2390_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/arkiv
2390
Svak sysselsettingsvekst blant innvandrere
statistikk
2009-06-24T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2008, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak sysselsettingsvekst blant innvandrere

Andel innvandrere som var sysselsatt, gikk opp fra 63,3 prosent i 4. kvartal 2007 til 64,2 prosent i 4. kvartal 2008. I hele befolkningen har denne andelen holdt seg uendret på 71,6 prosent. Det var hovedsakelig blant innvandrerkvinner at det var en viss økning.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre om ikke annet er spesifisert. Statistikken gjelder kun dem som er registrert bosatt, det vil si at de ifølge folkeregisteret forventes å oppholde seg her i landet i minst seks måneder. Når det gjelder sysselsettingen blant utlendinger med kortere opphold her i landet, er det publisert tall for denne gruppen på: http://www.ssb.no/kortsys/ .

Sysselsettingsveksten blant innvandrere fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 lå dermed på 0,9 prosentpoeng. Dette er klart svakere enn i perioden 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007, da den tilsvarende veksten var 3,2 prosentpoeng. I absolutte tall utgjorde sysselsettingsveksten blant innvandrere likevel så mange som 28 000 sysselsatte av den totale veksten på 41 000 sysselsatte i hele befolkningen (15-74 år) fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008.

Sysselsettingsveksten blant innvandrere kontra stagnasjonen i hele befolkningen må ses i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet i de ulike næringene. Innvandrergrupper fra Asia, Afrika, Latin Amerika og Øst-Europa utenom EU samt innvandrerkvinner generelt er nemlig sterkest representert i næringsgrupper som i mindre grad ble berørt av konjunkturnedgangen som inntraff i 2. halvår i fjor. I første rekke var det mannsdominerte næringer som industri og bygge- og anleggsarbeid som ble rammet.

Nedgang blant menn fra EU landene i øst

Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var den eneste gruppen med nedgang i andel sysselsatte (2,4 prosentpoeng) (se tabell 1), men nedgangen gjorde seg her utelukkende gjeldende blant menn (på 4,9 prosentpoeng). Det må her bemerkes at sysselsettingsnivået blant disse mennene var uvanlig høyt i 4. kvartal 2007. Blant kvinner fra EU-land i Øst-Europa var det derimot en svak økning i sysselsettingen på 0,9 prosentpoeng. Nedgangen blant menn må ses på bakgrunn av nedgangen i bygge- og anleggsnæringen, der menn fra EU-landene i øst har vært sterkt representert de siste årene.

Fortsatt høyt nivå blant EU-innvandrere

Personer fra EØS-området, der arbeid er en viktig årsak til innvandring, hadde en sysselsettingsprosent som lå noe over nivået i befolkningen totalt, som lå på 71,6 prosent (se tabell 1). For innvandrergruppene ellers var andelen sysselsatte som følger: Sør- og Mellom-Amerika, 66,1 prosent; Nord-Amerika og Oseania, 65,7 prosent; Øst-Europa utenom EU, 63,2 prosent; Asia, 56,8 prosent og Afrika, 49,7 prosent.

Det lave sysselsettingsnivået i den afrikanske og til dels asiatiske gruppen må blant annet ses i sammenheng med at en større andel av disse er flyktninger med kortere botid i Norge. Mange av flyktningene og deres familiegjenforente er nemlig beskjeftiget med introduksjonsordninger og er dermed utenfor arbeidsstyrken de første par årene de er bosatt i Norge. Men også andre faktorer enn botid innvirker på sysselsettingsnivået i noen grupper. Fra enkelte land i Asia og Afrika er andelen sysselsatte kvinner svært lav i forhold til mennene, noe som trekker gjennomsnittet mye ned i disse gruppene. Dette gjelder både etablerte grupper, som de fra Pakistan og Tyrkia, og innvandere med kortere botid bak seg i Norge, som de fra Afghanistan, Somalia og Irak (se tabell 9).

Størst forskjell blant kvinner

Innvandrermenn hadde en sysselsettingsprosent på 69,3 i 4. kvartal 2008, mens innvandrerkvinnene lå på 58,7 prosent (se tabell 1). I hele befolkningen var de tilsvarende andelene 74,5 prosent for menn og 68,5 prosent for kvinner. Dette betyr at forskjellene i sysselsettingsnivået mellom innvandrere og hele befolkningen er dobbelt så stort blant kvinner (10 prosentpoeng) som blant menn (5 prosentpoeng).

Det var likevel innvandrerkvinnene som hadde klart størst økning i andel sysselsatte fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008. Mens sysselsettingsveksten blant innvandrermenn kun var på 0,1 prosentpoeng gikk andelen sysselsatte innvandrerkvinner opp 1,4 prosentpoeng. I befolkningen totalt var det en marginal økning på 0,1 prosentpoeng blant kvinner og en nedgang på 0,3 prosentpoeng blant menn.

Finnmark og Møre og Romsdal hadde høyest sysselsetting

Finnmark og Møre og Romsdal hadde høyest andeler sysselsatte innvandrere i 4. kvartal 2008, med henholdsvis 72,0 og 71,6 prosent. Men også Rogaland og Sogn og Fjordane lå høyt med 70 prosent hver. Lavest andeler finner vi i Østfold og Telemark med henholdsvis 58,2 og 59,1 prosent innvandrere i arbeid. Nordland og Møre og Romsdal var fylkene med sterkest vekst i andelen sysselsatte blant innvandrere med en økning på henholdsvis 2,5 og 2,4 prosentpoeng (se tabell 13).

Helse- og sosialtjenester sysselsetter flest uansett innvandrerbakgrunn

Det er flere likhetstrekk mellom sysselsettingen i hele befolkningen og blant innvandrere når det gjelder fordelinger på næringsgrupper (se tabell 6). Blant annet ser vi at helse- og sosialtjenester sysselsetter flest uansett innvandrerbakgrunn når vi forholder oss til hovedgruppene. Det er også ganske like fordelinger når det gjelder industri, detaljhandel og transport og kommunikasjon. Av næringer med et mer avvikende mønster kan blant annet nevnes hotell og restaurantvirksomhet samt rengjøringsvirksomhet, der andelen av de sysselsatt var langt høyere blant innvandrere fra Øst-Europa utenom EU, Asia, Afrika og Latin-Amerika enn i befolkningen ellers.

Høy sysselsetting blant norskfødte i 20-årsalderen med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er en ganske ung befolkningsgruppe der nærmere halvparten er under 21 år (blant de mellom 15 og 74 år). Følgelig vil mange i denne gruppen være beskjeftiget med utdanning og dermed stå utenfor arbeidsstyrken. Ser vi på gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-24 år, hadde de en sysselsetting på 70,4 prosent, noe som er 9 prosentpoeng høyere enn nivået i samme aldersgruppe blant innvandrere og 4,3 prosentpoeng under nivået i befolkningen totalt i denne alderen (se tabell 2). Også blant de i alderen 25-29 år ser vi mye den samme avstanden mellom hovedgruppene. Norskfødte med innvandrerforeldre er imidlertid ikke noen stor gruppe på arbeidsmarkedet ennå. De utgjorde i alt 13 741 sysselsatte i 4. kvartal 2008.

Statistikken er en del av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom 12. juni 2009: http://www.ssb.no/emner/06/01/regsys/ . For mer informasjon, se "Om statistikken".

Tabeller: