Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kvartal 2003

Arbeidsledigheten økte

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 105 000 arbeidsledige i 1. kvartal 2003, en økning på 8 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,4 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,1 prosent ett år tidligere. Ikke siden 1997 har arbeidsledigheten vært høyere i 1. kvartal. Ledigheten var 4,8 prosent for menn, og 4,1 prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal i fjor gjaldt i hovedsak personer i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år). Hele veksten i arbeidsledigheten kom blant personer med ønske om en heltidsjobb.

Økt ledighet i EU - uendret i OECD

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var uendret fra november 2002 til februar 2003. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,7 til 7,9 prosent, mens ledigheten i OECD-landene samlet var uendret på 7,0 prosent. I USA var ledigheten på 5,8 prosent i februar 2003, 0,1 prosentpoeng lavere enn i november 2002. I Danmark økte arbeidsledigheten fra 4,7 prosent i november 2002 til 5,0 prosent i februar 2003, men arbeidsledigheten i Sverige var uendret på 5,1 prosent. I Finland sank arbeidsledigheten fra 9,0 til 8,8 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike. Dette viser tall fra OECD .

Flere undersysselsatte

Det var 82 000 undersysselsatte i 1. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 8 000 fra samme kvartal i fjor. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 13,4 prosent, mot 12,1 prosent i 1. kvartal 2002. Om lag halvparten av de undersysselsatte ønsker å arbeide på heltid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 1. kvartal 2003 tilbød disse to gruppene 116 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 12 000 fra året før.

Lavere yrkesaktivitet

Yrkesaktiviteten gikk ned for både menn og kvinner fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003. Omtrent 69 prosent av kvinnene i alderen 16-74 år var med i arbeidsstyrken, sammenlignet med 76 prosent av mennene. Ikke siden 1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 1. kvartal.

Nedgang i sysselsettingen

Antallet sysselsatte gikk ned med 15 000 fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003. Blant hovednæringene var det transport og kommunikasjon som hadde den største nedgangen (12 000).

AKU viser en økning i utførte ukeverk på 82 000 fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003. Den sterke oppgangen skyldes at påsken falt i 1. kvartal i fjor, mens den i år først kom i 2. kvartal. Når vi justerer for dette, anslås antallet utførte ukeverk til å være omtrent uendret.

Færre midlertidig ansatte

185 000 personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2003, en nedgang på 7 000 fra samme kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 8,8 prosent av alle ansatte i 1. kvartal 2003, mot 9,1 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i helse- og sosialtjenester, undervisning, og hotell- og restaurantvirksomhet. Lavest var innslaget i industrien, og i bygge- og anleggsvirksomheten.

Sykefraværet

Etter mange kvartaler med vekst, var det i 1. kvartal 2003 en lavere andel sysselsatte som hadde sykefravær på mer enn en uke jamført med samme kvartal året før. Også i 4. kvartal 2002 viste AKU en viss nedgang i sykefraværet, men da var endringen innenfor den statistiske feilmarginen. Med en etter hvert høy ledighet og lavere yrkesaktivitet, vil man ut fra historiske tall kunne forvente en slik nedgang i sykefraværet. AKU-tallene blir denne gang i tillegg påvirket av en kraftig økning i personer på såkalt aktiv sykemelding. Dette er sykemeldte som samtidig utfører noe arbeid i bedriften og som dermed ikke blir inkludert i tallet på personer som er syke (i hele referanseuken) i AKU.

I den ordinære sykefraværsstatistikken blir personer på aktiv sykemelding inkludert i statistikken, og dette bidrar til at de siste tallene fra denne (4. kvartal 2002) ikke viser tilsvarende utvikling som AKU. I den ordinære sykefraværsstatistikken tar man i motsetning til i AKU også med sykefravær av under 1 ukes varighet. Dessuten tas det hensyn til både arbeidstiden og varigheten av sykefraværene når sykefraværsandelen beregnes. Flere forhold tilsier derfor at særlig nivåtallet, men også det bildet man får av utviklingen, kan bli noe annerledes enn i AKU.

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU).1 000
• Tabell 7. Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting 1 og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9. Utførte ukeverk 1 (a 37,5 timer) etter næring (AKU).1 000
• Tabell 10. Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk 1 og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11. Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17. Personer etter arbeidsstyrkestatus, 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1000
• Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU).1 000
• Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 21 Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2002. 1 000