Sykefravær, 1. kvartal 2006

Oppgangen i sykefraværet fra 7,1 til 7,4 prosent svarer til en prosentvis vekst på 4,3. For menn var oppgangen på 2,3 prosent og for kvinner 6,2 prosent. Sykefraværet var 2,5 prosent lavere enn i 1. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Dersom vi tar hensyn til at påsken i 2005 var i 1. kvartal, mens den i 2006 var i 2. kvartal, anslår vi oppgangen siste år for totalt sykefravær til 5,8 prosent. Nedenfor tar vi ikke hensyn til påsken.

Oppgang i de fleste næringsgrupper

Blant de større næringene var økningen i sykefraværet sterkest i helse- og sosialtjenester med 7,8 prosent. Det var også en sterk vekst i undervisning med 6,1 prosent.

Det har vært en liten nedgang i sykefraværet i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift med 2,0 prosent. Næringer med lav vekst i sykefraværet var finanstjenester med 0,2 prosent, bygge- og anleggsvirksomhet med 1,0 prosent og industri og bergverksdrift med 2,7 prosent.

Oppgang i nesten alle fylker

Det eneste fylket med en liten nedgang i sykefraværet var Aust-Agder, som gikk ned med 0,1 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. I alle andre fylker gikk sykefraværet opp. Størst oppgang hadde Hedmark med 12,2 prosent og Finnmark med 10,9 prosent. Fylkene med lavest vekst var Sogn og Fjordane med 1,1 prosent og Oslo med 1,8 prosent.

Nivået på sykefraværet var fortsatt høyest i Finnmark med 9,8 prosent og lavest i Rogaland med 6,0 prosent.

Oppgang i andelen lange sykefravær

Fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 var det en forskyvning fra kortere til lenger fravær. Andelen sykefravær som varte i mer enn 31 dager i kvartalet gikk opp fra 56,2 til 58,2 prosent. I samme periode gikk det egenmeldte fraværets andel av totalfraværet ned fra 17,5 til 16,1 prosent.

Sterkest oppgang i kommunal forvaltning

Økningen i sykefraværet var sterkest innenfor kommunal og fylkeskommunal forvaltning hvor den økte med 7,6 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. I statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte fraværet med 5,8 prosent. Den laveste veksten var i privat sektor/offentlig næringsvirksomhet hvor økningen var på 2,9 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte sykefraværet for helseforetakene med 7,5 prosent, mens fraværet i statlig administrasjon vokste med 5,0 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006.

Oppgang i aldersgruppen 30-60 år

Sykefraværet steg i de fleste aldersgrupper, med unntak av menn i aldersgruppa 20-24 år. Økningen var størst blant kvinner mellom 40 og 60 år der sykefraværet steg med over 10 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2006
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. Kvartalstall. 2000-2006
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. Kvartalstall. 2000-2006

Tabeller til publiseringen