Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Nedgang i industrisysselsettingen
Selv om sysselsettingen totalt var uendret, hadde industrien i 1. kvartal 2004 en nedgang på 18 000 fra året før, ifølge nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Sesongjusterte tall: Lavere ledighet
Arbeidsledigheten gikk ned med 6 000, mens sysselsettingen var uendret fra 4. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel. |
Foruten industrien, var det noe nedgang også i forretningsmessig tjenesteyting. Derimot hadde undervisning og varehandel en vekst i sysselsettingen.
Antallet deltidssysselsatte menn økte med 10 000, mens antallet menn på heltid gikk ned med 14 000 fra 1. kvartal i fjor. For kvinner var det ingen endring i antallet heltids- og deltidssysselsatte.
9,2 prosent midlertidig ansatte
191 000 personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2004, omtrent på samme nivå som i tilsvarende kvartal året før. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon, industrien, samt bygge- og anleggsvirksomhet.
Lavere yrkesaktivitet
Yrkesaktiviteten gikk ned fra 72,6 til 71,9 prosent fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004. Tilbakegangen var like stor for menn og kvinner, og det var spesielt i aldersgruppene 16-19 år og 55-59 år at nedgangen kom. Ikke siden 1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 1. kvartal.
Små endringer i ledigheten
Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 107 000 arbeidsledige i 1. kvartal 2004, tilnærmet uendret fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,5 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,4 prosent ett år tidligere. Ledigheten var 5,1 prosent for menn, og 3,8 prosent for kvinner. Menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år) hadde en viss oppgang fra samme kvartal året før, mens det motsatte gjaldt for unge kvinner (16-24 år).
Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 17 til 21 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 17,3 til 18,0 uker fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004.
Økt arbeidsledighet i Sverige
Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,3 prosent i februar 2004, mot 4,6 prosent i november i fjor. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,0 til 6,9 prosent. I USA var ledigheten 5,6 prosent i februar, en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra november. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 6,0 til 6,4 prosent, mens den i Finland var uendret på 8,9 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .
Flere undersysselsatte
Antallet undersysselsatte økte fra 82 000 i 1. kvartal 2003 til 97 000 i 1. kvartal 2004. Økningen var spesielt stor for menn. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 15,6 prosent, mot 13,4 prosent i 1. kvartal i fjor. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Over halvparten av disse ønsket å jobbe på heltid.
Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 1. kvartal 2004 tilbød disse to gruppene 124 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 8 000 fra i fjor.
Tabeller:
- Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
- Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
- Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
- Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
- Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
- Tabell 7. Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000
- Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
- Tabell 9. Utførte ukeverk (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
- Tabell 10. Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
- Tabell 11. Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
- Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
- Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
- Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
- Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
- Tabell 17. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
- Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
- Tabell 19. ysselsatte etter kjønn og fylke (AKU).1 000
- Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
- Tabell 21. Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2003. 1 000
Kontakt
-
Arbeidsmarked og lønn
E-post: arbeidsmarked@ssb.no
-
Erik Herstad Horgen
E-post: erik.horgen@ssb.no
tlf.: 93 08 68 62
-
Håvard Hungnes Lien
E-post: havard.lien@ssb.no
tlf.: 40 90 26 06