Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn påvirkes av korona

I 2020 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 45 190 kroner, som utgjør 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent blant menn. Dersom vi ser til lønnsstatistikkene fra tidligere år, finner vi at kvinners månedslønn utgjorde 83,5 prosent av menns månedslønn i 2000 og 85 prosent i 2010. Fra 2016 til 2019 ble forskjellen redusert med 1,3 prosentpoeng, med en stadig lavere reduksjon fra år til år. Fra 2019 til 2020 ser vi en økning i forskjellene mellom kvinner og menn på 0,2 prosentpoeng. Dette har sammenheng med de store endringene i arbeidslivet som følger av tiltakene i forbindelse med korona. Innenfor de enkelte sektorene har kvinners andel av menns lønn imidlertid økt i alle sektorer.

I statlig og kommunal sektor er kvinners andel av menns månedslønn henholdsvis 88,1 og prosent og 94,1 prosent, noe som tilsvarer en økning på 0,2 prosentpoeng fra november 2019. I privat sektor, hvor forskjellen er betydelig større, og kvinner har 86,7 prosent av menns månedslønn, har det også vært en forbedring fra 2019, med 0,3 prosentpoeng. Årsaken til dette tilsynelatende paradokset er at i både stat og kommune har vi vært vitne til en svak økning av antall jobber. Dette i motsetning til privat sektor, hvor antallet jobber har blitt redusert og derfor har mindre innvirkning på statistikken totalt. Paradokset kan altså tilskrives endring i sammensetning av jobber som også er beskrevet i artikkelen Lønnsveksten bremset opp gjennom 2020.

Forskjellene mellom kjønnene er mindre dersom vi ser på avtalt månedslønn, i 2020 utgjorde kvinner avtalte månedslønn i gjennomsnitt 89,2 prosent av menns avtalte månedslønn. Hovedårsaken til denne forskjellen mellom avtalt månedslønn og månedslønn er at menn i gjennomsnitt får utbetalt betydelig mer i bonus enn kvinner. Menn får dessuten i gjennomsnitt utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned. I det videre skal vi holde oss til månedslønn, som også inkluderer bonus og uregelmessige tillegg, i tillegg til median.

Ulik fordeling av månedslønn

Månedslønn er skjevfordelt for både kvinner og menn. Dette skyldes noen svært høye lønninger, som er med på å trekke opp gjennomsnittet. Det kan derfor være nyttig også å oppgi median når man omtaler lønn. I 2020 var median månedslønn per heltidsekvivalent 6,3 prosent lavere blant kvinner enn blant menn: 42 710 kroner mot 45 580 kroner.

Figur 1 viser fordelingen av månedslønn for kvinner og menn samt for begge kjønn. Høyere lønninger er mer utbredt blant menn, og dette forklarer hvorfor fordelingen for menn er forskjøvet noe mer mot høyre, det vil si har en tyngre høyrehale, sammenlignet med fordelingen for kvinner.

I 2020 hadde 25 prosent av kvinnene en månedslønn per heltidsekvivalent mindre eller lik 35 720 kroner (nedre/første kvartil), mens 75 prosent av kvinnene hadde en månedslønn per heltidsekvivalent mindre eller lik 50 570 kroner (øvre/tredje kvartil). Halvparten av alle jobbene besatt av kvinner hadde dermed et lønnsnivå innenfor dette intervallet. Tilsvarende kvartilsgrenser for menn var 37 100 kroner og 58 920 kroner. Slik får vi en tydeligere forståelse av Figur 1, der en større andel av kvinnene befinner seg innenfor et smalere lønnsintervall enn mennene.

Om lag halvparten av alle kvinner jobber deltid

En vesentlig faktor som påvirker lønnsnivået, er arbeidstid. Deltidsarbeid er fremdeles langt vanligere blant kvinner, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger. Godt betalte yrker, som for eksempel lederyrker og yrker som krever høyere utdanning på høyskole-/universitetsnivå, har en betydelig lavere andel deltidsstillinger sammenlignet med andre yrker. Dette bidrar sterkt til å trekke ned gjennomsnittslønnen for deltidsansatte.

I 2020 var andelen som jobbet deltid blant kvinner 46 prosent og blant menn 23,8 prosent. Her er det viktig å påpeke at dette relaterer til antall arbeidsforhold/jobber med lønn, ikke personer, og at en person kan flere jobber. Kvinner hadde en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 39 580 kroner for deltidsstillinger og 47 270 kroner for heltidsstillinger. Til sammenligning var menns gjennomsnittlige månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger og heltidsstillinger henholdsvis 40 540 kroner og 52 940 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger blant kvinner utgjorde dermed 97,6 prosent av månedslønna til menn. Dette viser at det er tilnærmet likt lønnsnivå mellom kvinner og menn som jobber deltid. For heltidsstillinger er derimot forholdet 89,3 prosent.

I perioden 2016–2020 har det vært en liten nedgang i andelen deltidsstillinger blant kvinner. Endringene er imidlertid små, på kun 3 prosentpoeng nedgang, og endringene i andel deltidsstillinger blant menn er enda mindre (se: Figur 2).

Kvinner velger yrker med lavere lønnsnivå

Det er flere aspekter ved arbeidslivet som er med på å påvirke lønnsnivået til kvinner og menn enn arbeidstid. En annen viktig faktor er ansiennitet. Lengre fartstid innenfor et yrke vil normalt sett gi grunnlag for et høyere lønnsnivå. I tillegg kommer for eksempel valg av utdanning og yrke og hvilken næring og sektor man jobber. Flere kvinner med høyere utdanning bidrar til en reduksjon av avstanden mellom månedslønnen til kvinner og menn.

Flere kvinner er også å finne i yrker med lavere lønnsnivå enn menn. Dersom vi tar for oss yrker med median månedslønn over 54 570 kroner uavhengig kjønn (tilsvarer øvre lønnskvartil, uavhengig kjønn), befinner nesten 11 prosent av antall kvinnelige arbeidsforhold seg her, mot over dobbelt så mange (23 prosent) av alle mannlige. Store yrkesgrupper vi finner her er administrerende direktører, systemanalytikere/-arkitekter og andre administrative ledere. Ser vi derimot på yrker med median månedslønn under 36 250 kroner uavhengig kjønn (tilsvarer nedre lønnskvartil, uavhengig kjønn), er om lag 29 prosent av alle kvinnelige arbeidsforhold her mot 17 prosent av alle mannlige arbeidsforhold. Store yrkesgrupper vi finner her er butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter og renholdere i virksomheter. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle yrker har opplysninger for antall og lønn, og det kan derfor være små nyanser disse tallene ikke plukker opp.

Yrkene med størst forskjeller

Det er store lønnsforskjeller innen de 85 vanligste yrkene blant kvinner og de 85 vanligste yrkene blant menn, til sammen 123 yrker, som vi ser nedenfor av figur 3. Av disse 123 yrkene er det kun 16 hvor kvinner har høyere median månedslønn enn menn, og de fleste av disse igjen hadde median månedslønn under snittet for alle, uavhengig kjønn. Det er også en svak tendens til at yrker med høyere kvinneandel har lavere lønnsforskjeller.

Skoleassistenter hadde den største observerte relative lønnsforskjellen i kvinners favør. Kvinner hadde en median månedslønn på 33 760 kroner, mens menn hadde en median månedslønn på 30 690 kroner. Dette tilsvarer en lønnsratio mellom kvinner og menn på 110 prosent. Kvinneandelen blant skoleassistenter var 71,1 prosent. I absolutt lønnsforskjell målt i median månedslønn tjener kvinnelige skoleassistenter gjennomsnittlig 3 070 kroner mer enn mannlige.

Maskiningeniører, renholdere i virksomheter og lektorer mv. (videregående skole) er de tre eneste yrkene med ingen relativ lønnsforskjell. Median månedslønn for både kvinner og menn var henholdsvis 52 500 kroner, 32 740 kroner og 49 800 kroner. Kvinneandelen var 7,5 prosent, 78 prosent og 55,8 prosent.

Den største observerte relative lønnsforskjellen i kvinners disfavør var blant finans- og økonomisjefer. Her utgjorde kvinners median månedslønn 80,6 prosent av menns median månedslønn (69 580 kroner mot 86 320 kroner). Ser vi på absolutte lønnsforskjeller i kvinners disfavør, er også disse forskjellene størst her, hvor menn har en median månedslønn på 16 740 kroner mer enn kvinner. Kvinneandelen var 44,7 prosent.¹

¹Avsnittet er endret.

Last ned infografikken som pdf.