Sykefravær, 1. kvartal 2007

For menn gikk fraværet ned fra 5,9 til 5,8 prosent mens for kvinner var sykefraværet uendret på 9,2 prosent.

Sykefraværet i 1. kvartal 2007 var 3,5 prosent lavere enn i 1. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Sterkest nedgang i transport og kommunikasjon

Blant de større næringene hadde transport og kommunikasjon og bygge- og anleggsvirksomhet størst nedgang siste år med 3,5 prosent. Mest opp gikk forretningsmessig tjenesteyting og finansiell tjenesteyting, med henholdsvis 2,6 og 1,9 prosent.

Fraværet mest ned i Sør-Trøndelag

Sykefraværet gikk mest ned i Sør-Trøndelag med 4,3 prosent, fulgt av Rogaland med 3,9 prosent. Sterkest økning siste år var det i Buskerud med 3,9 prosent. Nivåmessig ligger Rogaland lavest og Finmark høyest med henholdsvis 5,8 og 9,5 prosent.

Minkende andel lange sykefravær

Fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007 gikk andelen legemeldt sykefravær som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, ned fra 58,2 prosent til 55,6 prosent. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk i samme periode opp fra 16,1 til 17,2 prosent.

Økningen av egenmeldt sykefravær og legemeldt sykefravær inntil 31 dager, kan være relatert til vinterens influensautbrudd.

Sterkest økning i statlig forvaltning

Sykefraværet gikk ned i alle sektorer bortsett fra statlig forvaltning (inkludert helseforetakene), som hadde en økning på 0,6 prosent. Sykefraværet innenfor kommunal forvaltning gikk mest ned med 1,5 prosent. I privat sektor gikk sykefraværet ned med 1 prosent.

Innenfor statlig forvaltning, økte sykefraværet i undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) mest med 1,9 prosent. For helseforetakene økte sykefraværet med 0,7 prosent. Innenfor kommunal forvaltning hadde offentlig administrasjon sterkest nedgang med 3,8 prosent.

Sykefraværet i kommunal forvaltning ligger likevel høyest med 9,2 prosent, mens privat sektor ligger lavest med 6,8 prosent.

Nedgang i de fleste aldersgrupper

Innenfor de største aldersgruppene 16-66 år, økte det legemeldte sykefraværet mest i aldersgruppen 20-24 år og 30-34 år med henholdsvis 3,2 og 0,4 prosent, ellers gikk sykefraværet ned. Mest nedgang var det blant 60-64 åringene med 4 prosent. For kvinner gikk aldersgruppen 55-59 år mest ned med 4,6 prosent og for menn var det 50-54 åringene som gikk mest ned med 5,5 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Tabeller:

• Tabell 1 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall. 2000-2007
• Tabell 2 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn. 2000-2007. Kvartalstall
• Tabell 3 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk, etter næring og type sykefravær. 2000-2007. Kvartalstall
• Tabell 28 Sykefraværsdagsverk fordelt, etter fraværstype (egen- eller legemeldt) og varighet i kvartalet
• Tabell 33 Prosentvis endring av sykefraværsprosenten på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, etter næring og type sykefravær. 2000-2007. Kvartalsvise endringer

Tabeller til publiseringen