1172_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1172
Høyere sykefravær enn i 2005
statistikk
2006-12-21T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 3. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyere sykefravær enn i 2005

Sykefraværsprosenten gikk opp fra 6,6 til 6,8 prosent fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Dette gir en vekst på 3,3 prosent, som er om lag den samme tolvmånedersveksten som i de to foregående kvartalene i 2006. Veksten i sykefraværet ser dermed ut til å ha flatet ut.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000 til 2006

Det legemeldte fraværet gikk opp fra 5,9 til 6,1 prosent og det egenmeldte fra 0,7 til 0,8 i perioden. For kvinner økte sykefraværet fra 8,0 til 8,3 prosent, mens økningen for menn var fra 5,5 til 5,6 prosent.

Sykefraværet i 3.kvartal 2006 var 8,3 1 prosent lavere enn i 3. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Oppgang i de fleste næringsgrupper

Av de større næringene hadde undervisning og transport og kommunikasjon sterkest økning med henholdsvis 6,1 og 5,8 prosent. De siste tolv månedene var det lavest vekst i helse- og sosialtjenester med 1,4 prosent, forretningsmessig tjenesteyting med 1,9 prosent og bygg og anlegg med 2,0 prosent.

Nedgang i Troms

Troms var det eneste fylket med nedgang i sykefraværet. Sykefraværet gikk her ned med 0,4 prosent fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006. Av de øvrige fylkene hadde Sør-Trøndelag den laveste veksten med 0,2 prosent. Sykefraværet økte mest i Finnmark, Østfold og Oppland, med henholdsvis 8,9, 6,3 og 6,2 prosent.

Nivået på sykefraværet var fortsatt høyest i Finnmark med 9,0 prosent og lavest i Rogaland med 5,3 prosent.

Stabil andel lange sykefravær

Fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2006 var det små endringer i fordelingen mellom korte og lengre sykefravær. Andelen legemeldt sykefravær som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, gikk opp fra 61,6 prosent til 62,2 prosent. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk i samme periode ned fra 10,9 til 10,8 prosent.

Sterkest økning i statlig forvaltning

Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte mest med 4,5 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) klart mest med 9,0 prosent, mens helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) hadde en økning på 4,3 prosent.

Kommunal forvaltning økte minst med en oppgang på 2,5 prosent. Undervisningsnæringen (grunnskoler og videregående skoler) trakk opp gjennomsnittet for sektoren med en vekst på 6,7 prosent.

Innenfor privat sektor/offentlig næringsvirksomhet gikk sykefraværet opp med 3,4 prosent. Blant de større næringene innenfor sektoren, gikk transport og kommunikasjon mest opp med 5,9 prosent.

Oppgang i alle aldersgrupper

Det legemeldte sykefraværet økte for alle aldersgrupper mellom 20 og 66 år. Sterkest vekst var det i gruppen 20-24 år, der sykefraværet gikk opp med 5,2 prosent. Arbeidstakere i alderen 60-64 år hadde den laveste veksten med 2,4 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

1  Rettet 21. desember 2006 kl. 1310.

Tabeller:

Tabeller til publiseringen