Antall høyt utdannede øker mer enn tallet på jobber

Dette kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, som studerer sysselsetting og arbeidsstyrke og hvilke drivkrefter som har betydning for sammensetningen av disse to fram mot 2035.

Andelen høyt utdannede øker

Arbeidsstyrken blir høyere utdannet i årene som kommer. I de eldre årskullene som fremover kommer til å gå av med pensjon, er andelen med grunnskole eller videregående større enn i kullene som trer inn i arbeidsstyrken.

– Vi ser en større vekst i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og de nye som kommer inn i arbeidsstyrken, vil derfor i liten grad erstatte de som går av med pensjon, sier SSB-forsker Hege Marie Gjefsen, som er en dem som har forfattet rapporten.

Fallende sysselsetting innen petroleum og industri

Det blir færre sysselsatte i industrien, men også i petroleumsnæringen og i virksomhet knyttet til denne. I det offentlige og i tjenestenæringene går derimot sysselsettingen opp, ifølge framskrivingene.

Mange av dem som har høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag, er ansatt innen petroleum og industrien.

– Framskrivingene viser at begge disse næringene vil bli mindre enn tidligere. Sysselsettingsandelen for dem med høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelig fag vil imidlertid øke, mye takket være utviklingen i privat tjenesteproduksjon. Samlet ser vi at disse utdanningsgruppene utgjør en stabil andel av sysselsettingen, forteller forsker Bjorn Dapi.

Større behov for helsepersonell

Befolkningen vil bli eldre fram mot 2035. Dette kommer til å øke behovet for helsepersonell.

– Framskrivingene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker, sier forsker Nils Martin Stølen.

For pleie- og omsorgsfag på bachelornivå viser framskrivingene en svak nedgang i arbeidsstyrken, mens sysselsettingen av denne gruppen framskrives å øke kraftig.

– For personer med andre helsefag på bachelornivå framskrives derimot veksten i arbeidsstyrken å være betydelig høyere enn for sysselsettingen, og vi kan derfor anta at denne gruppen i noen grad kan dekke de potensielle ubalansene for helse- og omsorgsfag på videregående nivå og pleie- og omsorgsfag på bachelornivå, forteller Stølen.

Framskrivingene viser en klar økning i sysselsetting for personer med bygg- og anleggsfag på videregående nivå og personer med håndverksfag. Andelen av arbeidsstyrken holder seg noenlunde konstant gjennom hele perioden for den første gruppen, mens nedgangen i gruppen av håndverksfag er betydelig. Dette innebærer voksende mangel for disse gruppene.