Nedgang i arbeidsstyrken

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1. data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2. den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker: blant annet AKU, den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), Antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og Nasjonalregnskapet (basert på begge kildene). Forskjellige tilnærminger (befolkningens deltakelse på arbeidsmarkedet vs. virksomhetenes bruk av arbeidskraft) og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom ovennevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til dette som er relevant å trekke frem.

Den første årsaken er at statistikkene har ulike referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i kvartalet, statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i kvartalets midtmåned som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, Nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i Antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen Ulike tall om lønnstakere.

Den andre årsaken er at AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett. For mer informasjon se artikkelen Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken.

En tredje årsak gjelder forskjellene i målemetode. Rapporteringen til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men det har vært et noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene er med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene fra og med 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Når det gjelder rapportering til a-ordningen er det lite som tyder på at frafall har påvirket tallene i særlig grad. Svært mye av nedgangen i jobber/lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen har kommet i eksisterende virksomheter og ikke som følge av at virksomheter som tidligere har vært med i datagrunnlaget ikke lenger rapporterer. Nedgangen i antallet jobber/lønnstakere henger i stor grad sammen med nedgang i tilgangen av jobber og virksomheter. Dette underbygges også av statistikken over ledige stillinger, som har vist et stort fall i 2. kvartal.

Før årsskiftet vedtok EU-parlamentet en ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk som også Norge har sluttet seg til. Den nye forordningen trer i kraft fra 2021. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. I innledningen til forordningen fremheves det at bedre og mer samordnet statistikk på dette området er grunnlaget for bærekraftig utvikling, jobbskaping, bekjempelse av fattigdom, og likebehandling.

De ulike statistikkene som inngår i den vedtatte rammeverksforordningen innebærer enkelte endringer i enkeltstatistikkene. De viktigste endringene i Arbeidskraftundersøkelsen er at aldersgruppen utvides fra 15 – 74 år i dag til 15 – 89 år fra 2021. Videre vil informasjon om lønn og om husholdningen komme til som ny informasjon. I den nye rammeverksforordningen ligger det nye krav til aktualitet. For Norge betyr det spesielt endringer i de månedlige ledighetstallene. Utviklingen av dette vil ta noe tid og vil ikke komme samtidig med de andre endringene.