Sykefravær, 2. kvartal 2015

I 2. kvartal 2015 var 140 101 arbeidstakere borte fra arbeidet på grunn av legemeldt sykefravær. Det tilsvarer 5,8 prosent av alle arbeidstakere, mot 5,0 prosent i 2. kvartal i fjor. Det høyere nivåtallet skyldes i all hovedsak nytt datagrunnlag og ikke en reell endring.

Om de to målene på sykefravær

Sykefraværsprosenten har fram til 2015 vært det måltallet som har vært brukt til å beskrive utviklingen i sykefraværet. Sykefraværsprosenten er definert som antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av mulige dagsverk. Dette gir et mer presist bilde på hvor mange arbeidstimer som går tapt ved sykefravær, enn ved bare å se på antall arbeidstakere som har sykefravær. Det skyldes at man ved bruk av dagsverk får med effekten av at ikke alle arbeider heltid og at noen bare er delvis sykemeldt. Fra 2015 har det kommet et nytt register, a-ordningen, som gir tall for arbeidstakere og deres arbeidstid. Foreløpig får vi ikke fram gode nok data om arbeidstid fra dette registeret til at vi kan beregne dagsverk. Vi publiserer derfor i stedet tall for andelen arbeidstakere med sykefravær.

Figur 1 viser sammenhengen mellom de to målene på sykefravær. De to målene viser i hovedsak samme utviklingstrekk, men likevel slik at de har nærmet seg hverandre noe over tid. Det siste skyldes nok i hovedsak økt brukt av delvis sykemelding.

Brudd i tidsserien

Hovedgrunnen til at det nye datagrunnlaget gir et høyere nivå enn tidligere for andelen arbeidstakere med sykefravær, er brudd i tidsserien. Om det også har vært en reell endring i sykefraværet mellom 2. kvartal 2015 og 2. kvartal 2014 er ikke mulig å si, annet enn at den i så fall har vært liten. Vi har ikke data for antall arbeidstakere med egenmeldt sykefravær. Alle tall og omtale gjelder derfor bare arbeidstakere med legemeldt sykefravær.

Andelen sykemeldte menn var 4,1 i 2.kvartal 2015, mens den for kvinner var 7,6 prosent. Av endringen i andelen sykemeldte arbeidstakere fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal 2015 på 0,8 prosentpoeng, anslår vi at 0,2 prosentpoeng skyldes skifte i referanseuke. Den resterende forskjellen på 0,6 prosentpoeng skyldes i hovedsak bytte av datagrunnlag, men vi kan ikke utelukke at det også har vært en mindre, faktisk endring i sykefraværet. Skifte i referanseuke vil si at vi gikk fra å ha siste uke i måneden til midterste uken. Det slo mye ut i 2. kvartal (juni måned) men betydde lite i 1. kvartal (mars). Bruddet i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Endringer i sykefraværsstatistikken».

Figur 2 viser hvordan andelen sykemeldte arbeidstakere varierer mellom kvartalene i de ulike år. Vi ser bruddet i tidsserien i form av at tallene for 1. og 2. kvartal ligger markert høyere i 2015 enn i de tidligere årene. Samtidig ser vi at det nye tallgrunnlaget i 2015 gir det samme bildet av den sesongmessige nedgang mellom 1. og 2. kvartal. Nedgangen er riktignok ikke så sterk i 2015, men det skyldes delvis at effekten av skifte av referanseuken er størst i 2. kvartal. Uten skifte ville 2. kvartal ligget 0,2 prosentpoeng lavere.

I notatet «Endringer i sykefraværsstatistikken» hvor vi beskriver bruddet i tidsserien nærmere, ser man at sykefraværet før og etter bruddet i 2015 viser samme fordeling på alder.

Om datagrunnlaget

SSB har fram til 2015 benyttet NAVs Aa-register til å lage tall for sykefraværsprosenten. Fra 1. januar 2015 ble dette lagt ned som eget register, og data kommer i stedet inn gjennom den såkalte a-ordningen. A-ordningen er et felles innrapporteringssystem for arbeidsgivere til NAV, Skatteetaten og SSB. I likhet med andre nye registre gir det utfordringer ved bruk av tallene den første tiden. For måling av sykefraværsprosenten er det nå særlig bruken av opplysninger om arbeidstid som skaper problemer.