Sykefravær, 1. kvartal 2003

Sykefraværet i 1. kvartal 2003 fordelte seg med 7,1 prosentpoeng som legemeldt og 1,0 prosentpoeng som egenmeldt fravær. Med avrundede tall ga dette et samlet sykefravær på 8,0 prosent.

Uten justering for at påsken i 2002 falt i 1. kvartal, var sykefraværet i 1. kvartal 2002 8,2 prosent. I tabellene og omtalen av sykefraværet etter næring, alder og fylke er ikke en slik påskejustering på 0,1-0,2 prosentpoeng tatt inn.

Sykefraværet er stabilt i de fleste næringer

Sykefraværsprosenten viste nedgang eller nullvekst i alle næringer bortsett fra primærnæringene og bygg og anlegg. Nedgangen var størst for næringene offentlig administrasjon og forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester.

Lavere legemeldt sykefravær blant de eldste

Kommentarene under dette og neste punkt knytter seg bare til utviklingen i det legemeldte sykefraværet, som utgjør rundt 86 prosent av totalfraværet. Undersøkelsen om egenmeldt fravær gir i dag ikke tall etter alder og fylke.

I alle aldersgrupper fra 50 år og oppover gikk det legemeldte sykefraværet ned fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003. Aldersgruppen 65-66 år hadde en nedgang på hele 1,1 prosentpoeng. I aldersgruppene 20-24 år, 25-29 år, 30-34 år og 40-44 år gikk fraværet opp med 0,1 prosentpoeng. Kvinner i alderen 30-34 og 50-54 år hadde en klar nedgang i legemeldt sykefravær på henholdsvis 0,2 og 0,5 prosentpoeng, i motsetning til menn i samme aldersgrupper som hadde henholdsvis 0,2 prosentpoeng økning og nullvekst.

Nedgang i Oslo og Sør-Trøndelag

I Oslo falt fraværet fra 6,7 prosent i 1. kvartal 2002 til 6,5 prosent i 1. kvartal 2003, mens det i Sør-Trøndelag falt fra 7,3 prosent til 7,1 prosent i samme periode. Østfold, Vestfold, Telemark og Vest-Agder hadde en økning i legemeldt sykefravær på 0,2 prosentpoeng. For andre fylker var det liten eller ingen vekst.

Kvinner hadde markert nedgang i det legemeldte sykefraværet i Oslo, Aust-Agder og Troms med en nedgang på henholdsvis 0,3, 0,4 og 0,3 prosentpoeng. Menn i Sør-Trøndelag hadde også relativt stor nedgang i sykefraværet, på 0,4 prosentpoeng. Menn i Telemark og Aust-Agder hadde særlig stor økning i sykefraværet, henholdsvis 0,5 og 0,4 prosentpoeng.

Utvidet adgang til egenmelding

Andelen bedrifter med utvidet rett til bruk av egenmelding ligger en god del høyere i 1. kvartal 2003 enn i 1. kvartal 2002. Når totaltallene likevel ikke viser vekst i egenmeldt fravær, tyder dette på at effekten av utvidet egenmeldingsperiode for mange bedrifter oppveies av en generell nedgang i korttidsfraværet.

Justeringer for påskeuken

Det at påsken falt i 1. kvartal i 2002, men i 2. kvartal i 2003, betyr at de to kvartalene ikke er helt sammenlignbare når formålet er å belyse trenden i sykefraværet. I påskeuken er de avtalte dagsverk som vi regner sykefraværsdagsverkene i prosent av, vesentlig lavere enn i en vanlig uke på denne tiden av året. Det er derfor også beregnet tall for 1. kvartal 2002 hvor påskeuken er holdt utenfor. Dette gir en sykefraværsprosent for 1. kvartal i fjor som ligger 0,1-0,2 prosentpoeng lavere enn tall der påskeuken er med.

Sykefraværsstatistikk i statistikkbanken

Statistikkbanken i SSB er en tjeneste for publisering av detaljert statistikk på Internett. I første omgang tilbyr vi sykefraværsstatistikk fordelt etter kjønn, alder, næring, bedriftsstørrelse og bostedskommune.

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2003
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall. 2000-2003
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. Kvartalstall. 2000-2003

Tabeller til publiseringen