Fra forrige årtusen

«Fra forrige årtusen» er en samling artikler som på ulikt vis tar for seg den historiske statistikken både gjennom analyse av tidsserier som strekker seg 200 år tilbake i tid, og ved å presentere noe av all den informasjonene som finnes i de eldres statistikkpublikasjonene som er tilgjengelige på ssb.no.

Historisk utvikling i stemmerett. 1814-2009
Stemmeberettigede ere de norske Borgere
Utvidelsen av stemmeretten har vært en viktig side ved demokratiseringen i Norge, og i 2013 feires innføringen av allmenn stemmerett for kvinnene. I en artikkel presenteres den historiske utviklingen av stemmeretten og valgdeltakelsen i perioden 1814-2009.
» Les mer

SSB under krigen
Feil om SSB i nytt historieverk
I historieverket Norvegr, utgitt av Aschehoug forlag i 2011, hevdes det at Statistisk sentralbyrå under krigen registrerte norske jøder og overleverte adressene deres til okkupasjonsmyndighetene. Dette medfører ikke riktighet.
» Les mer

Folketellingen 1910
Folketellingen fra 1910 vekkes til live
I dag gjør Riksarkivet og Registreringssentral for historiske data (RHD) personopplysninger på individnivå fra folketellingen 1910 tilgjengelig for alle for søk på internett. Gunnar Thorvaldsen, professor i historie ved Universitetet i Tromsø og faglig leder av Registreringssentralen for historiske data er intervjuet i sakens anledning.
» Les mer

Folketellingen 1970 tilgjengelig på web
Nordmenns arbeidsmengde skulle måles
Folketellingen i 1970 satte fokus på befolkningens arbeidstid, utdanning, boligstandard og husholdningstype. I tillegg til de seks hovedheftene ble det gitt ut markedstall samt hefter for hver enkelt kommune.
» Les mer

Folketellingen 1960 tilgjengelig på web
Grunnlaget for et sentralt personregister
Folketellingen i 1960 la grunnlaget for det sentrale personregisteret og kartla for første gang hvor mange som hadde bil og telefon.
» Les mer

Folketellingen 1950 tilgjengelig på web
Si meg, har du studert?
Folketellingen i 1950 var den første som kartla befolkningens utdanningsnivå, og mange syntes spørsmålet var veldig privat. 35 prosent av mennene og 26 prosent av kvinnene hadde utdanning utover folkeskolen.
» Les mer

Folketellingen 1946 tilgjengelig på web
En krevende telling etter krigen
De spesielle omstendighetene i 1946 satte klare begrensninger på folketellingen dette året. Likevel ble det avdekket at norske kvinner fødte barn som aldri før og at bygdene vokste raskere enn byene.
» Les mer

Folketellingen 1930 tilgjengelig på web
Hvor meget tjener en innepike?
Folketellingen i 1930 satte spesielt fokus på befolkningens inntekt og formue. Det var store forskjeller mellom inntektene i bygd og by, og gifte kvinner ble holdt utenfor da "disse som oftest ikke er særskilt lignet".
» Les mer

Amtmannsberetninger tilgjengelige på ssb.no
«Oplyste og brave Nordmænd»
var det landet trengte, og ikke «skarpskoede Partimænd», mente amtmann (datidens fylkesmann) Motzfeldt i amtmannsberetningene fra 1890. Disse femårsberetningene fra perioden 1829-1915 er en viktig kilde til 1800-tallets historie, og flere utgaver er nå tilgjengelige på ssb.no.
» Les mer

Jødeforfølgelsene under annen verdenskrig
Ikke register over jøder i SSB
Hadde Statistisk sentralbyrå (SSB) et "jøderegister" før og under den annen verdenskrig som ble brukt for å spore opp jødene som ble deportert? Dette har vært hevdet den siste tiden, men stemmer ikke med virkeligheten.
» Les mer

Medisinalberetningene tilgjengelige på web
«En avskyelig flatulents»
Det var ikke bare sykdom og død i den gamle helsestatistikken. Legene var også bekymret for nordmenns kaffevaner, dårlige kosthold (med påfølgende dårlige lukt) og usedelige oppførsel. Nå er hvert tiende utgave av «Sunnhetstilstanden og Medicinalforholdene» tilgjengelig på ssb.no.
» Les mer

Folketellingen 1920 tilgjengelig på web
Fra småhus til bygård og villa
Folketellingen i 1920 inneholdt mye ny informasjon om norske boligforhold. Folk bodde bedre, byggeskikkene i byer og bygder var i endring, men øst var øst, mens vest var vest.
» Les mer

Folketellingen 1910 tilgjengelig på web
Ikke av «fremmed race»
I folketellingen i 1910 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap, og statistikerne var opptatt av å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Men noen var mindre fremmede enn andre.
» Les mer

Folketellingen 1900 tilgjengelig på web
«... en ganske betydelig økonomisk Udvikling i Tidsrummet 1891-1900»
Folketellingen 3. desember 1900 vitnet om en befolkning i vekst som hadde fått bedre boforhold. Det var et stort kvinneoverskudd, flere var dissentere og andelen «abnorme» var større på bygdene enn i byene. Det siste trodde statistikerne de hadde forklaringen på...
» Les mer

Folketellingen 1891 tilgjengelig på web «Aareladere, Iglekoner og Mirakeldoktorer» I 1891 var befolkningen i Norge rett i overkant av 2 millioner. Nærmere 7400 personer levde som rentenister og kapitalister, mens nesten 9000 personer brukte stall og fjøs til nattelosji.
» Les mer

Folketellingen 1876 tilgjengelig på web
"Tabellværket er meget fuldstændigt og indholdsrigt"
Middelklassen ble på det nærmeste statistisk opprettet i folketellingen for 1876 ved at funksjonærer i ulike offentlige og private virksomheter for første gang ble gruppert sammen. .
» Les mer

Samer og kvener i eldre folketellinger
«Mannen er så vaskeekte lapp som i våre dager kan presteres»
Det Statistiske Centralbureau la i sin tidlige befolkningsstatistikk stor vekt på å telle etniske minoriteter i Nord-Norge. Statistikken forteller en del om disse befolkningsgruppene i perioden 1845-1930, men røper indirekte også mye om dem som samlet inn og bearbeidet informasjonen og tiden de levde i.
» Les mer

Utvandringsstatistikk» (1836-1915) tilgjengelig på web
«... en ganske kraftig forminskelse av Europas befolkning»
Mange nordmenn emigrerte til USA i perioden 1840-1915, og sett i forhold til folketallet var det bare irene som i større grad forlot gamlelandet. I 1921 ble «Utvandringsstatistikk» utgitt, og den omfatter det aller meste av statistikken knyttet til norsk utvandring til oversjøiske land i perioden 1836-1915.
» Les mer

Eldre årbøker på web
«...at samle de vigtigste statistiske Oplysninger om de Forholde i vårt Land...»
I 125 år har Statistisk årbok presentert hovedtrekkene i den offisielle statistikken innenfor de fleste samfunnsområder. Nå er årbøker fra hvert tiende år helt tilbake til 1880 tilgjengelige på ssb.no
» Les mer

Eldre utgaver av Historisk statistikk tilgjengelig på web
«til belysning av landets utvikling i de forskjellige retninger»
Siden 1914 har Statistisk sentralbyrå gitt ut samlepublikasjoner hvor sentrale statistikktabeller er ført så langt bak i tid som det har vært mulig. Nå er alle de tidligere utgitte utgavene av Historisk statistikk/Statistiske oversikter tilgjengelige på ssb.no.
» Les mer

Folketellingen i 1801
Mest for ettertiden?
Det tok godt og vel 74 år fra tellingstidspunktet for 1801-tellingen og fram til de viktigste tabellene ble offentliggjort. Helt fram til 1980 bygde offisiell statistikk for 1801 på tall fra to ulike bearbeidelser av tellingen, skriver historiker Kjartan Soltvedt.
» Les mer

Statistikkens historie i Norge
Fakta og fortolkning i statistikkens historie
Når begynner statistikkens historie? I norsk sammenheng er det naturlig å gå tilbake til de brede statsbeskrivelsene på 1700-tallet, skriver historiker Einar Lie.
» Les mer

» Les mer om Statistisk sentralbyrås historie

Tallenes fortellinger

Artiklene er skrevet av historiker og forfatter Espen Søbye i forbindelse med SSBs 125-årsjubileum i 2001.

Forbrukervaner
Mindre melk og brød
Mens over 60 prosent av utgiftene til den gjennomsnittlige arbeiderfamilien i 1906 gikk til matvarer, alkohol og tobakk, var andelen sunket til om lag 15 prosent på slutten av 1990-tallet.
Les mer

Oslo i tall 1801-2000
"Meddelelser angaaende Kristiania by"
Ved folketellingen i 1801 var Bergen omtrent dobbelt så stor som Christiania. 200 år seinere er Oslo større enn Bergen, Trondheim og Stavanger til sammen.
Les mer

Industrisysselsetting 1850-1998
10 000 flere i vest
Fra midten av 1960-tallet har 80 000 industriarbeidsplasser blitt borte. Nedgangen har skjedd i de tradisjonelle industrifylkene, Oslo, Østfold, Buskerud og Telemark. På Vestlandet er det blitt flere industriarbeidere.
Les mer

Skipsforlis 1851-1998
1894 - annus horribilis
- Vor ære og vor magt har hvide seil os bragt, skrev Bjørnson i 1868. Fra 1878 var det imidlertid sjelden at seilene bar uskyldens farge, og de bragte ikke rikdom og berømmelse, men ofte fallit og havari. I 1894 ble det registrert mer enn seks forlis i uka og nær 10 prosent av landets samlede tonnasje gikk tapt.
Les mer

Elektrisitet 1937-1961
"Det lyste dog som en stjerne"
Selv om alle husstandene i Oslo hadde innlagt strøm før krigen, forteller en sosialstatistisk undersøkelse at vedkomfyren holdt stand. Totalt 75 av 100 nordmenn bodde i 1937 i bolig med innlagt elektrisitet.
Les mer

Rovdyrstatistikk 1846-2004
Fra skuddpremier til fredning og irregulær avgang
I 1845 får Norge en ny jaktlov som tar sikte på å utrydde rovdyrene. Året etter viser statistikken at det ble tatt 219 bjørner, 238 ulver og 1 055 ørner. Loven oppmuntrer til jakt gjennom premier på dyrene og betyr også gode tider for småskurker og svindlere.
Les mer

Oljeinvesteringer 1971-1999
En opera i uka
I 1998 investerte oljeselskapene 1,5 milliarder kroner hver eneste uke. Til sammenlikning er det opprinnelige budsjettet for Operabygningen i Oslo på 1,8 milliarder kroner. De siste års enorme investeringer har gjort Norge til verdens 6. største oljeprodusent og en hovedleverandør av naturgass til Europa.
Les mer

Lofotfisket 1856-2000
Karneval i Lofoten?
Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket. Historisk statistikk kaster nytt lys over det tradisjonsrike fisket og sammenlikner livet i Lofoten i løpet av de hektiske vintermånedene med karnevalene i sydligere strøk.
Les mer

Tømmerfløting 1871-1999
Siste slep for "Axel"
I september 1999 gjorde "Axel" sitt siste slep av tømmer i Skiensvassdraget. Slepedamperen ble kjøpt fra Wilhelmsbergs mekaniske verksted i Gøteborg for 23 250 kroner i 1903 og oppkalt etter overingeniør A. Borchgrevink. Den offisielle fløtingsstatistikken gikk inn i 1985 som var det siste året det ble fløtt tømmer i Glomma.
Les mer

Lønninger for hushjelp 1914-1948
Et halvt århundres ferd mot lov
Fra de første initiativene om å lovregulere arbeidsforholdene for hushjelpene i slutten av det nittende århundret, skulle det gå 50 år før en lov ble vedtatt. Sekretær Signy Arctander i Statistisk sentralbyrå var sentral i arbeidet med ny lov gjennom en stor empirisk undersøkelse om husshjelpenes arbeidsvilkår.
Les mer

Barnearbeid i industrien 1870-1915
"Manden i Barnet" må beskyttes
Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA slik J.N. Mohn slo fast i sine enestående studier av barnearbeid. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.
Les mer

Isbjørnfangst 1871 - 1973
Fra fangst til fredning
Det ble eksportert 350 flere isbjørnunger enn tidligere antatt i tidsrommet 1871 til 1973. Fangststatistikken oppgir at det ble tatt vel 1 650 levende bjørner, sammenligninger med andre statistikkilder viser at det korrekte antallet er 2 000. Isbjørnene ble solgt til zoologiske hager, tivolier og varietéteatre over hele verden.
Les mer

Utvandring 1821 - 1917
Matrosene rømmer
Med sin reise over Atlanteren i 1821 har Cleng Peerson fått ettermæle som den første norske utvandreren til Amerika. Masseemigrasjonen fra Norge startet imidlertid ikke før i 1866. En type utvandring som voldte problemer var matroser som rømte til utlandet. Fra 1871 til 1915 rømte 41 500 mann fra norske skip i USAs havner.
Les mer