1152_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1152
Vekst i sykefraværet
statistikk
2009-06-30T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 1. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Vekst i sykefraværet

Sykefraværet gikk opp fra 7,4 til 7,7 prosent fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009. Tar vi hensyn til at påsken falt i 2. kvartal i år, mot 1. kvartal i fjor, kan dette tilsi at den reelle veksten var enda 0,1 prosentpoeng høyere.

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene både for 1. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall. Vi viser til omtale under teknisk informasjon sist i denne artikkelen.

I resten av artikkelen korrigeres ikke tallene for påskeeffekten. Ved sammenligning mellom grupper betyr ikke dette noe, siden effekten vil være tilnærmet lik for de fleste gruppene.

Det legemeldte fraværet gikk opp fra 6,2 til 6,4 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet holdt seg uendret på 1,2 prosent. Sykefraværet i 1. kvartal 2009 var om lag på samme nivå som i 1. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått.

Fortsatt vekst i kriserammede næringer

Veksten i sykefraværet var også dette kvartalet sterkest innenfor næringer som bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av metallvarer og deler til motorkjøretøyer, salg av motorkjøretøy og visse forretningstjenester. Dette er næringer som i stor grad er påvirket av finanskrisen. Mens det samlede sykefraværet vokste med 3,3 prosent fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009, var veksten i disse næringene på godt over 7 prosent.

For industrien samlet og bygg og anlegg kom hele veksten i det legemeldte sykefraværet. Det egenmeldte sykefraværet var omtrent uendret.

I næringene dominert av offentlig sektor er det bare mindre endringer i sykefraværet siste år.

Fortsatt vekst for menn

Menn har en større andel sysselsatte i privat sektor enn kvinner, og særlig i næringer påvirket av finanskrisen. Økningen i det totale sykefraværet for menn fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009 kom i all hovedsak i det legemeldte sykefraværet, som vokste med 7,6 prosent. For kvinner var veksten på 0,8 prosent. Det egenmeldte sykefraværet for menn var uendret, mens det økte med 1,2 prosent for kvinner.

Fortsatt var nivået på sykefraværet for menn lavere enn for kvinner, henholdsvis 6,2 og 9,5 prosent.

Vekst i de fleste fylker

Størst økning i sykefraværet hadde Aust-Agder og Telemark med henholdsvis 10,4 og 8,3 prosent. I Finnmark falt sykefraværet med 3,6 prosent.

Finnmark hadde fortsatt det høyeste sykefraværet, 9,6 prosent, mens Rogaland lå lavest, med 6,2 prosent.

Uendret andel lange sykefravær

Andelen av totalfraværet som varte i mer enn 31 dager i løpet av kvartalet, var 59,1 prosent i 1. kvartal 2009. Dette er samme nivå som 1. kvartal 2008. Det egenmeldte sykefraværets andel av totalfraværet gikk ned fra 16,3 til 15,9 prosent.

Nedgang i sykefraværet blant eldre kvinner

For kvinner mellom 45 og 66 år falt det legemeldte sykefraværet. Størst nedgang hadde 55-59-åringene, med 4,2 prosent. De yngste kvinnene hadde derimot en vekst i sykefraværet. Økningen var sterkest blant 20-24 åringene, 6,3 prosent.

Det legemeldte sykefraværet for menn økte i de fleste aldersgruppene. Den sterkeste veksten hadde 45-49-åringene, med 10,2 prosent, fulgt av 30-34 åringene, 10,1 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Teknisk informasjon

Påskeeffekt

Avtalte dagsverk justeres for feriefravær, og tallene påvirkes dermed av i hvilket kvartal påsken faller i ulike år. Et kvartal med påske vil få et lavere tall for avtalte dagsverk, og dette bidrar isolert sett til en høyere sykefraværsprosent.

 

Ny næringsstandard

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring, ”informasjon og kommunikasjon”, som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden, får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet for 1. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.

 

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

 

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

 

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

 

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen