NEF (2004). A well-being manifesto for a flourishing society. New Economics Society. Hentet fra http://b.3cdn.net/nefoundation/813660812dc0c82af5_vkm6vve98.pdf

Normann, T. M. (2017): Hvordan måle boutgiftsbelastning? En diskusjon av forholdet mellom inntekter og utgifter til bolig. (Notater 2017/06). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/_attachment/291690?_ts=159b1b0eb98

Normann, T.M. (2016): Eiere og leiere på boligmarkedet, forskjeller i boligstandard og bomiljø. Dårligere boforhold for leiere enn for eiere. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/darligere-boforhold-for-leiere-enn-for-eiere

OECD (2011), How's Life?: Measuring well-being, OECD Publishing.

OECD (2013): OECD Guidelines on Measuring Subjective Well-being. OECD publishing.

OECD (2015): How’s life? 2015: Measuring Well-being. OECD Publishing, Paris

OECD (2017a, 09.06.2017): Better Life Initiative: Measuring Well-Being and Progress. http://www.oecd.org/statistics/better-life-initiative.htm

OECD (2017b, 09.06.2017): OECD Better Life Index.

ONS (2011): Measuring what matters. National Statistician’s Reflections on the National Debate on Measuring National Well-being. Office for National Statistics. https://unstats.un.org/unsd/envaccounting/ceea/archive/Framework/nsreport_wellbeing_uk.pdf

SOU (2015): Får vi det bättre? Om mått på livskvalitet. Statens offentliga utredningar, 2015:56.

SSB (1975): Levekår 1973. Norges offisielle statistikk A720, Statistisk sentralbyrå.

STAMI (2015): Faktabok om arbeidsmijlø og helse 2015. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 3/2015.

Stiglitz, J. E., Sen, A. & Fitoussi, J.-P. (2009). Report by the Commission on the Measurement of Economic and Social Progress.