54654_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
54654
Økning i sykefraværet
statistikk
2011-09-20T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 2. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i sykefraværet

Sykefraværet gikk opp fra 6,3 til 6,5 prosent fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2011. Dette gir en vekst på 2,5 prosent.

Det legemeldte sykefraværet gikk opp fra 5,5 til 5,7 prosent, og kom i all hovedsak blant kvinner. Egenmeldt fravær holdt seg uendret på 0,8 prosent.

Siden 2. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 7,1 prosent.

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 1. kvartal 2007-2. kvartal 2011

Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år, i prosent av avtalte dagsverk. 4. kvartal 2000-2. kvartal 2011

Økning i legemeldt fravær for kvinner

Sykefraværet for kvinner gikk sist år opp fra 8 til 8,3 prosent, som tilsvarer en økning på 4,2 prosent. Fraværet for menn var uendret med 5 prosent.

Sterkest økning i offentlige næringer

Blant de største næringene hadde offentlig administrasjon og undervisning den sterkeste veksten med henholdsvis 8,3 og 7 prosent. Nivået på sykefraværet for disse ligger likevel noe under gjennomsnittet for alle næringer.

Næringene overnatting og servering og forretningsmessig tjenesteyting hadde sterkest nedgang i sykefraværet med henholdsvis 4,3 og 3,9 prosent. Men nivået på sykefraværet ligger fortsatt over gjennomsnittet for alle næringer.

Sykefraværet fortsatt ned i Finnmark

Fordelt etter arbeidssted var Finnmark eneste fylke med reduksjon i sykefraværet, med en nedgang på 5,2 prosent. De resterende fylkene hadde en økning. Sterkest vekst var det i Rogaland og Hordaland med henholdsvis 7 og 6,8 prosent.

Nivået på sykefraværet var høyest i Troms og Finnmark, med 7,9 prosent, og lavest i Rogaland, med 5,4 prosent.

Andelen lange sykefravær økte

Andelen av sykefraværet som varte hele kvartalet, økte fra 32,6 prosent i 2. kvartal 2010 til 34,5 prosent i 2. kvartal 2011. Det egenmeldte sykefraværets andel av alle tapte dagsverk gikk ned fra 12,3 til 12,1 prosent i samme tidsrom.

Lavest vekst i privat sektor

Sykefraværet steg i alle sektorer. Meste økte det i statlig (inkludert helseforetakene) og kommunal forvaltning med 5,7 prosent. Fraværet i privat sektor gikk opp med 0,7 prosent.

Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor, med 6 prosent, og høyest i kommunal forvaltning, med 8,2 prosent.

Sykefraværet blant de yngste går ned

Det legemeldte sykefraværet har gått mest ned for dem under 25 år, med 4,9 prosent. Nedgangen for menn og kvinner i denne aldersgruppen var henholdsvis 6,1 og 3,5 prosent.

For kvinner økte det legemeldte sykefraværet mest for aldersgruppene 55-59 og 60-64 år, med henholdsvis 8,9 og 7,4 prosent.

For menn var det 55-59 og 50-54 åringene som hadde den størst økningen, med henholdsvis 3,8 og 2,9 prosent.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.

Mer data hos NAV

På NAVs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding, gradert sykemelding og diagnoser.

Sykefravær etter ny næring tilbake til 2000

Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Dette gir brudd i tidsserien for næringsfordelte tall. SSB har beregnet tall etter den nye næringsstandarden tilbake til 2000. Vi viser til tabell 3 og 33 under ” Flere tabeller ”.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gir tall tilbake til 1972

Sykefraværsstatistikken gir tall tilbake til 2. kvartal 2000. For lengre tidsserier må man bruke andre datakilder, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I Statistikkbanken er det laget tabeller for sykefravær ifølge AKU tilbake til 1972 (begge kjønn) og 1979 (menn/kvinner).

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Den viktigste forskjellene er man i AKU bare inkluderer sykefravær som varer minst en uke, mens man i sykefraværsstatistikken har med alt sykefravær. AKU har også med tall for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn blant arbeidstakerne som sykefraværsstatistikken dekker. Mer informasjon om dette og sykefravær målt ved AKU i en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3-2010 .

Teknisk informasjon

Endringsprosenter

Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med en desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.

Sektorer i denne statistikken

I betegnelsen ”statlig forvaltning” inngår også Norges Bank og statlige låneinstitusjoner. Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. I betegnelsen ”privat sektor” inngår også statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.

Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende .

Tabeller:

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen