Over 307 000 nye arbeidsforhold

Publisert:

15. august 2018

Fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal 2018 ble det opprettet over 307 000 nye arbeidsforhold, mens i overkant av 253 000 arbeidsforhold forsvant.

Tallene er hentet fra
Antall arbeidsforhold og lønn

Artikkelen er en del av serien
Antall arbeidsforhold og lønn (arkiv)

Samlet ga dette en netto vekst på rundt 54 000 arbeidsforhold.

Kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er nå utvidet med tabeller som viser effekter av at noen virksomheter får flere arbeidsforhold, mens andre får færre. Disse nye tabellene over tilganger og avganger får fram at det skjer betydelige omstillinger i arbeidsmarkedet ved at noen virksomheter vokser og andre avtar.

Om kvaliteten på tall over tilganger og avganger

Kvaliteten på tall over tilganger og avganger er sårbar for feil i datagrunnlaget. Mens feil i datagrunnlaget kan utligne hverandre når vi ser på endringer mellom nivåtall, vil de ofte akkumuleres i strømningstall. I notatet «Statistikk om jobbstrømmer» er det en nærmere omtale av kvalitetsproblemene og en nærmere drøfting av ulike strømningsbegrep. Notatet inneholder også flere eksempler på bruk av tallene.

30 prosent av tilgangene kommer fra nyetablerte virksomheter

Av de i overkant 307 000 nye arbeidsforholdene mellom 2. kvartal 2017 og 2. kvartal 2018 kom 30 prosent som følge av etablering av nye virksomheter i løpet av det siste året. Nedlagte virksomheter siste år sto bak 32,7 prosent av alle opphørte arbeidsforhold.

Økt tilgang av nye arbeidsforhold siden 2016

Figur 1 viser antall avganger og tilganger av arbeidsforhold samt årlig nettoendring i antall arbeidsforhold fra 1. kvartal 2016. Vi ser at det har vært en netto årlig vekst i antall arbeidsforhold over hele perioden. Veksten har vært tiltakende – sterkest først i perioden. Videre ser vi at det er økning i tilgangen av nye arbeidsforhold som har stått bak veksten, snarere enn mindre avgang av arbeidsforhold.

Figur 1

Figur 1. Endringer i antall arbeidsforhold fordelt etter virksomhetstyper

Sterkest økning innenfor forretningsmessig tjenesteyting

Samlet for alle 17 næringsgrupper utgjorde nye arbeidsforhold i 2. kvartal 2018 11,3 prosent av antall arbeidsforhold året før, som figur 2 viser. Nye arbeidsforhold innenfor forretningsmessig tjenesteyting utgjorde 18 prosent av antall arbeidsforhold i denne næringsgruppen året før. Det var særlig de etablerte virksomhetene i denne næringen som bidro til veksten i nye arbeidsforhold.

Figur 2. Andel tilganger og avganger av arbeidsforhold fra 2. kvartal 2017 til 2. kvartal 2018 i forhold til antall arbeidsforhold i 2. kvartal 2017, etter næring (17 grupper, SN2007)

	Tilganger	Avganger
90–99 Personlig tjenesteyting	15.1	12.1
86–88 Helse- og sosialtjenester	8.8	7.4
85 Undervisning	6.2	4.4
84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring	8.0	6.8
77–82 Forretningsmessig tjenesteyting	18.0	13.0
68–75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift	17.2	13.1
64–66 Finansiering og forsikring	6.4	7.0
58–63 Informasjon og kommunikasjon	14.9	10.5
55–56 Overnattings- og serveringsvirksomhet	17.0	14.4
49–53 Transport og lagring	11.1	10.5
45–47 Varehandel, reparasjon av motorvogner	10.6	10.3
41–43 Bygge- og anleggsvirksomhet	15.9	11.9
35–39 Elektrisitet, vann og renovasjon	11.1	9.2
10–33 Industri	8.8	7.9
05–09 Bergverksdrift og utvinning	6.8	6.9
01–03 Jordbruk, skogbruk og fiske	17.6	14.7

00–99 Alle næringer	11.3	9.4

Målt i absolutte tall svarer veksten på 18 prosent i nye arbeidsforhold innenfor forretningsmessig tjenesteyting til over 27 000 nye jobber. Flere av de store næringene hadde større tilgang av arbeidsforhold, slik som varehandel, reparasjon av motorvogner (rundt 40 000 nye arbeidsforhold) og helse- og sosialtjenester (rundt 55 000 nye arbeidsforhold), men den relative veksten var lavere – henholdsvis 10,6 prosent og 8,8 prosent, slik det fremgår av figur 2.

Noen virksomheter skifter næring og sektor

I én av tabellene i kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er tilganger og avganger fordelt etter 17 næringsgrupper. Når vi fordeler på næring, vil tallene også være påvirket av at noen virksomheter skifter næring fra et år til et annet. For en virksomhet som skifter mellom en av de 17 næringsgruppene, vil alle arbeidsforhold telle med som tilganger i den nye næringen, mens alle arbeidsforhold teller med som avganger i den gamle næringen. Når man summerer opp tilganger og avganger etter næring, vil man derfor få et høyere tall for antall tilganger og antall avganger enn når tallene ikke er fordelt på næring. Differansen mellom antall tilganger og antall avganger vil likevel være den samme. Tilsvarende gjelder for tabellen som viser tilganger og avganger fordelt etter sektor.

Mer om statistikk over tilganger og avganger

Tilganger og avganger slik de er definert i tabellene over omtales gjerne som jobbstrømmer. Dette i motsetning til arbeidskraftsstrømmer hvor man teller opp alle personer som starter og begynner i en virksomhet mellom to tidspunkt. Tall for jobbstrømmen i en virksomhet er nettoresultatet av antallet som starter og slutter i virksomheten. I Johansen (2014) er det eksempel på bruk av tall for arbeidskraftsstrømmer.

Det finnes relativt lite statistikk om jobbstrømmer og arbeidskraftsstrømmer fra statistikkbyråene i ulike land. Det skyldes at de setter store krav til datagrunnlaget. I forskningsarbeider er strømningsdata mer brukt, se for eksempel Fujita og Nakajima (2016). SSB var ellers allerede i år 2000 ute med en forskningsrapport hvor potensialet ved strømningsdata ble presentert av Dale-Olsen og Rønningen (2000).