Sykefravær, 4. kvartal 2007

Sykefraværet for menn økte fra 5,4 til 5,5 prosent, mens det for kvinner gikk opp fra 8,6 til 8,7 prosent. Dette svarer til en prosentvis økning på henholdsvis 0,8 og 2,1 prosent.

Sykefraværet i 4. kvartal 2007 var 7,6 prosent lavere enn i 4. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Svak økning i de fleste næringer

Sykefraværet gikk ned i kun to av de større næringene: bygge- og anleggsvirksomhet samt transport og kommunikasjon, med henholdsvis 1,7 og 0,4 prosent.

Næringene offentlig administrasjon og undervisning økte mest, med henholdsvis 4,6 og 1,8 prosent. Nivået på sykefraværet for begge disse næringene ligger imidlertid fortsatt under gjennomsnittet for alle næringer.

Økning i de fleste fylker

Sykefraværet gikk litt opp i de fleste fylker. Størst oppgang hadde Nord-Trøndelag med 5,5 prosent og Møre og Romsdal med 4,9 prosent. Sykefraværet i Sør-Trøndelag hadde sterkest nedgang med 2,5 prosent.

Finnmark hadde høyest nivå på sykefraværet med 9,4 prosent, mens Rogaland lå lavest med 5,5 prosent.

Lavere andel lange sykefravær

Andelen av totalfraværet som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, gikk ned fra 60,7 prosent til 60,0 prosent fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet vokste fra 14,1 til 14,8 prosent.

Økning i samtlige sektorer

Sykefraværet steg både i privat, statlig og kommunal sektor. Mest opp gikk statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) med 3,3 prosent. Innenfor denne sektoren vokste sykefraværet i offentlig administrasjon klart mest med 8,3 prosent. Helse- og sosialnæringen (i hovedsak helseforetakene) og undervisningsnæringen (universiteter og høgskoler) økte begge med 1,7 prosent.

Innenfor kommunal forvaltning hadde offentlig administrasjon sterkest vekst med 2,5 prosent, mens undervisningsnæringen (grunnskoler og videregående skoler) og helse- og sosialnæringen økte med henholdsvis 1,7 og 1,5 prosent.

Privat sektor hadde lavest sykefravær med 6,5 prosent, mens kommunal forvaltning lå høyest med 8,7 prosent.

Kraftig økning blant de yngste

Med unntak av de eldste aldersgruppene steg det legemeldte sykefraværet i alle aldersgrupper. Den aller yngste aldersgruppen, 16-19 år, som er en liten gruppe sysselsatte, hadde en økning i sykefraværet på 9,9 prosent. Blant 20-24-åringene gikk sykefraværet opp med 4,8 prosent. I aldersgruppen 25-29 år økte sykefraværet med 2,8 prosent. Alle disse aldersgruppene har imidlertid et nivå som ligger under gjennomsnittet.

Det legemeldte sykefraværet gikk mest ned blant 60-64-åringene med 2,9 prosent, men nivåtallet ligger et stykke over gjennomsnittet for denne gruppen.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. Omtalen av sykefraværet etter alder gjelder derfor bare legemeldt sykefravær.

Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.

Statistikken lages i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kontaktperson i direktoratet er:

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen