Gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønna. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenlikne månedslønna til deltids- og heltidsansatte. var i november 2021 på 50 790 kroner. Det er en økning på 4,2 prosent, omtrent 2 000 kroner, fra november året før.
– Lønnsveksten i 2021 var 2,0 prosentpoeng høyere enn den lave lønnsøkningen i 2020. Den var også høyere enn lønnsveksten i 2019, som var den høyeste på mange år, sier seniorrådgiver Håkon Grini i SSB.
Han påpeker at det er to viktige forklaringer på lønnsveksten det siste året. For det første var det rekordmange ledige stillinger høsten 2021, som kan ha gitt arbeidsgivere insentiver til å tilby høyere lønn.
For det andre har forsinkede lønnsoppgjør fra 2020 kommet med i statistikken for 2021.
– På grunn av nedstengningen i 2020 ble mange av lønnsoppgjørene utsatt. Det betyr at noe av lønnsveksten som normalt ville kommet i 2020, ikke kom før året etter. Vi bør derfor løfte blikket og se utviklingen over en lengre periode, sier Håkon Grini.
– Hvis vi ser 2020 og 2021 i sammenheng, skiller ikke lønnveksten seg spesielt ut fra tidligere år, sier Håkon Grini.
Sterk økning i bonuser i privat sektor
Lønnsutviklingen tok seg opp i alle Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.. Kommuneforvaltning hadde den sterkeste veksten fra november 2020 på 4,4 prosent, men kun 0,1 prosentpoeng mer enn Statsforvaltning. Det var også i Kommuneforvaltning lønnsveksten tok seg mest opp med 3,7 prosentpoeng sammenlignet med året før, da den var rekordlav med 0,7 prosent. I privat sektor var den totale veksten på 4,0 prosent.
I privat sektor har det vært en høy vekst i utbetalinger av Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet.. Fra 2020 til 2021 økte gjennomsnittlig bonus per måned med 17,1 prosent i privat sektor. Til sammenligning økte bonusene i sektoren med 4,8 prosent året før.
– En medvirkende årsak til økningen kan være at mange bonuser ble tilbakeholdt i 2020 grunnet usikkerhet knyttet til pandemien. En del av disse kan i stedet ha blitt utbetalt i 2021 da man så at konsekvensene av pandemien ble mindre enn fryktet, sier Håkon Grini.
Lønna økte mest i kraftbransjen
Samtlige næringsområder, med unntak av Jordbruk, skogbruk, og fiske, hadde høyere lønnsvekst i 2021 enn året før.
Elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyning, som omfatter kraftforsyningsbransjen, hadde den høyeste lønnsveksten med 6,2 prosent. Dette er også den næringen der lønnsveksten økte mest fra året før, med 4,8 prosentpoeng. En del skyldes at gjennomsnittlig bonus økte med 22 prosent. I tillegg er dette en bransje som ble lite påvirket av pandemien i 2020.
– Mesteparten av bonusene i kraftbransjen ble utbetalt før sommeren 2021, altså før strømprisene økte voldsomt utover høsten, sier Håkon Grini.
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting hadde også en høy lønnsvekst på 5,8 prosent.
Unge tilbake i overnatting og servering
Overnattings- og serveringsbransjen hadde derimot en relativt lav lønnsvekst sammenlignet med andre næringer, på 3,1 prosent. Næringen var sterkt påvirket av koronapandemien og smitteverntiltak, som la en kraftig demper på aktiviteten i 2020.
Den lave lønnsveksten i 2021 henger sammen med at aktiviteten i næringen har tatt seg opp sammenlignet med året før.
– Overnatting og servering er næringen med lavest gjennomsnittsalder blant de ansatte. Disse unge arbeidstakerne er typisk blant de lavest lønnede. Når svært mange av disse har kommet tilbake i jobb, bidrar det til å trekke lønnsveksten litt ned, forklarer Håkon Grini.
Dette er også vist i tidligere arbeid om effekter av pandemien på arbeidsmarkedet.
Lønnshopp for sykepleiere
Innen helse- og sosialtjenester økte månedslønna med 4,8 prosent, mens den økte med 4,2 prosent i undervisning.
Flere store yrkesgrupper innenfor helse og undervisning hadde en lønnsvekst som var høyere enn veksten totalt. Spesialsykepleiere og legespesialister hadde for eksempel en lønnsvekst på henholdsvis 7,1 og 5,9 prosent. For flere av læreryrkene økte gjennomsnittslønna også med omkring 5 prosent.
Også for disse yrkene må lønnsutviklingen i 2021 ses i sammenheng med året før, da samtlige hadde unormalt lav lønnsvekst på mindre enn 1 prosent.
Figuren viser at spesialsykepleiere og legespesialister har hatt sterkest lønnsvekst fra 2020 til 2021 blant de utvalgte yrkene. For sykepleiere og flere læreryrker har lønnsveksten vært på omkring 5 prosent. Blant de valgte yrkene ligger lønnsnivået relativt likt, sett bort fra Legespesialister.
Sterkere vekst for kvinner
Kvinner har hatt sterkest lønnvekst de siste årene. Unntaket var i 2020, da kvinner hadde lavere lønnsvekst enn menn med 0,2 prosentpoeng.
Forklaringen på at kvinner kom dårligere ut i 2020 var at lønnsveksten var lavere i stats- og kommuneforvaltningen enn i privat sektor. Kvinner er betydelig overrepresentert i førstnevnte sektor. Derfor ble det samlet en lavere lønnsvekst blant kvinner enn menn.
I 2021 var det derimot betydelig høyere lønnsvekst i stat og kommune. Samlet hadde kvinner en lønnsvekst på 4,4 prosent og menn på 4,0 prosent i 2021.
I forbindelse med årets frigivning av lønnsstatistikken har vi gjort noen endringer i Statistikkbanken. Vi har utvidet flere av tabellene med nye statistikkvariabler og utgitt tre nye tabeller. Statistikkvariablene det nå er mulig å hente ut, i tillegg til de vanlige lønnsbegrepene, er Alder (år) og Avtalt arbeidstid per uke (timer). De nye statistikkvariablene kan oppgis etter alle statistikkmålene, men det er særlig gjennomsnitt som kan gi nyttig tilleggsinformasjon om valgte klassifiseringer. De fleste tabellene er utvidet med begge statistikkvariablene, men enkelte tabeller inneholder for eksempel bare Avtalt arbeidstid per uke. Det skyldes at alder i disse tabellene er inkludert som en klassifiseringsvariabel og statistikkvariablene kan derfor fordeles etter ulike aldersgrupperinger. Tabellen som omfatter desil- eller persentilfordelinger av månedslønn er i tillegg utvidet med statistikkvariabelen Grenseverdi månedslønn (kr). Variabelen viser grenseverdien, som skiller de forskjellige desilene fra hverandre, av månedslønn oppgitt i kroner for hver desil/persentil. Det er i tillegg laget nye tabeller i Statistikkbanken som gir månedslønn per november etter detaljert arbeidstid. Detaljert arbeidstid innebærer at det er mulig å fordele månedslønn etter stillingsprosent eller avtalt arbeidstid per uke i timer. I de andre tabellene er det bare mulig å skille mellom heltid og deltid.
