Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2004, 4. kvartal

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrer) om ikke annet er spesifisert. Statistikken gjelder kun de som er registrert bosatte, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Noen tall for ikke registrerte bosatte ble publisert som en del av registerbasert sysselsettingsstatistikk forrige uke

Tall fordelt på kjønn viser at innvandrermenn hadde en sysselsetting på 61,1 prosent, mens kvinnenes sysselsetting lå på 52,2 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 72,5 og 66 prosent.

Nye EU-land

Innvandrere fra de nye EU-landene hadde høyere sysselsetting enn de øvrige fra Øst-Europa, nemlig 64,5 kontra 55,6 prosent, og de var også den eneste gruppen med en viss økning i andelen sysselsatte fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 (3 prosentpoeng). De fra de nye EU-landene i øst ligger med andre ord nærmere nivået til de fra Vest-Europa (utenom Norden) som hadde en sysselsetting på 67,5 prosent. Ellers hadde nordiske innvandrere høyest sysselsetting med 71,5 prosent - et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika, med 41,2 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting, med 58,4 prosent. For øvrig hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 48,6 prosent.

Botid over fire år øker sysselsettingen

Sysselsettingen stiger markant etter fire års botid i Norge. For innvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 46,3 prosent i gruppen med botid under fire år til 58,2 prosent blant de med botid fra fire til seks år. Går vi ytterligere opp antall år bosatt i Norge, det vil si syv år og mer, ser vi bare en mindre økning i totaltallene på 2 prosentpoeng. Tar vi for oss de enkelte innvandrergruppene, var det imidlertid fortsatt en del økning i sysselsettingen i de ikke-vestlige gruppene med botid over syv år, mens det blant de vestlige kan konstateres en nedgang som skyldes en større andel eldre i disse innvandrergruppene enn i de ikke-vestlige med lengst botid.

Høy sysselsetting blant de fra Chile og Filippinene

Ser vi på enkeltland, kommer det fram flere ikke-vestlige nasjonaliteter med en sysselsetting som ligger tett opp til et vestlig nivå. For eksempel hadde innvandrere fra land som Chile, Filippinene, Ghana, India og Kroatia en sysselsetting på over 60 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Somalia og Afghanistan, med henholdsvis 27 og 29 prosent. Den lave sysselsettingen skyldes blant annet at det fra disse landene er mange flyktninger som har bodd kort tid her i landet.

Mens de fra Pakistan og Tyrkia ligger lavt

Ellers finner vi , noe overraskende, ganske lave sysselsettingsprosenter i enkelte innvandrergrupper med lang botid i Norge. Dette gjelder blant annet de fra Pakistan og Tyrkia som begge hadde en sysselsetting på 44 prosent. Det lave sysselsettingsnivået i disse gruppene har først og fremst sammenheng med en svært lav yrkesdeltakelse blant kvinnene. Kvinner fra Pakistan hadde en sysselsetting på 28 prosent, mens mennene lå på 59 prosent, med andre ord hadde de en dobbel så høy sysselsetting som kvinnene. Også blant de fra Tyrkia var det stor forskjell mellom kvinner og menn, henholdsvis 35 kontra 57 prosent, det vil si en differanse på 22 prosentpoeng.

Ikke-vestlige overrepresentert i rengjøring og hotell- og restaurantnæringen

Vi finner en noe avvikende næringsfordeling for sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i forhold til sysselsatte totalt i forhold til visse næringsgrupper. Mens hele den yrkesaktive befolkningen hadde en andel sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen på 3,3 prosent, var den tilsvarende andelen for ikke-vestlige innvandrere 12,4 prosent. Når det gjelder rengjøringsvirksomhet, finner vi en enda skjevere fordeling, henholdsvis 0,8 kontra 6,2 prosent.

Høy andel ikke-vestlige lønnstakere i yrker uten krav til utdanning

SSB publiserer nå yrkesfordelte tall for lønnstakere. Tallene omfatter imidlertid ikke sykehusansatte og ansatte i kommunal-/fylkeskommunal sektor. Fordelingen på hovedgruppene viser at de ikke-vestlige lønnstakerne hadde en relativt høy andel i gruppen "andre yrker" som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi 25 prosent av de ikke-vestlige kontra 6,5 prosent av lønnstakere totalt (med oppgitte yrkesopplysninger). De vestlige lønnstakerne viste mest avvikende fordeling når det gjelder akademiske yrker. Her hadde de en andel på 18,8 prosent, mens andelen for lønnstakere totalt lå på 10,7 prosent. De ikke-vestlige hadde her en andel på 6,5 prosent.

Høyest andel innvandrere i privat sektor

De sektorfordelte tallene viser høyest andel lønnstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i privat sektor, med 4,6 prosent. Staten hadde 3,2 prosent ikke-vestlige, mens kommunal- og fylkeskommunal sektor hadde 4,2 prosent ikke-vestlige arbeidstakere. En slik sektorfordeling er en konsekvens av det sysselsettingsmønsteret som framkommer med hensyn til næring og yrke, fordi statlig sektor har en større andel akademiske stillinger enn privat sektor.

Finnmark og Troms hadde høyest sysselsetting

De to nordligste fylkene Finnmark og Troms hadde høyest andeler sysselsatte innvandrere i 4. kvartal 2004, med henholdsvis 65,7 og 63,8 prosent. Akershus og Sogn og Fjordane lå også nært opptil dette nivået, med en sysselsetting i overkant av 60 prosent. Lavest sysselsetting blant innvandrere finner vi i Telemark og Aust-Agder, begge fylker med et nivå like under 50 prosent.

Norskfødte med utenlandsfødte foreldre (etterkommere)

Tall for etterkommere (med landbakgrunnen basert på mors fødeland) viser en samlet sysselsettingsprosent på 56,9, som ligger 0,3 prosentpoeng over foreldregenerasjonen. I absolutte tall utgjør de 7 800 sysselsatte og over halvparten av dem er mellom 16 og 25 år. Dette er med andre ord en ung befolkningsgruppe og mange vil være under utdanning og utenfor arbeidsmarkedet. Betrakter vi imidlertid gruppen av sysselsatte etterkommere i alderen 25-39 år (2 600 personer), hadde de en andel sysselsatte på 71 prosent som lå 10 prosentpoeng over nivået i tilsvarende aldersgruppe i første generasjon. De med asiatisk bakgrunn utgjorde den største andelen blant etterkommerne i nevnte aldersgruppe.

Ser vi på tall fordelt på verdensregionene blant etterkommerne, kan det være verdt å merke seg at de med mødre fra Afrika hadde en sysselsetting som lå 10 prosentpoeng over nivået for foreldregenerasjonen, nemlig 51 kontra 41 prosent. Også blant de fra Øst-Europa (utenom EU) var det en betydelig generasjonsforskjell, 68 prosent blant etterkommerne og 56 blant første generasjon.

Tabeller:

• Tabell 1 Sysselsatte etter landbakgrunn, kjønn og generasjon. I prosent av personer i alt 16-74 år og absolutte tall. 4. kvartal 2003 og 2004.
• Tabell 2 Sysselsatte etter alder, landbakgrunn og generasjon. I prosent av personer i alt og i absolutte tall. 4. kvartal 2004.
• Tabell 3 Sysselsatte etter kjønn, sysselsettingsstatus, landbakgrunn og generasjon. I prosent av personer i alt 16-74 år i hver gruppe og i absolutte tall. 4. kvartal 2004
• Tabell 4 Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte, etter landbakgrunn og botid i prosent av personer i alt og i absolutte tall. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 5 Førstegenerasjonsinnvandrere som er sysselsatte etter landbakgrunn, botid og alder i prosent av personer i alt i hver gruppe og i absolutte tall. 4. kvartal 2004
• Tabell 6 Sysselsatte personer med innvandringsbakgrunn i alderen 16 - 74 år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 7 Personer med innvandringsbakgrunn som er selvstendig næringsdrivende i alderen 16 -74 år etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 8 Personer med innvandringsbakgrunn som er selvstendig næringsdrivende i alderen 16- 74 år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 2004. Prosent og absolutte tall
• Tabell 9 Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere etter utvalgte fødeland i absolutte tall og i prosent av befolkningen 16-74 år. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 10 Lønnstakere etter sektor og innvandringsbakgrunn. 4. kvartal 2003 og 2004.
• Tabell 11 Lønnstakere med opplysninger om yrke etter yrkesgruppe og landbakgrunn. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 12 Sysselsatte etter bostedsfylke og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt 16- 74 år og absolutte tall. 4. kvartal 2003 og 2004