Innvandrere mest rammet av koronatiltakene

Vi tar i denne artikkelen utgangspunkt i sysselsatte per 4. kvartal 2019 og belyser nærmere hvilken yrkesstatus de hadde på samme tidspunkt året etter. Hvordan ser dette bildet ut i 4. kvartal 2020 etter et år preget av en rekke smitteverntiltak som har lagt begrensninger på en del aktivitet i norsk arbeidsliv? Vi skal se nærmere på denne gruppen som ikke lenger var i jobb ved utgangen av 2020 og hvordan dette varierer med innvandrerbakgrunn samt belyse variasjoner innad i innvandrergruppen.

Stor nedgang i antall jobber etter mars 2020

Det har vært en nedgang i antall arbeidsforhold etter at de nasjonale smitteverntiltakene ble iverksatt i mars 2020. Nedgangen i antall jobber i forhold til året før var klart størst de tre første månedene. Fra juli og utover høsten har dette jobbfallet avtatt noe etter hvert som det er blitt lempet noe på de nasjonale tiltakene. (SSB, 2021)

Flere ikke-sysselsatte blant dem med innvandrerbakgrunn

Mange sysselsatte ble permittert eller oppsagt som følge av koronatiltakene. Flere av de permitterte kom tilbake i jobb sommeren og høsten 2020 og hadde igjen status som sysselsatt i 4. kvartal 2020, men en viss andel av de tidligere sysselsatte er blitt stående uten jobb. Det må understrekes at permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes som sysselsatte i denne statistikken. Det er m.a.o. langtidspermitterte og oppsagte vi finner i gruppen av ikke-sysselsatte.

Av figur 1 ser vi at 7,2 prosent av de sysselsatte ved utgangen av 2019 ikke lenger var sysselsatt i 4. kvartal 2020. Det går også fram at andelen ikke-sysselsatte er en del større blant dem med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ligger denne andelen på rundt 11 prosent, mot 6,3 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn. De øvrige i disse tre befolkningsgruppene var fremdeles sysselsatte i 4. kvartal 2020. I gruppen av ikke-sysselsatte inngår helt ledige og personer utenfor arbeidsstyrken.

Det er grunn til å anta at andelene ikke-sysselsatte i stor grad kan tilskrives koronatiltakene, selv om noen kan ha sluttet i jobben av helt andre grunner som f.eks. alderspensjon, uførhet eller overgang til utdanning. (Data som kan belyse dette er ennå ikke ferdig utarbeidet for 2020). Det er også en mulighet for at flere av de ikke-sysselsatte per 4. kvartal 2020 kan ha vært i jobb i løpet av 2020.

Det er for øvrig små kjønnsforskjeller i andel ikke-sysselsatte, og de er heller ikke helt entydige.

Tabell 1. Sysselsatte i 2019 (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, kjønn og prosentandel ikke-sysselsatte per 4. kvartal 2020

Til tabellen

Blant dem uten innvandrerbakgrunn har kvinner en svak overvekt ikke-sysselsatte på 0,9 prosentpoeng, mens det forholder seg motsatt i de øvrige to gruppene. Her har menn litt høyere andeler: innvandrere (0,7 prosentpoeng) og norskfødte med innvandrerforeldre (1,6 prosentpoeng).

Stor variasjon blant innvandrere

Blant innvandrere ser vi til dels store variasjoner i andelen ikke-sysselsatte i 2020 når de inndeles etter verdensregion (figur 2). Afrikanske innvandrere ligger høyest med en andel ikke-sysselsatte på 14,4 prosent i 4. kvartal 2020. Også de fra EU-land i Øst-Europa og Asia har et høyt nivå på henholdsvis 13 og 12,5 prosent. På den annen side ser vi at de fra Norden og Vest-Europa ellers ligger et godt stykke under snittet for innvandrere med respektive 7,2 og 8,6 prosent ikke-sysselsatte, men likevel over snittet for dem uten innvandrerbakgrunn (6,3 prosent).

Størst andel ikke-sysselsatte blant dem med kortest botid

Det er innvandrerne med botid på under 4 år i Norge som har de største andelene ikke-sysselsatte i 2020, på 17,5 prosent. I denne gruppen har de fra EØS-landene etc. 16,3 prosent ikke-sysselsatte, mens de fra Afrika. Asia etc. har 19,2 prosent.

Tabell 2. Sysselsatte innvandrere i 2019 (20-66 år) etter botid og landgruppe. Prosentandel ikke-sysselsatte per 4. kvartal 2020

Til tabellen

Dette kan tyde på at ansiennitet spiller en viss rolle i forbindelse med permitteringer og oppsigelser. Det er kun de med botid på 10 år eller mer som gjennomgående ligger under innvandrersnittet for ikke-sysselsatte i 2020.

Personer i tyveårene er mest rammet

Andelen ikke-sysselsatte er klart høyest blant dem i 20 årsalderen i alle tre befolkningsgrupper (figur 3), hvilket er i tråd med en av hovedtendensene i jobbnedgangen under koronakrisen der de under 25 år er blitt særlig rammet (SSB, 2020a) Dette påvirker derfor spesielt norskfødte med innvandrerforeldre, ettersom hele 55 prosent befinner seg i aldersgruppen 21-29 år. Med andre ord er nivået på andelen ikke-sysselsatte i denne befolkningsgruppen i stor grad et utslag av en sammensetningseffekt.

Det går også fram av figuren at forskjellen i andel ikke-sysselsatte mellom dem med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen er stor også blant de yngste. Dette gjelder særlig innvandrere der nivået er 7 prosentpoeng høyere, mens differansen er noe mindre for norskfødte med innvandrerforeldre, dvs. 3 prosentpoeng. Vi ser m.a.o. ingen utjevning mellom befolkningsgruppene i den aldersgruppen som er mest berørt av koronatiltakene.

Vi antar at andelen ikke-sysselsatte i den eldste aldersgruppen 55-67 år er sterkt påvirket av alders- og helserelaterte forhold i alle tre befolkningsgrupper uavhengig av koronatiltak. På den annen side kan vi heller ikke utelukke at noen kan ha valgt å pensjonere seg tidligere som følge av nedbemanninger på arbeidsplassen grunnet koronatiltak (SSB, 2020b). For øvrig må det understrekes at det er svært få i den eldste aldersgruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre.

Størst andel uten jobb blant dem med minst utdanning

Andelen som var uten jobb året etter var størst blant sysselsatte med kun grunnskole i 4. kvartal 2019 (figur 4). Andel ikke-sysselsatte i denne utdanningsgruppen ligger høyt over snittet i hver av befolkningsgruppene og skiller seg klart ut fra dem med videregående eller høyere utdanning. Vi ser imidlertid ingen utjevning av forskjellene i andel ikke-sysselsatte mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå.

Utdanning vil ha størst betydning for andel ikke-sysselsatte blant innvandrere, siden en fjerdedel i denne gruppen hadde kun grunnskole i 2019. Norskfødte med innvandrerforeldre vil også være noe berørt av dette, ettersom nærmere 20 prosent kun hadde grunnskole. I befolkingen ellers var denne andelen på 13 prosent og vil følgelig ha mindre betydning for andel ikke-sysselsatte enn i de øvrige gruppene.

Tabell 3. Sysselsatte (20-66 år) etter utdanning og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal 2019

Til tabellen

Utdanning virker i denne sammenheng inn på sysselsettingen ved at de med kun grunnskole er sterkere representert i de næringene som er blitt mest berørt av koronatiltakene.

Tabell 4. Sysselsatte 20-66 år etter næring og utdannning. 4. kvartal 2019

Til tabellen

Disse næringene vil bli nærmere belyst i neste avsnitt. Dessuten vil permitterte eller oppsagte med lite utdanning stå spesielt svakt på et arbeidsmarked preget av skjerpet konkurranse, i og med at antall nye stillinger har vært nedadgående i 2020 (SSB, 2020c).

Noen næringer har vært særlig rammet

Som tidligere nevnt var 7,2 prosent av de sysselsatte i 4. kvartal 2019 uten jobb året etter. Når vi går nærmere inn på de ulike næringsgruppene, er det enkelte som skiller seg ut med særlig høye andeler ikke-sysselsatte i 4. kvartal 2020.

Tabell 5. Andel ikke-sysselsatte (20-66 år) i 4. kvartal 2020 etter utvalgt næring per 4. kvartal 2019

Til tabellen

De som var sysselsatt i serverings- og overnattingsvirksomhet i 2019 avviker mest med andeler ikke-sysselsatte på rundt 20 prosent i hver gruppe i 2020. Dernest kommer forretningsmessig tjenesteyting med 14 prosent ikke-sysselsatte. I denne næringsgruppen inngår bl.a. rengjøringsvirksomhet og utleie av arbeidskraft. Ellers hadde de som var sysselsatte i landtransport med passasjerer samt detaljhandel i 2019 en andel ikke-sysselsatte i 2020 på litt over 10 prosent i hver av gruppene.

Næringsgruppene i tabell 5 er blant de næringene som enten direkte eller indirekte er blitt mest berørt av smitteverntiltakene, og hvor jobbnedgangen har vært størst (SSB, 2020d). Dette er samtidig de næringene der de med innvandrerbakgrunn har en klar overrepresentasjon.

De med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i de mest utsatte næringene

Av alle sysselsatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 4. kvartal 2019 var henholdsvis 29 og 30,7 prosent sysselsatte i de mest koronautsatte næringene (figur 5). Tilsvarende andel for befolkningen ellers var 13 prosent. Blant innvandrere er sysselsetting innen forretningsmessig tjenesteyting og serveringsvirksomhet dominerende, mens sysselsetting innenfor detaljhandel er særlig utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre, noe som henger sammen med den unge alderssammensetningen i denne gruppen.

Blant innvandrerne er det den asiatiske og afrikanske gruppen som skiller seg ut med de største andelene i de mest utsatte næringene på litt over 37 prosent i hver gruppe. Dernest kommer de fra EU-land i Øst-Europa med 28 prosent sysselsatt i disse næringene i 4. kvartal 2019. I den asiatiske gruppen er det sysselsetting innen serveringsvirksomhet som dominerer, mens forretningsmessig tjenesteyting er den største i de øvrige to gruppene.

Andelene ikke-sysselsatte i figur 2 må ses på bakgrunn av denne næringsfordelingen. De tre gruppene med høyest andel ikke-sysselsatte i 4. kvartal 2020 var også blant dem med størst andeler sysselsatt i de mest koronautsatte næringene året før. På tilsvarende vis ser vi at gruppene fra Norden og Vest-Europa hadde det laveste nivået på ikke-sysselsatte blant innvandrere i 2020 og samtidig de minste andelene i de mest koronautsatte næringene i 2019.

Forskjeller også innad i disse næringene

Denne overrepresentasjonen i de mest koronautsatte næringene blant dem med innvandrerbakgrunn i 2019 er utvilsomt en sterkt medvirkende årsak til at disse befolkningsgruppene hadde større andeler ikke-sysselsatte i 2020 enn den øvrige befolkningen. Imidlertid finner vi ingen utjevning av forskjellene i andel ikke-sysselsatte når vi går inn på hver enkelt av disse næringsgruppene.

Tabell 6. Sysselsatte i 2019 (20-66 år) etter innvandrerbakgrunn, landgruppe og utvalgte næringer. Prosentandel ikke-sysselsatte per 4. kvartal 2020

Til tabellen

 

Også innad i hver enkelt av de mest koronautsatte næringene ser vi at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har høyere andeler ikke-sysselsatte enn befolkningen ellers i 2020.

Med andre ord er de med innvandrerbakgrunn også i disse næringene sterkere berørt av permitteringer og oppsigelser enn befolkningen ellers, noe som bl.a. kan henge sammen med forskjeller i ansiennitet og utdanningsnivå. Disse tallene kan også være et utslag av at de i majoritetsbefolkningen med bakgrunn fra disse næringene i større grad har lyktes med å finne nye jobber under pandemien enn dem med innvandrerbakgrunn.