Færre barn, flere i heltidsjobb

I 2008 skjedde det et skifte i sysselsettingsprosenten for kvinner. Året finanskrisen satte inn, gikk andelen kvinner som er i jobb, fra å øke hvert år til å få en nedgang hvert år, som vist i figur 1.

Samtidig har andelen kvinner i Norge som har barn under 15 år, gått ned de siste ti årene. I 2014 ble det for første gang på ti år flere kvinner i Norge mellom 20 og 54 år som enten ikke hadde barn eller som hadde barn som var over 15 år enn mødre med små barn, som vist i figur 2. Hvorfor har måten kvinner kombinerer omsorgsansvar og arbeid på, forandret seg siden 2008? 

For kvinner generelt i befolkningen er én forklaring på nedgangen i sysselsettingsprosenten at befolkningen stadig blir eldre. Dette kalles alderseffekten. Sagt på en annen måte har antall kvinner i Norge som ikke er på arbeidsmarkedet, økt mer enn antall sysselsatte kvinner. En årsak kan være at flere har gått av med pensjon eller er uføre, som følge av «eldrebølgen». For kvinner mellom 20 og 54 år, inkludert mødre med barn under 15 år, er historien en litt annen. For dem skyldes nedgangen i sysselsettingsprosenten i større grad andre forhold. Ett av disse andre forholdene kan være at det har vært en økning, siden 2008, i andelen kvinner som er i yrkesaktiv alder, men som likevel ikke er på arbeidsmarkedet, som vist i figur 3.

Siden utviklingen i sysselsettingsprosenten for menn har gått i samme retning som for kvinner generelt, kan noe av nedgangen også tilskrives konjunkturer, blant annet finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014, men det forklarer ikke alt. På lik linje, som for kvinner, kan noe av endringen i sysselsettingen for menn også skyldes at kombinasjonen av omsorgsansvar og arbeid har endret seg over tid. På grunn av begrensninger i dataene er det bare effekten av omsorg på kvinners sysselsetting som vurderes i denne artikkelen.

Fra 2008 til 2018 var nedgangen i antall hjemmeværende mødre i befolkningen på 1,5 prosentpoeng. Dette gir ingen forklaring på hvorfor utviklingen har vært som den har vært, tvert imot taler dette for at sysselsettingsandelen hos kvinner burde ha økt. Det som derimot kan være én av forklaringene på hvorfor færre kvinner er i arbeid nå enn tidligere, er at andelen mødre i befolkningen som er uføre, har økt de siste ti årene, opp 1,5 prosentpoeng fra 2008. Blant kvinner uten barn under 15 år, heretter kalt kvinner uten barn, har andelen uføre økt med 0,6 prosentpoeng i samme periode, som vist i figur 5.

Fra 2012 har uførhet vært den vanligste grunnen til at mødre ikke er på arbeidsmarkedet. I tillegg har andelen mødre som definerer seg selv som arbeidsledig, men som ikke oppfyller alle kriteriene til å bli definert som arbeidsledig i statistikken, også økt, opp 1,2 prosentpoeng fra 2008.

Flere mødre jobber heltid

For mødre som er i jobb, har det også skjedd endringer siden 2008. Det har vært en økning i andelen som jobber heltid, som vist i figur 6. Endringen er et resultat av at det både er blitt færre som jobber deltid, og at det har vært en økning i antall som jobber heltid. Dette gjør at det har blitt en økning i arbeidstiden blant mødre. Denne utviklingen finner vi ikke hos menn og kvinner uten barn. For dem er situasjonen nesten uendret fra 2008.

I tilleggsundersøkelsen fra 2018 oppga 29 prosent av de deltidsarbeidende mødrene at det å ha omsorg for barn har ført til at de har redusert arbeidstiden. Tilsvarende gjaldt dette bare 9 prosent av mødrene som jobbet heltid. I tillegg oppga mødre at den største utfordringen, når det kommer til å kombinere jobb og barn, er uforutsigbar eller ubekvem arbeidstid. Dette henger nok delvis sammen med at to av fem deltidsarbeidende kvinner jobber skift - og turnus mot en av fem blant heltidsarbeidende kvinner. Det vil si at det er noe vanligere for kvinner med deltidsstilling å jobbe skift - og turnus. Samtidig tyder utviklingen, fra 2008 og til 2018, på at mødre velger seg bort fra skift- og turnusarbeid. For kvinner uten barn har andelen derimot økt i samme periode.

Fleksibilitet i arbeidslivet

Når det gjelder omsorg for barn, har tilsynsordninger og effekten på kvinners yrkesdeltakelse vært mye diskutert oppgjennom årene. Tilsynsordninger er tilbud som gjør at foreldre kan være i inntektsarbeid, som for eksempel barnehage, dagmamma, au-pair eller skolefritidsordning. Andelen kvinner med deltidsarbeid som har svart at de ville ha jobbet heltid hvis de hadde hatt tilfredsstillende tilsynsordninger, har ligger relativt stabilt på rundt 16-17 prosent av mødre i hele perioden 2008-2018. Mangel på tilbud ser derfor ikke ut til å være en forklaring på utviklingen i sysselsettingsandelen blant kvinner med barn.

Det som kan ha hatt noe effekt på sysselsettingsandelen, og kanskje aller mest på valget mellom å jobbe heltid eller deltid, er graden av fleksibilitet i arbeidslivet. For de kvinnene som er ansatte og har avtale om arbeidstid, har det vært en liten økning fra 2008 til 2018 i andelen som har fleksitid. Blant mødre er økningen på 6 prosentpoeng og for kvinner uten barn 5 prosentpoeng.  Til sammenligning så har økningen blant menn vært på 7 prosentpoeng. Samtidig, i tilleggsundersøkelsen fra 2018 oppgir 59 prosent av mødrene at det er mulig å variere arbeidstiden på grunn av omsorgsoppgaver. Dette er noe mindre enn for menn, hvor andelen ligger på rundt 70 prosent. Når det gjelder muligheten til å ta fri hele dager på grunn av omsorgsoppgaver, oppgir 68 prosent av kvinnene at de kan det, mot 76 prosent av mennene.  Forskjellene her mellom menn og kvinner kan forklares av at det generelt er flere blant menn enn kvinner som har fleksitidordninger. Kvinner har historisk sett oftere vært i yrker hvor arbeidstiden er fastsatt enn menn.

At andelen mødre som jobber heltid, har økt de siste årene, kan også henge sammen med utdanningsnivået. Utdanningsnivået for mødre har steget mer enn for kvinner uten barn, og for dem med høyere utdanning blir det stadig vanligere å jobbe heltid. En årsak til denne utviklingen er at økt utdanning blant annet kan føre til høyere forventninger til jobbinnhold og i mange av jobbene for høyt utdannede er det forventninger fra arbeidsgivere om heltidsinnsats i stillingen.

Vanligst å ha to barn blant mødre som jobber heltid

En interessant utvikling for mødre som jobber heltid, er at det frem til 2014 var mest vanlig å bare ha ett barn. Men etter 2014 har det vært mest vanlig å ha to. Barn, og spesielt flere barn, antas ofte å redusere yrkesaktiviteten til kvinner. Endringen som har skjedd, kan være en indikasjon på at antall barn, det vil si om moren har ett eller to barn, i mindre grad enn før påvirker om hun jobber heltid eller deltid. Det å ha tre barn eller flere er fortsatt mer vanlig for dem som jobber deltid enn heltid.

Nå som flere kvinner får barn senere i livet, har det også oppstått et spørsmål om dobbelbelastning, det vil si at kvinner både har omsorg for egne barn og for eldre slektninger. Denne doble omsorgsbyrden kan påvirke kvinners yrkesaktivitet. Tallene fra AKU viser imidlertid at slik «omsorgsdobling» ikke er så vanlig som vi kanskje skulle tro: Bare rundt 3 prosent av mødre har i tillegg omsorg for eldre slektninger. Til sammenligning er det bare 5 prosent av kvinner uten barn som har omsorg for eldre slektninger.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).