Bærekraftsmål 14:
Livet i havet

Indikator 14.1.a Eutrofiering (overgjødsling) i kystområder

Tilgjengelig indikator 14.1.a Eutrofiering (overgjødsling) i kystområder

Delmål 14.1: Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Geografisk dekning Landet (kystområdene)

Måleenhet Tonn/år

Definisjoner Eutrofiering: Betegnelse på prosessen som følger etter anrikning (overgjødsling) med næringssalter som fører til sterk algevekst og dermed økt mengde organisk materiale i et akvatisk økosystem (ferskvann, kyst og marint).

Forklaring Dersom tilførslene av næringssalter blir for store kan det skje en opphoping som påvirker økosystemet negativt. Overgjødsling kan gi økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene. Dette kan gi oksygenmangel når det organiske materialet dør og skal nedbrytes. Dette kan gi negative miljøeffekter, i tillegg til at mennesker for eksempel blir forhindret fra å bruke vannet til drikkevann, fritidsfiske eller andre aktiviteter.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen

Kilder Miljødirektoratet - Overgjødsling langs kysten

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget - 

Data, tidsserie, siste oppdatering Se Kilde

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 14.11.2023

Indikator 14.1.b Havhest i Nordsjøen med over 0,1 gram plast i magen

Tilgjengelig indikator 14.1.b Havhest i Nordsjøen med over 0,1 gram plast i magen

Delmål 14.1: Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

Geografisk dekning Nordsjøen

Måleenhet Prosent (fem års glidende gjennomsnitt)

Definisjoner Fem års glidende gjennomsnitt der alle fugler er gitt lik vekt uansett hvilket år de er funnet.

Forklaring Havhestene beiter på eller like under havoverflaten. De er derfor spesielt utsatt for å få i seg plast som flyter i overflaten. Mengde plast i havhestmager er vurdert å være en representativ indikator for omfanget av havforsøpling. Plast i havhest inngår i overvåkingen til Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) om vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren. OSPARs mål er at mindre enn 10 prosent av havhestene skal inneholde mer enn 0,1 gram plast.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder Miljødirektoratet - Miljøstatus - Plast i havhestmager i Nordsjøen

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget - 

Data, tidsserie, siste oppdatering Se Kilde

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 19.12.2023

Indikator Andel fiskebestander på bærekraftig nivå

Tilgjengelig indikator Andel fiskebestander på bærekraftig nivå målt ut fra 12 viktige fiskebestander for norske fiskere.

Delmål Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

Geografisk dekning Det nordøstlige Atlanterhavet

Måleenhet Prosent

Definisjoner Andel fiskebestander som i henhold til det internasjonale råd for havforskning (ICES) eller Havforskningsinstituttet (HI) ligger på et bærekraftig nivå. Målt som prosentvis andel av 12 viktige fiskebestander for norske fiskere. I 2021 utgjorde fangsten fra disse fiskebestandene 72% av samlet norsk fangst. 

Forklaring Norske fiskere høster i veldig stor grad (ca 90% av kvantumet) på fiskebestander som deles mellom Norge og andre land rundt det nordøstlige Atlanterhavet (Russland, Storbritannia, EU, Island, Færøyene og Grønland). I årlige fiskeriforhandlinger søker Norge og øvrige kyststater å bli enige om bærekraftige nivå på totalkvoter og fordeling av disse. Fiskebestandenes størrelse påvirkes av naturlige svingninger og av den samlede fangsten. Fiskebestandenes størrelse beregnes rutinemessig av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), og denne organisasjonen beregner også hvor store fiskebestandene bør være for at de skal kunne gi maksimalt utbytte/er forvaltet i henhold til føre-vár prinsippet. Fra og med 2022 har bestandsberegning og rådgiving for bestander som forvaltes av Norge og Russland vært foretatt av norske og russiske forskere. Ved å bruke siste anslag over fiskebestandenes størrelse kan vi sjekke om de ligger på nivå som kan gi maksimalt langtidsutbytte. Fiskeridirektoratet begynte i 2023 å rapportere på denne indikatoren til Verdens matvareorganisasjon (FAO) og valgte da ut 12 av våre viktigste fiskebestander, og rapporterte status i forhold til aksepterte grenseverdier for disse. For året 2021 utgjorde fangsten fra disse fiskebestandene 72% av samlet fangst fra norske fiskefartøy. Det som fremgår i denne indikatoren er hvor stor andel av disse fiskebestandene som ligger over grenseverdiene, og som altså er på et bærekraftig nivå.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder The International Council for the Exploration of the Sea (ices.dk) og Havforskningsinstituttet (hi.no) er datakilde, mens Fiskeridirektoratet står for utvalg av bestandene.

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Annethvert år. Neste oppdatering er planlagt i 2025.

Metadata er sist oppdatert 06.12.2023

Indikator Andel fiskebestander som er bærekraftig høstet

Tilgjengelig indikator Fiskedødelighet i forhold til bærekraftig fiskedødelighet

Delmål Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.

Geografisk dekning Det nordøstlige Atlanterhavet

Måleenhet Andel fiskebestander målt i prosent der høstingen, uttrykt ved begrepet fiskedødelighet, ligger på eller lavere enn enn den fiskedødelighet som er fastsatt som øvre grense mellom de parter som forvalter fiskebestanden, eller som øvre grense for et bærekraftig fiske.

Definisjoner Fiskedødelighet er et teknisk begrep som forteller hvor stor andel av den fiskbare bestand som dør på grunn av fisket. 

Forklaring Norske fiskere høster i veldig stor grad (ca 90% av kvantumet) på fiskebestander som deles mellom Norge og andre land rundt det nordøstlige Atlanterhavet (Russland, Storbritannia, EU, Island, Færøyene og Grønland). I årlige fiskeriforhandlinger søker Norge og øvrige kyststater å bli enige om bærekraftige nivå på totalkvoter og fordeling av disse. For at en totalkvote skal anses som bærekraftig skal den tilsvare en beskatningsgrad som sikrer en langsiktig høy avkastning, enten bestanden er på et bærekraftig nivå eller har behov for gjenoppbygging. Grenseverdiene for hva som betraktes som en bærekraftig fangst bestemmes av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), og uttrykkes ved det tekniske begrepet Fiskedødelighet (F). Fra og med 2022 har bestandsberegning og rådgiving for bestander som forvaltes av Norge og Russland vært foretatt av norske og russiske forskere. Ved å bruke ICES' eller norske og russiske havforskere (for norsk - russiske fiskebestander) sine siste anslag over hvilken fiskedødelighet en gitt totalkvote innebærer og sammenligne denne med nevnte grenseverdi kan vi sjekke om fiskedødelighetene ligger over eller under grenseverdiene. Fiskeridirektoratet begynte i 2023 å rapportere på denne indikatoren til Verdens matvareorganisasjon (FAO) og valgte da ut 12 av våre viktigste fiskebestander, og rapporterte status på fiskedødelighet i forhold til aksepterte grenseverdier for disse. For året 2021 utgjorde fangsten fra disse fiskebestandene 72% av samlet fangst fra norske fiskefartøy. Det som fremgår i denne indikatoren er hvor stor andel av disse fiskebestandene som har en fiskedødelighet som ligger på eller under disse grenseverdiene, og som altså høstes på et bærekraftig nivå.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder The International Council for the Exploration of the Sea (ices.dk) og Havforskningsinstituttet (hi.no) er datakilde, mens Fiskeridirektoratet står for utvalg av bestandene.

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Annethvert år. Neste oppdatering er planlagt i 2025.

Metadata er sist oppdatert 06.12.2023

Indikator 14.6.1 Implementering av internasjonale instrumenter for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske

Tilgjengelig indikator 14.6.1) Implementering av internasjonale instrumenter for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Gjennomføringsnivå: 1 lavest - 5 høyest

Delmål 14.6: Stoppe fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske

Geografisk dekning Norge

Måleenhet -

Definisjoner Flaggstatskontroll: Sertifisering og tilsyn av skip under norsk flagg. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret.

Forklaring Flaggstat-evalueringen viser at Norge i all hovedsak oppfyller forpliktelser etter internasjonale fiskeriavtaler og vedtak fattet i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner der Norge er medlem. Det er imidlertid avdekket noen mindre uklarheter og behov for ytterligere tiltak.

Norge får 4 av 5 mulige poeng i FNs globale database. Det tilsvarer «high implementation of applicable instruments to combat IUU fishing». Årsaken til at Norge ikke får toppkarakter, er at det ikke er laget en nasjonal aksjonsplan for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norske myndigheter har vurdert det slik at den internasjonale aksjonsplanen allerede oppfylles, og at det derfor ikke er nødvendig med en nasjonal aksjonsplan.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilde FN: https://unstats.un.org/sdgs/indicators/database/

Metadata: siste oppdatering 17.2.2024

Globale metadata Metadata for de globale indikatorene er tilgjengelig hos FNs statistikkdivisjon

Indikator Kvoteandeler som tilfaller fiskere med fartøy under 11 meter

Tilgjengelig indikator Fangstmengde for fartøy under 11 meter

Delmål Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Tonn

Definisjoner Fangstmengde tatt av norske fartøy. Makroalger (tang og tare) er inkludert i tallene fra og med 2011

Forklaring Fartøy under 11 meter er gjerne det vi forbinder med sjarkflåten. Sjarkflåten består av to ulike fartøygrupper: fartøy med adgang til å delta i åpne fiskerier og fartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier. Utfra fartøyenes størrelse er dette gjerne en flåtegruppe som fisker kystnært og der en større del av oppnådd fangstverdi går til å lønne eier/mannskap enn tilfellet vil være for større havgående fartøy. Indikatoren er interessant å følge ettersom den gir et bilde av denne flåtens samlede fangstmengde og hvor stor andel denne fangstmengden utgjør av den totale fangstmengden fra norske fiskerier.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 01.08.2023

Indikator Verdien av førstehåndsomsetningen av fangsten på fartøy under 11 meter

Tilgjengelig indikator Fangstverdi for fartøy under 11 meter

Delmål 14.B Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Mill. kroner

Definisjoner Fangstverdi for fangst tatt av norske fartøy

Forklaring Fartøy under 11 meter er gjerne det vi forbinder med sjarkflåten. Sjarkflåten består av to ulike fartøygrupper: fartøy med adgang til å delta i åpne fiskerier og fartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier. Utfra fartøyenes størrelse er dette gjerne en flåtegruppe som fisker kystnært og der en større del av oppnådd fangstverdi går til å lønne eier/mannskap enn tilfellet vil være for større havgående fartøy. Indikatoren er interessant å følge ettersom den gir et bilde av denne flåtens samlede fangstverdi og hvor stor andel denne fangstverdien utgjør av den totale fangstverdien fra norske fiskerier.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 01.08.2023