Færre utførte ukeverk

Publisert:

I første kvartal 2020 ble det utført 2 091 000 ukeverk fordelt på 2 327 000 sysselsette som var til stede på jobb. Det er 72 000 færre ukeverk og 91 000 færre sysselsatte på jobb enn i første kvartal 2019. I samme periode har sysselsettingsandelen holdt seg tilnærmet stabil.

De nyeste kvartalstallene fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er for første kvartal 2020, altså i all hovedsak før utbruddet av korona-viruset i Norge. Derfor vil konsekvensene utbruddet hadde på det norske arbeidsmarkedet i de to siste ukene av mars i begrenset grad slå ut i disse tallene. Med kvartalstallene kan vi se i hvilken grad kortvarige svingninger gir utslag i mer vedvarende endringer i arbeidsmarkedet – og fører til nivåskifter i arbeidsmarkedsindikatorene.

Forskjellen mellom ledighetstallene fra NAV og SSB

For raskere å fange opp endringene som skjer på arbeidsmarkedet i statistikkgrunnlaget, har SSB valgt å frigi en artikkel basert på sesongjusterte rene månedstall. Til sammenligning er de ordinære månedstallene fra AKU basert på et sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt. Siden vi fremover forventer store endringer på arbeidsmarkedet som følge av koronakrisen, vil de rene månedstallene kunne være informative til tross for stor utvalgsusikkerhet. Les mer om de rene månedstallene for mars her.

Selv om SSB nå midlertidig frigir rene månedstall fra AKU, vil det fortsatt være en forskjell mellom ledighetstallene fra SSB (AKU) og NAV. I tillegg, i kjølvannet av utbruddet av korona-viruset, har forskjellen blitt større. Det skyldes primært at de permitterte håndteres ulikt i de to statikkene. I AKU blir permitterte regnet som sysselsatte, og ikke som arbeidsledige, de første tre månedene av permitteringen, i motsetning til i NAV sine tall hvor de permittert blir regnet som arbeidsledige fra dag én. Les mer om hvordan de permitterte blir målt i de ulike statistikkene her.

Stabil sysselsettingsandel, men flere sysselsatte er midlertidig fraværende

I første kvartal 2020 var 2 728 000 personer sysselsatte, som tilsvarer en sysselsettingsandel på 67,7 prosent. Det er 0,5 prosentpoeng opp fra samme kvartal året før.  Endringen er innenfor feilmarginen i AKU.  Tall for arbeidsmarkedsstrømmene i AKU viser at i første kvartal 2020 var strømmene i arbeidsmarkedet relativt like som i første kvartal 2019. Av de som var sysselsatt i fjerde kvartal 2019 var 0,8 prosent blitt arbeidsledig i første kvartal 2020, og 2,5 prosent var gått fra å være sysselsatte til å bli utenfor arbeidsstyrken. Til sammenligning var tilsvarende tall i 2019 på henholdsvis 1,0 prosent og 2,7 prosent.

Figur 1. Sysselsatte i alt og sysselsatte til stede på jobb

Sysselsatte i alt Sysselsatte tilstede på jobb
1996 2089 1899
1997 2152 1882
1998 2219 1963
1999 2241 1965
2000 2246 2024
2001 2262 2024
2002 2276 1948
2003 2261 2008
2004 2255 1967
2005 2267 1997
2006 2308 2070
2007 2394 2141
2008 2483 2153
2009 2498 2159
2010 2473 2142
2011 2508 2230
2012 2561 2277
2013 2576 2218
2014 2594 2271
2015 2621 2265
2016 2625 2274
2017 2621 2345
2018 2660 2312
2019 2692 2418
2020 2728 2327

Selv om tall fra AKU foreløpig ikke viser store endringer i hvilken tilknytning befolkningen har til arbeidsmarkedet, så ser vi at andelen som var midlertidig borte hele referanseuken var noe høyere i første kvartal 2020 enn i 2019, 14,7 prosent mot 10,2 prosent. Dette tilsvarer henholdsvis 401 000 personer og 274 000 personer. Se visualisering av hvor mange som er midlertidig fraværende her. (Forhåndsvisning av denne nederst på siden).

Færre utførte ukeverk

En konsekvens av at det er færre sysselsatte til stede på jobb er at antall utførte ukeverk også går noe ned. I første kvartal 2020 ble det utført 2 091 000 ukeverk, som er 72 000 mindre enn samme kvartal året før. Den største nedgangen er blant lønnstakere, og spesielt blant menn (ned 36 000 ukeverk, mot 20 000 ned for kvinner). Nedgangen i antall utførte ukeverk skyldes mest sannsynlig ikke bare at det har vært en nedgang i antall sysselsatte som er til stede på jobb, men også at ikke alle av de som var til stede på jobb fikk jobbet fulle arbeidsuker f.eks. pga omsorg for barn eller at de var syke deler av uken.

Figur 2. Utførte ukeverk etter yrkesstatus

Sysselsatte i alt som var til stede på jobb Lønnstakere som var til stede på jobb Selvstendige som var til stede på jobb
2006 1933 1751 175
2007 1975 1788 184
2008 1906 1730 173
2009 1973 1792 179
2010 1942 1773 168
2011 2053 1875 176
2012 2102 1926 175
2013 1978 1817 158
2014 2086 1918 165
2015 2060 1887 169
2016 2032 1870 161
2017 2162 1998 163
2018 2061 1910 151
2019 2163 2011 151
2020 2091 1955 136

Ny forordning for AKU trer i kraft januar 2021

Før årsskiftet vedtok EU-parlamentet en ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk som også Norge har sluttet seg til. Den nye forordningen trer i kraft fra 2021. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. I innledningen til forordningen fremheves det at bedre og mer samordnet statistikk på dette området er grunnlaget for bærekraftig utvikling, jobbskaping, bekjempelse av fattigdom, og likebehandling.

De ulike statistikkene som inngår i den vedtatte rammeverksforordningen innebærer enkelte endringer i enkeltstatistikkene. De viktigste endringene i Arbeidskraftundersøkelsen er at aldersgruppen utvides fra 15 – 74 år i dag til 15 – 89 år fra 2021. Videre vil informasjon om lønn og om husholdningen komme til som ny informasjon. I den nye rammeverksforordningen ligger det nye krav til aktualitet. For Norge betyr det spesielt endringer i de månedlige ledighetstallene. Utviklingen av dette vil ta noe tid og vil ikke komme samtidig med de andre endringene.

 

Faktaside