SSB analyse 2021/06
Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere
Publisert:
I november 2019 tjente innvandrere mindre enn den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Størst forskjell var det blant personer med fullført videregående der innvandrere tjente 18 prosent mindre. Både alder og yrke innvandrere jobber i er viktig for å forklare forskjellene.
- Tallene er hentet fra
- Lønn
- Artikkelen er en del av serien
- SSB analyse, 2021
Utdanning har stor betydning for hva slags jobb man har og hva man tjener. I en rapport om flyktninger fra 2020 kom det fram at innvandrere samlet sett tjener mindre enn den øvrige befolkningen med tilsvarende utdanningsnivå. Flere faktorer enn lengden på utdanningen har betydning for lønnen. I denne analysen skal vi også se at alder, valg av yrke og hvor man jobber kan kaste lys over lønnsforskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Analysen har dermed ikke som mål å si noe om det å være innvandrer isolert sett har betydning for lønnen.
Blant innvandrere med lik utdanning er det noen som tjener mer enn andre. Innvandrere er en sammensatt gruppe med ulike forutsetninger for arbeid, der noen har kommet til Norge for å jobbe mens andre har kommet som flyktninger. Analysen ser derfor også på forskjeller i lønnen blant innvandrere med ulik landbakgrunn og alder ved bosetting. Mange innvandrer i voksen alder og tar utdanning eller videreutdanning i Norge. Derfor vil vi også se på forskjeller i lønn mellom de som har fullført utdanningen i Norge og de som har fullført i utlandet.
Lite utdanning og lav lønn
Lønnen øker vanligvis med nivået på utdanning og også i november 2019 var det de uten utdanning utover grunnskolen som tjente minst. Innvandrerne med kun grunnskole hadde en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent rett i overkant av 35 000 kr. Det var omtrent 13 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen som tjente ca. 40 400 kr, men det er uten å ta hensyn til f.eks. alder og yrke som også har betydning for lønnen. På samtlige utdanningsnivåer var det innvandrerne fra Vest-Europa etc. som hadde den høyeste gjennomsnittslønnen. Med grunnskoleutdanning tjente de fra Vest-Europa etc. omkring 40 200 kr, altså nesten det samme som den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Afrika tjente minst med om lag 33 300 kr, nesten 17 prosent mindre enn de fra Vest-Europa etc.
1 Omfatter land i Norden, Vest-Europa utenom Norden, Nord-Amerika og Oseania.
2 Omfatter land i Øst-Europa både i og utenfor EU.
Figur 1. Månedslønn og alder ved bosetting (i parentes) for lønnsmottakere med grunnskoleutdanning etter innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. November 2019. Gjennomsnitt
Månedslønn | |
Øvrig befolkning | 40440 |
Innvandrere (alder 26 år) | 35080 |
Vest-Europa etc.¹ (alder 28 år) | 40240 |
Øst-Europa² (alder 28 år) | 35650 |
Asia, Sør- og Mellom-Amerika (alder 24 år) | 34170 |
Afrika (alder 26 år) | 33370 |
Lønnsnivået henger sammen med at de med lite utdanning i stor grad befinner seg i deler av arbeidsmarkedet som er preget av lave lønninger. Mange arbeider innenfor varehandel, samt innen tjenestesektoren som for eksempel renhold, overnatting og servering. Dette er i samsvar med en rapport av Grini og Johnsen fra 2020 som også finner at personer med lav utdanning har mange av jobbene med de laveste lønningene.
Mange flyktninger med grunnskole
Noe av lønnsforskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers kan tilskrives forskjeller i alder. Lavt utdannede innvandrere i analysen er i snitt noe yngre enn majoritetsbefolkningen, der det er langt flere over 50 år enn blant innvandrerne. Det bidrar til høyere snittlønn i majoritetsbefolkningen siden de fleste tjener mer når de blir eldre og får mer realkompetanse. Dette er et eksempel på det som kalles sammensetningseffekter, som er sentralt når man betrakter lønn.
Når det tas hensyn til alder viser figur 2 at eldre både blant innvandrere og i befolkningen ellers tjente mer, men innenfor samme aldersgruppe hadde innvandrerne lavere lønn. Størst forskjell var det i alderen 35-50 år der innvandrerne tjente noe over 35 500 kr, som var rundt 6 900 kr eller 16 prosent mindre enn jevngamle i den øvrige befolkningen. Det kan henge sammen med at mange har innvandret i godt voksen alder og startet yrkeskarrieren relativt sent i livet (se figur 1). I tillegg er det mange flyktninger, spesielt fra Asia og Afrika blant innvandrerne med lite utdanning. For flyktninger kan en vanskelig bakgrunn fra hjemlandet og utfordringer med språk, kultur og andre ferdigheter i et nytt land gjøre det mer utfordrende å bygge karriere og avansere lønnsmessig selv etter en del år i arbeid.
1 Omfatter land i Norden, Vest-Europa utenom Norden, Nord-Amerika og Oseania.
2 Omfatter land i Øst-Europa både i og utenfor EU.
Figur 2. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med grunnskoleutdanning etter innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og alder. November 2019. Gjennomsnitt
20 - 24 år | 25 - 34 år | 35 - 49 år | 50 - 65 år | |
Øvrig befolkning | 31400 | 36580 | 42480 | 43260 |
Innvandrere | 30850 | 33850 | 35550 | 37050 |
Vest-Europa etc.¹ | 31700 | 36980 | 41440 | 41980 |
Øst-Europa² | 31360 | 34760 | 36450 | 36930 |
Asia, Sør- og Mellom-Amerika | 30290 | 33120 | 34570 | 35520 |
Afrika | 30920 | 32570 | 33740 | 35390 |
Vanlig med lavtlønnsyrker
Lønnsforskjellene avtar som regel når man sammenligner jobber innenfor samme yrke. Mange lavt utdannede blant både innvandrere og i befolkningen ellers befinner seg i et fåtall yrker med lave lønninger, ofte knyttet til omsorg, salg og service. Figur 3 viser lønnen i de mest vanlige yrkene blant lavt utdannede. Yrkene er også blant de med lavest lønn i yrkestabellen i den årlige lønnsstatistikken.
Figur 3. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med grunnskoleutdanning etter innvandrerbakgrunn og yrke. November 2019. Gjennomsnitt
Øvrig befolkning | Innvandrere | |
5223 Butikkmedarbeidere | 33530 | 31770 |
5311 Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. | 32050 | 30910 |
5329 Andre pleiemedarbeidere | 37260 | 35630 |
9112 Renholdere i virksomheter | 34590 | 31930 |
9412 Kjøkkenassistenter | 32400 | 30010 |
For innvandrere med grunnskole er renholder det vanligste yrket, og i november 2019 lå snittlønnen deres i underkant av 32 000 kr. Majoritetsbefolkningen med samme yrke tjente omkring 34 600 kr slik at forskjellen var 8 prosent. Det var lignende forskjeller i flere av de vanligste yrkene, og kan ha sammenheng med nevnte aldersforskjell.
Blant de uten utdanning utover grunnskole i befolkningen er det en del som av ulike årsaker har utfordringer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet. Det kan henge sammen med utviklingen på arbeidsmarkedet de senere årene med mindre behov for lavt utdannet arbeidskraft. Framskrivninger av arbeidsmarkedet har derimot antydet at det blant annet blir behov for flere med videregående fagutdanning. For å utnytte arbeidskraften bedre er det derfor et mål at flere lavt utdannede fullfører videregående utdanning. Spesielt for mange av flyktningene siden arbeid er en viktig del av integreringen. Det kan også bidra til bedre økonomi for mange siden videregående utdannede vanligvis har bedre betalte jobber.
Bedre lønn med fullført videregående
Både blant innvandrere og i den øvrige befolkningen tjente de med fullført videregående utdanning over 10 prosent mer enn de med kun grunnskole. Uten å ta hensyn til andre faktorer tjente innvandrere og majoritetsbefolkningen med videregående hhv. 39 150 kr og 46 230 kr, slik at det skilte 18 prosent. Innvandrerne med fullført videregående i Norge tjente 40 170 kr, som var omkring 4 prosent mer enn innvandrere med fullføring i utlandet. Både innvandrere utdannet i Norge og utlandet tjente dermed mindre enn den øvrige befolkningen, men av noe ulike grunner som også til en viss grad er gjeldende for de med høyere akademisk utdanning:
- Innvandrere med fullføring i Norge er yngre og i større grad nyutdannede som er tidlig i yrkeskarrieren. I tillegg er de overrepresentert i statsforvaltningen og kommuneforvaltningen (offentlig sektor).
- Innvandrere utdannet i utlandet er overrepresentert i yrker med lavere lønninger. Lønnen er spesielt lav hos de med lang tid siden endt skolegang.
Med utdanning utover grunnskolen vil valg av fagfelt påvirke jobbmuligheter og jobbvalg som i sin tur har mye å si for hva slags lønn som kan forventes. For de fleste fagretningene tjente innvandrere mindre enn majoritetsbefolkningen. Unntaket er helse-, sosial- og omsorgsfag der innvandrere tjente omtrent det samme som den øvrige befolkningen. Med en snittlønn litt over 38 700 kr tjente innvandrere med slike fag kun en prosent mindre. Det henger sammen med at mange arbeider innen helse og omsorg, som i hovedsak er i offentlig sektor som er kjennetegnet av mer moderate og jevnt fordelte lønninger enn privat sektor. Blant innvandrerne som har utdannet seg i Norge er det mange med helse-, sosial- og omsorgsfag, og som den årlige lønnsstatistikken viser henger lønnsnivået deres mye sammen med at de befinner seg på deler av arbeidsmarkedet der det er få som tjener mye.
Figur 4. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med fullført videregående utdanning etter innvandrerbakgrunn, fullføringsland og fagfelt. November 2019. Gjennomsnitt
Øvrig befolkning | Innvandrere med utdanning fullført i utlandet | Innvandrere med utdanning fullført i Norge | |
Videregående utdanning i alt | 46230 | 38570 | 40170 |
Allmenne fag | 47220 | 38500 | 38630 |
Humanistiske og estetiske fag | 40100 | 37560 | 38470 |
Økonomiske og administrative fag | 46800 | 38970 | 40920 |
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag | 48670 | 39430 | 42640 |
Helse-, sosial- og idrettsfag | 39180 | 38850 | 38700 |
Primærnæringsfag | 43770 | 36930 | 41890 |
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag | 45640 | 37020 | 39960 |
Ansatte med øvrige fagfelt befinner seg hovedsakelig i privat sektor der flere karrieremuligheter medfører at lønningene varierer mer enn i offentlig sektor. Flertallet av arbeidsinnvandrerne med fullført videregående er dermed ansatte i privat sektor. Et godt eksempel er naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (håndverksfag) der mange arbeider i industrien og bygg- og anleggsbransjen. Innvandrerne med håndverksfag tjente 40 400 kr, 17 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen med tilsvarende utdanning. En klar overvekt av disse innvandrerne kommer fra Øst-Europa med utdannelse fra utlandet. Fordelt etter landbakgrunn er Øst-Europa landgruppen med lavest gjennomsnittslønn blant innvandrerne med fullført videregående.
Mindre forskjeller innen samme yrke
En del av lønnsforskjellene skyldes også her valg av yrke, siden det viser seg at innvandrere i større grad har yrker med noe lavere lønninger. Innenfor samme yrke er det mindre forskjeller men i flere av de vanligste yrkene tjente innvandrerne fortsatt noe mindre enn den øvrige befolkning. Det kan igjen skyldes forskjeller i alder, arbeidserfaring og oppholdstid i Norge som også har betydning for lønnen.
Fagfelt og yrke henger sammen. Vi har tidligere i artikkelen vist at innen fagfeltet helse-, sosial- og omsorgsfag var lønnsforskjellene minst mellom innvandrere og befolkingen ellers. Tilsvarende ser vi at lønnen er mest lik i pleie- og helserelaterte yrker. Blant helsefagarbeidere tjente f.eks. innvandrerne 41 600 kr, noe som var 300 kr mer enn majoritetsbefolkningen. I håndverksyrkene var forskjellene større. For tømrere og snekkere var snittlønnen for innvandrerne 37 700 kr, eller 8 prosent lavere enn i den øvrige befolkningen. Blant disse innvandrerne tjente de som er utdannet i Norge i underkant av 39 800 kr, over 2 300 kr mer enn de øvrige innvandrerne med samme yrke.
Utdanning viktigere enn tidlig bosetting
Mange av innvandrerne som er utdannet i Norge har fullført utdannelsen de seneste årene. Det trekker ned lønnsnivået deres siden nyutdannede vanligvis er yngre med kortere yrkeserfaring, og tjener mindre enn eldre med mer realkompetanse. For majoritetsbefolkningen og innvandrere utdannet i utlandet er det derimot en klar overvekt som fullførte videregående for mer enn 10 år siden. Figur 5 viser at også blant de som fullførte omkring samme tid tjente innvandrere med fullført videregående i Norge mindre enn majoritetsbefolkningen. De med lengst tid siden endt videregående hadde høyest lønn både blant innvandrere og i majoritetsbefolkningen. Blant innvandrerne var det de som bosatte seg i alderen 0-12 år som tjente mest med ca. 47 800 kr, kun 4 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen som også fullførte for mer enn 20 år siden.
Figuren viser imidlertid at tidlig bosatte ikke har gjennomgående høyere lønn enn øvrige innvandrere med fullføring i Norge. I en rapport om flyktninger fra 2020 vises det at de som bosatte seg i tidlig alder har høyere lønn, men det kontrolleres ikke for utdanning i rapporten. Det ser her ut til at de som bosetter seg i ung alder tjener mer fordi en større andel tar utdanning utover grunnskolenivå. Utdanning utover grunnskole ser dermed ut til å motvirke negative konsekvenser av å innvandre i voksen alder med lite kompetanse. Tidligere arbeid har vist lignende resultat for andelen sysselsatte av å fullføre videregående.
Figur 5. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med fullført videregående utdanning etter innvandrerbakgrunn, alder ved bosetting, fullføringsland og antall år siden fullført utdanning. November 2019. Gjennomsnitt
0-4 år | 5-9 år | 10-19 år | 20 år og mer | |
Øvrig befolkning | 38880 | 42220 | 45400 | 49750 |
Innvandrere 0-12 år ved bosetting | 35430 | 38790 | 41760 | 47820 |
Innvandrere 13-18 år ved bosetting | 36290 | 38620 | 40740 | 43300 |
Innvandrere 19 år og eldre ved bosetting, utdanning fullført i utlandet | 34800 | 35510 | 37560 | 39240 |
Innvandrere 19 år og eldre ved bosetting, utdanning fullført i Norge | 39160 | 41080 | 42060 | 43670 |
Innvandrerne utdannet i utlandet skiller seg ut med lavere lønninger. Blant innvandrere som fullførte utdanningen for mer enn 10 år siden er det i tillegg mange innvandrere fra Vest-Europa etc. med relativt høye lønninger som trekker opp gjennomsnittslønnen. Hos øvrige i denne gruppa som i stor grad er fra Øst-Europa var det liten forskjell i lønnen mellom nyutdannede og de med lengre yrkeskarriere. Mange har sannsynligvis arbeidserfaring både fra Norge og utlandet, uten at det fremkommer som høyere lønn slik det tyder på for øvrige grupper. Det bør ses i sammenheng med at mange er ansatt i deler av arbeidsmarkedet der innføring av minstelønnssatser ved allmenngjøring av tariffavtaler har skapt et nedre lønnsgulv som reduserer variasjonen i lønningene. Det gjelder blant annet deler av industrien og bygg- og anleggsbransjen. Bakgrunnen for vedtakene skyldes at en del arbeidsinnvandrere, i stor grad fra EU-land i Øst-Europa utover på 2000-tallet tok arbeid med dårligere lønnsbetingelser enn øvrige ansatte i lignende yrker. Det høye lønnsnivået i Norge kan dermed forklare at mange innvandrere tjener mindre siden selv de laveste tillatte lønningene for mange er attraktive i hjemlig målestokk.
Høyere utdanning fra utlandet trekker ned
De høyeste lønningene hadde ansatte med fullført akademisk utdanning på høyskole eller universitet. For innvandrere samlet sett med høyere utdanning var gjennomsnittslønnen 50 450 kr. Det var 12 prosent eller i underkant av 7 000 kr mindre enn majoritetsbefolkningen. Innvandrerne utdannet i Norge tjente samlet sett 52 440 kr som var i underkant av 6 prosent mer enn de som er utdannet i utlandet.
Etter landbakgrunn skilte de fra Vest-Europa etc. seg ut med klart høyere lønn enn øvrige innvandrere med akademisk utdannelse. De tjente også mer enn høyt utdannede i den øvrige befolkningen, og det var de med studier fra utlandet som tjente aller mest. Det kan henge sammen med at mange har ettertraktet kompetanse som retter seg mot høytlønnede deler av arbeidsmarkedet. De laveste lønningene hadde innvandrere fra en rekke land i Øst-Europa i tillegg til land i Afrika og Asia der mange har kommet som flyktninger.
Helse, sosial og idrettsfag var den eneste fagretningen der innvandrerne tjente mest. De hadde en månedslønn på 53 300 kr, slik at det skilte 4 prosent til majoritetsbefolkningen med samme fag. Innenfor andre fagretninger tjener innvandrerne betraktelig mindre enn den øvrige befolkningen, og i noen grupper var lønnsforskjellen mer enn 20 prosent. Innvandrere med økonomiske og administrative fag tjente f.eks. i underkant av 48 700 kr som var hele 24 prosent mindre enn befolkningen ellers. Sett bort fra Vest-Europa etc. var det innvandrerne som har studert i utlandet som først og fremst skiller seg ut med lav lønn innen samme fag.
Figur 6. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med fullført høyere utdanning etter innvandrerbakgrunn, fullføringsland og fagfelt. November 2019. Gjennomsnitt
Øvrig befolkning | Innvandrere med utdanning fullført i utlandet | Innvandrere med utdanning fullført i Norge | |
Høyere utdanning i alt | 57300 | 49620 | 52440 |
Humanistiske ogestetiske fag | 50900 | 42680 | 46790 |
Lærerutdanninger ogutdanninger i pedagogikk | 46810 | 39510 | 45020 |
Samfunnsfag ogjuridiske fag | 58350 | 44830 | 50190 |
Økonomiske ogadministrative fag | 64500 | 47230 | 52620 |
Naturvitenskapelige fag,håndverksfag og tekniskefag | 67840 | 57090 | 57000 |
Helse-, sosial- ogidrettsfag | 51050 | 53220 | 53410 |
Samferdsels- ogsikkerhetsfag og andre servicefag | 61610 | 41960 | 50850 |
Lønnsnivået for innvandrere som har studert i Norge må også her ses i sammenheng med en høyere andel unge og at mange er relativt nyutdannede. Når det kontrolleres for fullføringstidspunkt viser det seg at innvandrerne som har studert i Norge tjener nesten det samme som majoritetsbefolkningen. Blant de som fullførte studiene for over 20 år siden er forskjellen mellom innvandrere og øvrig befolkning større, men innvandrerne i denne gruppa er en del yngre enn majoritetsbefolkningen. Med Vest-Europa etc. holdt utenfor var det innvandrere som har studert i utlandet som hadde de klart laveste lønningene. De som fullførte for mer enn 20 år siden tjente ca. 45 500 kr som var mer enn 30 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen.
1 Innvandrere fra vestlige land utelatt.
Figur 7. Månedslønn for jobber besatt av lønnsmottakere med fullført høyere utdanning etter innvandrerbakgrunn, alder ved bosetting, fullføringsland og antall år siden fullført utdanning. November 2019. Gjennomsnitt¹
0-4 år | 5-9 år | 10-19 år | 20 år og mer | |
Øvrig befolkning | 45630 | 52110 | 59120 | 66510 |
Innvandrere 0-12 år ved bosetting | 43640 | 50670 | 57330 | 61850 |
Innvandrere 13-18 år ved bosetting | 42780 | 49270 | 55300 | 57300 |
Innvandrere 19 år og eldre ved bosetting, utdanning fullført i utlandet | 39010 | 41200 | 44680 | 45510 |
Innvandrere 19 år og eldre ved bosetting, utdanning fullført i Norge | 46260 | 52280 | 57760 | 60550 |
Overkvalifiserte innvandrere
Også for høyt utdannede kan en del av lønnsforskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers forklares med valg av yrke. Innvandrere er oftere å finne i yrker med moderate lønninger, slik som helsefagarbeidere og barnehage- og skolefritidsassistenter. For høyt utdannede med samme yrke var lønnsforskjellene i mange tilfeller ikke større enn at de kan forklares av forskjeller i alder, erfaring, mengden deltidsarbeid osv. I flere yrker var det innvandrere som i snitt tjente mest. Sykepleiere er det vanligste yrket blant innvandrere med høyere utdanning i analysen. Med en snittlønn rett i underkant av 49 000 kr tjente de 6 prosent mer enn majoritetsbefolkningen. Legespesialister er blant yrkene med de høyeste lønningene. I dette yrket tjente innvandrere omkring 88 000 kr, nesten 4 000 kr mer enn befolkningen ellers.
Høyt utdannede innvandrere med jobber som står i stil med utdanningen ser dermed ut til å tjene omkring det samme som majoritetsbefolkningen. Den lavere lønnen for en del innvandrere fra blant annet Øst-Europa, Asia og Afrika med studier fra utlandet henger sammen med at de oftere jobber som renholdere, servitører og kjøkkenassistenter osv. Yrker der det vanligvis ikke kreves akademisk utdannelse. For disse ser det ut til at formalkompetansen har liten betydning siden de tjener omtrent det samme som øvrige i samme yrke med mindre omfattende utdanning. Analysen har ikke som formål å forklare mistilpasningen mellom jobb og kompetanse i denne gruppen, men i tillegg til nevnte utfordringer med språk, kultur osv. for en del innvandrere kan det skyldes at utdanninger fra en del land har lav anseelse på arbeidsmarkedet.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H.M., Stølen, N.M. (2020). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 (Rapporter 2020/41). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/436239?_ts=1758cde9da8
Fedoryshyn, N. & Segiet, K. (2020). Dårligere start på arbeidslivet for lavt utdannede. SSB Analyse, 2020/01. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/darligere-start-pa-arbeidslivet-for-lavt-utdannede
Grini, K. H. & Johnsen, B. J. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/1). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/442409?_ts=176dce51b78
Olsen, B. (2020) Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn. SSB Analyse, 2020/11. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-gir-storre-ulikhet-enn-innvandrerbakgrunn
Olsen, B. & Bye, K (2020). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018 (Rapporter 2020/8). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/413598?_ts=17080ded888
NOU 2020: 2 (2020). Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/053481d65fb845be9a2b1674c35d6d14/no/pdfs/nou202020200002000dddpdfs.pdf
Arbeidstilsynet (2020, 12. november). Minstelønn. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/lonn/minstelonn/
Integrerings og mangfoldsdirektoratet. (2020, 18. november). Innvandrere i arbeidslivet. Hentet fra https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/innvandrere-i-arbeidslivet/
Statistisk sentralbyrå (2020, 26.februar). Tabell 11418 Yrkesfordelt månedslønn, etter sektor, kjønn og arbeidstid. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11418/
Statistisk sentralbyrå (2020, 26. februar). Tabell 11420 Utdanningsfordelt månedslønn, etter kjønn, arbeidstid, sektor og næring 2015 - 2020. Hentet fra https://www.ssb.no/statbank/table/11420/
Faktasider
Kontakt
-
Knut Snellingen Bye
-
Knut Håkon Grini
-
SSBs informasjonstjeneste