Det blir fortsatt flere jobber

Publisert:

Fra 3. kvartal 2017 til samme kvartal 2018 økte antall arbeidsforhold i Norge med 1,9 prosent til 2,9 millioner.

Bak nettoøkningen på i underkant av 56 000 arbeidsforhold ligger rundt 320 000 nye arbeidsforhold, mens rundt 264 000 er blitt borte, viser nye tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Veksten i antall arbeidsforhold var 2,4 prosent blant menn og 1,5 prosent blant kvinner.

Det var i underkant av 2,7 millioner lønnstakere i Norge i 3. kvartal 2018, som er nesten 43 000 (1,6 prosent) flere lønnstakere enn i samme kvartal året før. Veksten i antall lønnstakere blant menn var 2,1 prosent, mens kvinner hadde en vekst på 1,2 prosent.

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn økte med 2,7 prosent: fra 41 560 kroner i 3. kvartal 2017 til 42 680 kroner i 3. kvartal 2018. Lønnsveksten var større blant kvinner (2,9 prosent) enn blant menn (2,5 prosent).

Størst lønnsvekst innenfor jordbruk, skogbruk og fiske

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn innenfor jordbruk, skogbruk og fiske var 34 630 kroner i 3. kvartal 2018. Det er 4,1 prosent høyere sammenlignet med samme kvartal året før, og dette utgjør dermed den største relative lønnsøkningen blant alle næringsgruppene (Figur 1). Dette må imidlertid sees i sammenheng med at fiskeoppdrett, som generelt har et høyere lønnsnivå enn de øvrige næringene i denne hovednæringsgruppen, hadde en økning i antall lønnstakere og arbeidsforhold. Jordbruk, skogbruk og fiske hadde samlet sett en nedgang i antall lønnstakere og antall arbeidsforhold på henholdsvis 0,6 prosent og 0,3 prosent.

Figur 1. Relativ vekst i gjennomsnittlig avtalt månedslønn fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018, etter næring

Vekst i prosent
90–99 Personlig tjenesteyting 2.5
86–88 Helse- og sosialtjenester 2.5
85 Undervisning 2.5
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 2.5
77–82 Forretningsmessig tjenesteyting 2.5
68–75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2.6
64–66 Finansiering og forsikring 3.8
58–63 Informasjon og kommunikasjon 3.0
55–56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 2.5
49–53 Transport og lagring 1.9
45–47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 3.1
41–43 Bygge- og anleggsvirksomhet 3.1
35–39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2.3
10–33 Industri 2.5
05–09 Bergverksdrift og utvinning 1.8
01–03 Jordbruk, skogbruk og fiske 4.1
00–99 Alle næringer 2.7

Nest størst relativ lønnsvekst var innenfor finansiering og forsikring, med 3,8 prosent. Denne næringsgruppen hadde ingen eller kun marginal vekst i antall lønnstakere og antall arbeidsforhold.

Næringsgruppen med minst lønnsvekst var bergverksdrift og utvinning (1,8 prosent). Denne næringen hadde også en nedgang i antall lønnstakere på 0,6 prosent og en nedgang i antall arbeidsforhold på 0,5 prosent.

Veksten i antall lønnstakere var størst innenfor teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, med 4,0 prosent. Denne næringsgruppen hadde også størst relativ vekst i antall arbeidsforhold: 4,2 prosent. Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 2,6 prosent.

Minst jobbvekst i statsforvaltningen

Statsforvaltningen hadde den laveste relative veksten både i antall lønnstakere og i antall arbeidsforhold (begge 0,9 prosent) fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018. Den relative veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var også lavest innenfor denne sektoren, med 2,4 prosent.

Den høyeste relative veksten i antall lønnstaker og antall arbeidsforhold var i kommuneforvaltningen, med henholdsvis 1,8 prosent og 2,7 prosent. Det meste av økningen var innenfor helse- og sosialtjenester. Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 2,7 prosent, slik som innenfor privat sektor og offentlig eide foretak.

Størst jobbvekst i Rogaland

I Rogaland økte antall lønnstakere og antall arbeidsforhold med henholdsvis 4,2 prosent og 4,3 prosent fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018 (Figur 2). Disse respektive økningene var de største blant alle landets fylker. Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn i Rogaland var 3,0 prosent.

Figur 2. Relativ vekst i antall lønnstakere og arbeidsforhold fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018, etter fylke

Lønnstakere Arbeidsforhold
Finnmark - Finnmárku 0.9 1.0
Troms - Romsa 1.6 1.8
Nordland 1.0 1.2
Trøndelag 1.1 1.6
Møre og Romsdal 1.5 1.6
Sogn og Fjordane 2.0 2.2
Hordaland 1.2 1.5
Rogaland 4.2 4.3
Vest-Agder 2.0 2.7
Aust-Agder 1.3 1.5
Telemark 1.2 1.8
Vestfold 1.7 1.7
Buskerud 1.1 1.5
Oppland 1.4 1.1
Hedmark 0.8 1.0
Oslo 2.9 3.2
Akershus 2.7 3.0
Østfold 1.1 1.4

Oslo hadde den nest største relative veksten i antall lønnstakere (2,9 prosent) og antall arbeidsforhold (3,2 prosent). Gjennomsnittlig avtalt månedslønn i dette fylket var 3,0 prosent høyere i 3. kvartal 2018 enn i samme kvartal året før.

Minst lønnsvekst blant ikke-bosatte lønnstakere

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn blant ikke-bosatte lønnstakere økte med 0,6 prosent fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018. Til sammenligning var lønnsveksten blant innvandrere og øvrige bosatte henholdsvis 2,7 prosent og 2,9 prosent.

Innvandrere hadde den største relative veksten både i antall lønnstakere (5,3 prosent) og i antall arbeidsforhold (5,7 prosent). Veksten i antall arbeidsforhold blant øvrige bosatte var 1,2 prosent, mens ikke-bosatte hadde en vekst på 2,9 prosent.

Antall arbeidsforhold og lønn

Kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra A-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge blant bosatte lønnstakere og lønnstakere på korttidsopphold, uansett alder og om man er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregister (forventet opphold i Norge på minst seks måneder) eller ikke. Arbeidsforhold tilknyttet selvstendig næringsdrivende virksomhet omfattes ikke av statistikken.

Formålet med statistikken er å belyse utviklingen i antall arbeidsforhold og lønnstakere samt lønnsnivå på nasjonalt og regionalt nivå.

Statistikken har en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen og Sysselsetting, registerbasert, men den har i hovedsak samme populasjon som Nasjonalregnskap. Artikkelen «Ulike tall om lønnstakere» beskriver noen av forskjellene mellom de ulike statistikkene.

 

Faktaside