1148_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/arkiv
1148
Kraftig vekst i sykefraværet
statistikk
2009-12-18T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 3. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Kraftig vekst i sykefraværet

Det totale sykefraværet økte fra 7,0 til 7,7 prosent fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Dette gir en vekst på 11 prosent. Økningen kom i både det egenmeldte og legemeldte sykefraværet.

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 3. kvartal 2000-3. kvartal 2009

Ny næringsstandard

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene både for 3. kvartal 2008 og 3. kvartal 2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien. Vi viser til omtale under teknisk informasjon sist i denne artikkelen.

Økningen i diagnosegruppen ”sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, forklarer 30 prosent av veksten i de legemeldte sykefraværsdagsverkene. Det finnes ikke informasjon om diagnose for egenmeldt sykefravær, men hvis vi antar at veksten i sin helhet skyldes influensa, kan 37 prosent av veksten i de totale sykefraværsdagsverkene henføres til influensaen. De andre store diagnosegruppene knyttet til veksten i legemeldt sykefravær er muskel- og skjelettplager samt lettere psykiske lidelser.

SSB har ikke tabeller med fordeling på diagnose siden vi ikke har tilgang til slike data om de sykemeldte. Vi henviser derfor til Navs hjemmesider .

Sykefraværet for menn gikk opp fra 5,7 til 6,4 prosent, mens det for kvinner økte fra 8,6 til 9,4 prosent. Dette tilsvarer en prosentvis økning på henholdsvis 12,6 og 9,4 prosent.

Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000. Sykefraværet i 3. kvartal 2009 var 3,6 prosent høyere enn i 3. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Ser vi på perioden fra 2001 til 2009 under ett, viser tallene en stigning fram til 3. kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning, slik at sykefraværstallet nå er på om lag samme nivå som i 2001.

Vekst i de fleste næringer

Samtlige næringer hadde en vekst i sykefraværet fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, med unntak av finansiering og forsikringsvirksomhet som har hatt en svak nedgang.

Av de større næringene var veksten i sykefraværet sterkest i eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting (som blant annet omfatter kjøp og salg av fast eiendom, arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, reklamevirksomhet, med videre) og bygge- og anleggsvirksomhet med henholdsvis 21 og 18 prosent.

Sykefraværet i næringene industri og offentlig administrasjon har økt med henholdsvis 5,6 og 7,3 prosent. Dette er godt under gjennomsnittsveksten på 11 prosent for alle næringer.

Markerte forskjeller mellom offentlig forvaltning og privat sektor

Mens sykefraværet i offentlig forvaltning markerte seg med stor vekst i egenmeldt sykefravær, var veksten i de fleste deler av privat sektor sterkest i legemeldt fravær. Totaltallet for sykefravær vokste samlet sett litt mer i privat sektor enn i offentlig forvaltning.

Forskjellen i bruk av egenmelding skyldes delvis ulike muligheter de ansatte har for dette. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en bedrift som har inngått intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), mens kun 36 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en bedrift med en slik avtale. Ansatte i IA-bedrifter kan benytte egenmeldinger ved fravær inntil åtte dager, mens tre dager er standard i bedrifter uten en slik avtale.

Store variasjoner mellom fylkene

Sykefraværet fordelt etter arbeidssted økte i samtlige fylker fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Sterkest økning hadde Vest-Agder, med 16,3 prosent. Lavest vekst hadde Sogn- og Fjordane, med 4,3 prosent. De tre nordligste fylkene hadde også en klart lavere vekst enn landsgjennomsnittet, på 11 prosent.

Sykefraværet er fremdeles høyest i Finnmark (9,3 prosent) og lavest i Rogaland (6,3 prosent).

Økning i alle aldersgrupper

Alle aldersgrupper har økning i legemeldt sykefravær. For menn kom den største økningen i aldersgruppene over 25 år. For kvinner var det størst vekst blant dem mellom 20 og 49 år.

Økende andel lange sykefravær1

Økningen i antall influensatilfeller har gitt sterk vekst i legemeldt fravær av kort varighet. Dette har imidlertid blitt motvirket av en tilsvarende reduksjon i korte legemeldte fravær i andre diagnoser. Samlet viser statistikken at totalt legemeldt fravær som varte under 31 dager i løpet av kvartalet var uendret på 26,8 prosent mellom 3. kvartal 2008 og 3. kvartal 2009, mens fravær som varte gjennom hele kvartalet økte fra 32,1 til 33,5 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos Nav

På Navs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding og gradert sykemelding.

Teknisk informasjon

Ny næringsstandard

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ”informasjon og kommunikasjon” som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet for 3. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard .

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

Sektorer

Statlig forvaltning består av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor består av dem som ikke er nevnt over, og inkluderer blant annet statens forretningsdrift, statlig eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .
1  Avsnittet lagt til 22.12.2009.

Tabeller:

Tabeller

Tabeller til publiseringen