Jobbfall på over 4 prosent

Dette viser foreløpige tall fra en eksperimentell månedsstatistikk basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn. Mer informasjon om statistikken helt nederst i artikkelen.

Klart størst jobbfall i overnatting og servering

I overnatting og servering gikk antallet jobber ned med hele 22,2 prosent fra mai 2019 til samme måned i 2020. Også i personlig tjenesteyting og i forretningsmessig tjenesteyting gikk antallet jobber sterkt ned, begge med en nedgang på over 10 prosent. Personlig tjenesteyting omfatter bl.a. kultur, underholdning og fritidsaktiviteter, mens forretningsmessig tjenesteyting bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft. Deretter fulgte transport og lagring med en nedgang på 7,6 prosent. Det var også nedgang i næringer dominert av offentlig sektor. Av disse var nedgangen størst i undervisning og deretter helse- og sosialtjenester, med henholdsvis 4,9 og 2,6 prosent færre jobber. Dette henger trolig sammen med mindre bruk av tilkallingsvikarer.

En av svært få næringer med jobbvekst fra mai 2019 til mai 2020 var bergverksdrift og utvinning, som i Norge er dominert av utvinning av olje og gass. De foreløpige tallene for mai viser en økning i antall jobber på 4,7 prosent. Oljeprisnedgangen i mars og april ser derfor foreløpig ikke ut til å ha gitt utslag i jobbtallene for denne næringen. I industrien gikk antallet jobber ned med 3,3 prosent fra mai 2019 til samme måned året etter.

Nedgang i samlet utbetalt kontantlønn

Gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn økte med 2,4 prosent fra mai 2019 til mai 2020, men samlet utbetalt kontantlønn sank med 1,8 prosent på grunn av nedgangen i antallet jobber. Til sammenlikning var nedgangen 2,3 prosent fra april 2019 til april i år.

Gjennomsnittslønna trekkes opp dersom jobber med lave lønninger forsvinner ut av populasjonen. Lønnsnivået er relativt lavt i næringene der antall jobber gikk mest ned, mens næringer med høyere lønnsnivå som bergverksdrift og utvinning, informasjon og kommunikasjon og finansiering og forsikring fikk flere jobber. Dette kan trolig forklare mye av veksten i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn. Andelen lønnstakere som står uten eller med sterkt redusert utbetalt kontantlønn er økende fra mai 2019 til mai 2020, men ikke så mye som i perioden fra april 2019 til april 2020. Dette er årsaken til at samlet utbetalt kontantlønn går ned.

Økning i overtidsbetaling bidrar også til å forklare noe av veksten i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn, men i mindre grad. I næringer som bergverksdrift og utvinning, helse og sosialtjenester samt offentlig administrasjon og forsvar, helse og sosialtjenester samt bergverksdrift og utvinning har andelen overtidsgodtgjørelse økt, noe som igjen bidrar til veksten i gjennomsnittlig ubetalt kontant lønn.

Antall lønnstakere ned med 3 prosent

I tillegg til jobber (arbeidsforhold), gir denne statistikken også tall for lønnstakere. Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og antall arbeidsforhold er at det siste også omfatter alle bijobber. Fra mai 2019 til mai 2020 ble det 3 prosent færre lønnstakere, altså en noe svakere nedgang enn for jobber.

Nedgangen i antall lønnstakere var sterkest blant dem i alderen 67 år og eldre, med en nedgang på 8 000 lønnstakere - som er hele 14,5 prosent. Blant personer under 25 år ble det nesten 29 000 færre lønnstakere, som er en nedgang på 8,8 prosent fra mai 2019. Både blant de eldste og yngste var nedgangen størst for kvinner.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Mange er fortsatt permittert

Midlertidig fraværende skal regnes som sysselsatte ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer at personer som er permitterte i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte i denne statistikken.

På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Ukentlig statistikk over permitterte fra NAV viser at antall permitterte nå går nedover, og per 12. mai var det ifølge foreløpige tall fra NAV 119 000 helt ledige permitterte. Som nevnt over var det en nedgang i antall lønnstakere i mai 2020 sammenlignet med samme måned året før på 3 prosent. Dersom personene som er registrert som helt permittert hos NAV i vår referanseuke for mai ikke regnes som lønnstakere er nedgangen i antall lønnstakere fra mai 2019 til mai 2020 på om lag 7,6 prosent.

Koronakrisen har medført sterk økning i antallet midlertidig fraværende sysselsatte, særlig permitterte. For å måle effekten av koronakrisen kan det derfor være hensiktsmessig å se på sysselsatte til stede på jobb (altså eksklusive alle midlertidig fraværende og ikke kun helt permitterte). Dette er informasjon som ikke er tilgjengelig i data fra a-ordningen, men ifølge Arbeidskraftundersøkelsen var det 129 000 færre sysselsatte til stede på jobb i mai enn i februar.

Tabeller: Endelige tall over lønnstaker, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)