To av tre AKU-ledige innvandrere er ikke registrert hos NAV

Som i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, publiseres det i Norge to tall som beskriver arbeidsledigheten i landet. Det ene gjelder dem som er registrert helt arbeidsledige hos NAV, mens det andre er Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) utført av SSB. Dette er en utvalgsundersøkelse hvor respondentene oppgir selv om de er i jobb eller ikke, uavhengig om de har registrert seg hos NAV.

Begge statistikkene gir verdifull informasjon om situasjonen på arbeidsmarkedet, men tallene blir forskjellige. Årsakene til dette er forklart i en tidligere analyse. Denne artikkelen går nærmere inn på forskjellen mellom de to ledighetstallene for innvandrere (se boks for definisjoner).

Både AKU- og NAV-tallene er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må:

• være helt uten inntektsgivende arbeid
• ha forsøkt å få arbeid (søkekriteriet)
• være tilgjengelig for arbeid (tilgjengelighetskriteriet)

For å bli klassifisert som arbeidsledig i AKU kreves det ikke at man er registrert arbeidsledig hos NAV. Man må imidlertid ha hatt en viss inntekt de siste årene for å ha rett på dagpenger fra NAV. Dette fører til at det er noen som er AKU-ledige, men som ikke er registrert ledige hos NAV.

Samtidig er det noen som er registrert ledige hos NAV, men som ikke blir regnet som arbeidsledige i AKU. Det er fordi AKU kun regner deg som arbeidsledig dersom du har søkt jobb de seneste fire ukene, eller er tilgjengelig for arbeid innen to uker.

I tillegg fører blant annet ulike referanseperioder til at enkelte som er registrert helt ledige hos NAV er betegnet som sysselsatt i AKU. Dessuten kan ikke-bosatte personer være registrert hos NAV, mens denne gruppen ikke vil være med i AKU fordi undersøkelsen kun omfatter registrerte bosatte personer. De ikke-bosatte utgjør normalt ingen stor gruppe.

For å kunne si noe om innvandrerne som er ledige i kun én av statistikkene, har vi undersøkt om de som har blitt intervjuet i forbindelse med AKU har vært registrert hos NAV (Arena-registrert) eller ikke. Slik har vi kunnet se hva NAV-ledige har svart i AKU, og hvorfor ikke alle blir regnet som ledige der. Tilsvarende har vi kunnet se nærmere på hvem de AKU-ledige som ikke samtidig er NAV-ledige er, og hva de har svart i AKU.

Hvem er de ulike gruppene?

Figur 2 viser hvordan fire grupper i hele befolkningen (innvandrere og befolkningen for øvrig), i alderen 20-64 år, fordeler seg etter de tre kriteriene for å bli definert som arbeidsledig i AKU. De fire gruppene er NAV-ledige, personer på tiltak, personer under utdanning og resten.

De to første gruppene har vi identifisert gjennom koblingen med Arena-registeret fra NAV, mens de under utdanning har oppgitt dette som sin hovedsakelige virksomhet i AKU. Restgruppen er en svært sammensatt gruppe. Dette er altså personer som verken er registrert hos NAV (helt ledig eller på tiltak) eller har oppgitt utdanning som sin hovedsakelige virksomhet i AKU. Det store flertallet av disse er selvsagt sysselsatt. Gruppen som ikke er i jobb består av uføre, førtidspensjonister, hjemmearbeidende og reelt arbeidsledige. Gruppene er gjensidig utelukkende, slik at en person kun er med i én av de fire gruppene.

Av de 26 000 NAV-ledige innvandrerne, blir 5 000 regnet som sysselsatte i AKU. Blant de NAV-ledige var det relativt lik andel av innvandrere og den øvrige befolkningen som var sysselsatt ifølge AKU. Den største forskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig finner vi i respondentenes svar i AKU på om de har søkt arbeid.

Blant innvandrere søkte 12 000 av de 21 000 som var NAV-ledige og ikke sysselsatte ifølge AKU. I den øvrige befolkningen søkte 21 000 av 29 000 arbeid. Altså var det en større andel av den øvrige befolkningen som oppga at de søkte arbeid i AKU, enn blant innvandrere. Det var imidlertid ingen forskjell på de to gruppene når det gjaldt kravet om å være tilgjengelig for arbeid i løpet av to uker. Også for gruppen som var på arbeidsmarkedstiltak var det relativt likt mellom innvandrere og den øvrige befolkningen.

Mange som er under utdanning er også sysselsatt, og dette er i all hovedsak studenter som har deltidsjobb ved siden av studiene. Flertallet av de ikke-sysselsatte studentene søker ikke jobb. For dem som er under utdanning, er en større andel av den øvrige befolkningen regnet som sysselsatt i AKU enn for innvandrerne.

I restgruppen, som omfatter totalt 2 318 000 personer i den øvrige befolkningen og 516 000 innvandrere, var henholdsvis 23 000 og 16 000 AKU-ledige i 2018. Det tilsvarer henholdsvis 1 og 3 prosent.

Mange er arbeidsledige, men mottar ikke dagpenger

Tallene viser at det er flere innvandrere som ifølge AKU er arbeidsledige, enn det er innvandrere som er registrert ledige hos NAV.

En mye brukt forklaring på spriket mellom AKU- og NAV-ledige er at det i mange grupper foreligger lite insentiv til å melde seg som arbeidsledig hos NAV. Noen av disse oppgir i AKU at de er uten arbeid, søker arbeid og er tilgjengelig for arbeid, og blir derfor klassifisert som ledige i AKU-statistikken. Rapporten Mål for arbeidsledigheten: Avvik, årsaker og supplerende indikatorer nevner innvandrere som søker sin første jobb som en gruppe som ikke har krav på dagpenger, og som derfor ikke er NAV-ledige, men AKU-ledige.

Dette vet vi om restgruppen

Blant AKU-ledige innvandrere i restgruppen var det like mange kvinner som menn. Rundt halvparten var mellom 35 og 50 år, og har i all hovedsak innvandret fra Afrika, Asia etc. Nesten alle oppgir arbeidsledig som sin hovedsakelige virksomhet.

 

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet