Sykefravær, 1. kvartal 2004

Det totale sykefraværet var i 1. kvartal 2004 på 8,3 prosent og fordelte seg med 7,3 prosent som legemeldt og 1,0 prosent som egenmeldt fravær, viser nye tall fra den sentrale sykefraværsstatistikken.

Både kvinner og menn hadde nullvekst i legemeldt sykefravær. Kvinner hadde en årsvekst på 0,1 prosentpoeng i egenmeldt sykefravær, mens menn hadde nullvekst i egenmeldt sykefravær - noe mennene også hadde alle kvartalene i 2003.

Redusert vekst i alle store næringer

Det var nullvekst eller nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004 i store næringer som industri, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. I næringene bygg- og anleggsvirksomhet, undervisning, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon var det fortsatt en årsvekst i sykefraværet, men lavere enn i tidligere kvartal.

Veksten redusert mest i kortere legemeldte sykefravær

Fortsatt var det en økning i andelen sykefravær med varighet over hele kvartalet. I 1. kvartal 2004 gjaldt 31,5 prosent av sykefraværsdagsverkene tilfeller som gikk gjennom hele kvartalet mot 30,7 prosent i 1. kvartal 2003.

Den videre omtalen av sykefraværet gjelder bare legemeldt sykefravær. For det egenmeldte sykefraværet foreligger bare informasjon om nærings- og kjønnsfordeling. Det legemeldte sykefraværet utgjør om lag 90 prosent av det totale sykefraværet.

Nedgang i legemeldt sykefravær blant de unge

Bak nullveksten i samlet legemeldt sykefravær ligger en nedgang i sykefraværet for de under 50 år og en vekst for de over. Nedgangen var sterkest i de yngste aldersgruppene.

Bare fire fylker med vekst i legemeldt sykefravær

De fleste fylker hadde nedgang eller nullvekst i det legemeldte sykefraværet fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004. Oppland, Telemark, Nord-Trøndelag og Nordland var de fylkene som hadde hatt størst nedgang med 0,2 prosentpoeng. Det var økning i fire fylker, størst økning hadde Østfold med 0,3 prosentpoeng.

Sykefravær etter yrke for første gang

Det publiseres nå for første gang også legemeldt sykefravær fordelt på yrke i den sentrale sykefraværsstatistikken. På grunn av mangelfull yrkesrapportering er arbeidstakere i kommunal og fylkeskommunal sektor samt helseforetak utelatt fra yrkestabellene.

Arbeidstakere i akademiske yrker hadde lavest sykefraværsprosent med 3,9, mens sykefraværsprosenten for legemeldt sykefravær var høyest, 10,4, i gruppen "yrker uten særskilte krav til utdanning". Denne siste gruppen, som blant annet omfatter renholdere, er yrker hvor arbeidsoppgavene innebærer fysiske belastninger. Også i andre hovedgrupper av yrker med mye fysiske belastninger, som håndverkere og operatøryrker i industrien, ligger sykefraværsprosenten godt over gjennomsnittet.

Selv om det var klare forskjeller i sykefraværet mellom hovedgrupper av yrker, var det samtidig store variasjoner innenfor flere av hovedgruppene.

Justering av gamle tall

Tall for 4. kvartal 2002 og 1. og 2. kvartal 2003, er justert noe på grunn av at feil i tallgrunnlaget ikke ble justert riktig. Sykefraværsprosenten er gjennomgående justert opp med 0,1 til 0,2 prosentpoeng for disse tre kvartalene.

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2003
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall. 2000-2003
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. Kvartalstall. 2000-2003

Tabeller til publiseringen