Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2003

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2003, en økning på 21 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,8 prosent ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten vært høyere i 3. kvartal. Ledigheten var 5,1 prosent for menn, og 4,2 prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal i fjor gjaldt i hovedsak menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år). Det meste av veksten i arbeidsledigheten gjaldt personer med ønske om en heltidsjobb.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 20 til 23 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 15,8 til 18,0 uker fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.

Ledigheten i EU og OECD: 8,0 og 7,1 prosent

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,6 prosent både i mai og august 2003. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,2 til 7,1 prosent. I USA forble ledigheten uendret på 6,1 prosent fra mai til august 2003. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,4 til 5,5 prosent, mens den i Finland gikk ned fra 9,2 til 9,0 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .

Flere undersysselsatte

Det var 85 000 undersysselsatte i 3. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 11 000 fra samme kvartal i fjor. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 14,7 prosent, mot 12,8 prosent i 3. kvartal 2002. Halvparten av de undersysselsatte ønsker å jobbe på heltid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 3. kvartal 2003 tilbød disse to gruppene 124 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 23 000 fra året før.

Lavere yrkesaktivitet for menn

Yrkesaktiviteten gikk ned fra 77,8 til 77,0 prosent for menn fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003, mens den holdt seg stabil på nær 70 prosent for kvinner. Ikke siden 1996 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 3. kvartal. Forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har aldri vært mindre enn i dette kvartalet i år. Personer i alderen 55-74 år, og særlig menn, økte sin yrkesdeltakelse, mens de yngre aldersgruppene hadde en nedgang.

Nedgang i sysselsettingen for menn

Antallet sysselsatte gikk ned med 20 000 fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003, hvorav menn stod for hele nedgangen. Nedgangen var klart sterkest for menn i alderen 25-54 år som jobber heltid. Det ble 32 000 færre sysselsatte i denne gruppen i forhold til samme kvartal i fjor. Blant hovednæringene var det industrien som hadde den desidert største nedgangen i antall sysselsatte - 21 000. Noe av dette kan skyldes mindre bruk av ferievikarer i 3. kvartal 2003 i forhold til samme kvartal året før. Ellers ser den langvarige og kraftige veksten i helse- og sosialtjenester ut til å ha flatet ut, og har i de tre siste kvartalene ligget på nivå med årsgjennomsnittet for i fjor.

Uendret antall midlertidig ansatte

218 000 personer var midlertidig ansatt i 3. kvartal 2003, noe som er på omtrent samme nivå som i tilsvarende kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 10,3 prosent av alle ansatte i 3. kvartal 2003, mot 10,6 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor finanstjenester, forretningstjenester og eiendomsdrift, samt i industrien.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2 Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3 Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4 Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5 Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6 Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7 Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting1 og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9 Utførte ukeverk1 (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10 Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk1 og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11 Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12 Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13 Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14 Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15 Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16 Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17 Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
• Tabell 18 Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 19 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 21 Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2002. 1 000