1170_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1170
Svak oppgang i sykefraværet
statistikk
2007-03-22T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 4. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak oppgang i sykefraværet

Det legemeldte sykefraværet holdt seg uendret på 5,8 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, og det egenmeldte gikk opp fra 0,9 til 1,0 prosent.

Tapte dagsverk pga. egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000 til 2006

For kvinner gikk sykefraværet opp fra 8,4 til 8,6 prosent, mens fraværet for menn var uendret på 5,4 prosent.

Det samlede sykefraværet steg med 1,0 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. Dette innebærer en nedgang i tolvmånedersveksten som forrige kvartal var på 3,3 prosent. Sykefraværet i 4. kvartal 2006 var 9,1 prosent lavere enn i 4. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Sterkest nedgang i finansiell tjenesteyting

Av de større næringene hadde finansiell tjenesteyting og transport og kommunikasjon sterkest nedgang med henholdsvis 3,0 og 2,7 prosent. Høyest vekst siste år var det i undervisning og helse- og sosialtjenester med henholdsvis 2,7 og 2,3 prosent.

Fraværet økte mest i Vestfold

Sykefraværet økte mest i Vestfold, Østfold, Buskerud og Sogn og Fjordane med henholdsvis 5,5, 3,8, 3,7 og 3,6 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006. I samme periode gikk fraværet ned med 1,8 prosent i Telemark og 0,8 prosent i Hordaland.

Minkende andel lange sykefravær

Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 gikk andelen legemeldt sykefravær som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet ned fra 61,7 til 60,7 prosent. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk i samme periode opp fra 13,5 til 14,1 prosent.

Sterkest økning i statlig forvaltning

Sykefraværet gikk opp i samtlige sektorer. Statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte mest med 2,1 prosent. Innenfor statlig forvaltning økte helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) mest med 4,0 prosent, mens undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler), hadde en økning på 3,7 prosent. I offentlig administrasjon økte fraværet med 0,6 prosent.

Privat sektor/offentlig næringsvirksomhet økte minst med en oppgang på 0,8 prosent. Blant de større næringene innenfor sektoren, gikk helse- og sosialtjenester mest opp med 2,7 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning var økningen på 1,4 prosent. Her hadde offentlig administrasjon en nedgang på 2,8 prosent, mens undervisningsnæringen (grunnskoler og videregående skoler) trakk opp gjennomsnittet for sektoren med en vekst på 2,6 prosent.

Oppgang blant de yngste

Det legemeldte sykefraværet økte prosentvis mest i aldersgruppen 16-19 år, men her er det relativt få arbeidstakere. For aldersgruppen 20-24 år økte fraværet med 6,3 prosent og for aldersgruppen 25-29 år økte det med 1,4 prosent. Sykefraværet gikk ned med 2 prosent for arbeidstakere i alderen 65-66 år, men disse er det imidlertid ikke så mange av. Blant aldersgruppene med mange arbeidstakere, gikk fraværet mest ned for 50-54 åringene med 0,9 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Tabeller:

Tabeller til publiseringen