Sykefravær, 1. kvartal 2002

Regnet som prosent av alle avtalte dagsverk var det en oppgang i egenmeldt sykefravær på 0,1 prosentpoeng. Sammen med årsveksten i legemeldt sykefravær på 0,4 prosentpoeng gir dette en årsvekst i den totale sykefraværsprosenten på 0,5 prosentpoeng. Dette svarer til en prosentvis vekst i sykefraværet på 6,6 prosent. I endringstallene er det forsøkt justert for at påsken falt i 1. kvartal i 2002 mens den var i 2. kvartal i 2001.

Stabilt

Tidsserien viser at sykefraværsprosenten for egenmeldt fravær har vært stabil siden 2. kvartal 2001 når vi ser på endringer mellom samme kvartal i etterfølgende år. Det legemeldte sykefraværet hadde om lag null i årsvekst 2. kvartal 2001, men har siden hatt en årsvekst på 0,3 til 0,4 prosentpoeng. Økningen i den totale sykefraværsprosenten fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002 var på 0,5 prosentpoeng.

Helse- og sosialtjenester høyest egenmeldt sykefravær

Det egenmeldte fraværet varierer mindre mellom næringene enn det legemeldte fraværet. Næringshovedområdet helse- og sosialtjenester hadde høyest egenmeldt fravær med en fraværsprosent på 1,3 i 1. kvartal 2002. Fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002 økte egenmeldt fravær sterkest i næringen finansiell tjenesteyting og forsikring, med 0,3 prosentpoeng.

Høyere fravær hos kvinner

Sammenlignet med menn har kvinner både høyere egenmeldt sykefravær - 1,2 mot 1,0 prosent - og legemeldt sykefravær - 8,8 mot 5,7 prosent. Sykefravær knyttet til svangerskap gir noe av forklaringen på den store forskjellen i legemeldt fravær.

Utvidet egenmeldingsperiode

Det er åpnet for at en i større grad enn før kan ha utvidet egenmeldingsperiode for sykefravær - fra tre til åtte sammenhengende dager. Dette skulle bety at vi kan få en vriding av sykefraværet fra å være legemeldt til egenmeldt. I tallene til og med 1. kvartal 2002 synes ikke dette å ha slått merkbart ut, men det er grunn til å tro at virkningen vil bli sterkere fremover.

Ny sykefraværsstatistikk

Statistisk sentralbyrå presenterer nå for første gang tall for egenmeldt sykefravær. Sammen med de tidligere publiserte tallene for legemeldt sykefravær, får en dermed også for første gang tall for det samlede sykefraværet. Statistikken omfatter alle arbeidstakere. Et viktig begrep i statistikken er sykefraværsprosenten , definert som antall dagsverk tapt på grunn av sykefravær i prosent av avtalte dagsverk.

Tall for egenmeldt sykefravær baserer seg på tall fra en utvalgsundersøkelse til 10 000 bedrifter. Statistikk over legemeldt sykefravær produseres i samarbeid med Rikstrygdeverket og deres register over legenes sykemeldinger. Produksjonstiden på det legemeldte sykefraværet er kortere enn for det egenmeldte. Disse tallene for 2. kvartal 2002 er derfor allerede publisert. Siden statistikken over legemeldt sykefravær er en individbasert totalltelling, gir denne også muligheter for å lage mer detaljerte tall samt fordelinger på flere variable. Mer detaljert statistikk over legemeldt sykefravær utover tre dager er publisert på websiden: http://www.ssb.no/sykefra/ .

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2002
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall. 2000-2002
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. Kvartalstall. 2000-2002