Bærekraftsmål 2:
Utrydde sult

 

Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Denne siden viser kun de nasjonale indikatorene. Trykk på lenken under for å gå til siden for de globale indikatorene.
 

Delmål 2.1: Gi alle tilgang til trygg og sunn mat

Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året

Energi i matmengden på engrosnivå (2.1.a)

Indikator 2.1.a) Energi i matmengden på engrosnivå

Tilgjengelig indikator 2.1.a) Energi i matmengden på engrosnivå

Delmål 2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året.

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Megajoule(MJ)/person/dag

Definisjoner Helsedirektoratets beregning av energi og næringsinnhold gjøres ved bruk av KBS som er kostberegningssystemet ved Universitetet i Oslo (UiO). KBS baserer seg på ulike versjoner av den offisielle norske Matvaretabellen (MVT, se Løken EB, Lund-Larsen K, Solvoll K, Hjartåker A. Historien om den den norske matvaretabellen

Forklaring Et mål for status i befolkningen som helhet kan være energiinnholdet i maten målt i MJ per person per dag. Helsedirektoratet regner med at daglig energiforbruk er cirka 9 MJ (2 150 kcal) hos en inaktiv kvinne og cirka 11 MJ (2 600 kcal) hos en inaktiv mann. Ved regelmessig fysisk aktivitet på fritiden øker energiforbruket hos disse til henholdsvis 10 MJ per dag og 12,5 MJ per dag.
Endringer i kostens energiinnhold over tid er en følge av endringer i mengden og typen matvarer, men kan også skyldes andre forhold. Forskjeller i grunnlaget for statistikkene og svinn i matvarekjedene vil gi et høyere estimat i matforsyningsstatistikken enn i forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser.

Inndelinger for indikator Ingen

Kilder Helsedirektoratet - rapport "Utviklingen i norsk kosthold"

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 19.11.2023

Smittetilfeller av matbårne infeksjoner og forgiftninger (2.1.b)

Indikator 2.1.b) Smittetilfeller av matbårne infeksjoner og forgiftninger

Tilgjengelig indikator 2.1.b) Smittetilfeller av matbårne infeksjoner og forgiftninger

Delmål 2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året.

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Antall (smittetilfeller i Norge)

Definisjoner Indikatoren viser antall smittetilfeller med opphav i Norge og ikke antall personer, fordi en person kan smittes med samme sykdom flere ganger. Antall tilfeller med campylobacteriose og salmonellose er omfattet av det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer i Norge, kalt "Meldingssystem for smittsomme sykdommer" (MSIS).

Forklaring Indikatoren er et utrykk for mattrygghet i Norge og viser her smitte med campylobacteriose og salmonellose som har skjedd i Norge, og ikke smitte som har skjedd i utlandet.

Inndelinger for indikator Ingen

Kilder Folkehelseinstituttet - Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS)

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ingen

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 19.11.2023

Delmål 2.2: Stopp alle former for feilernæring

Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Voksne kvinner og menn med overvekt og fedme (2.2.b)

Indikator 2.2.b) Voksne kvinner og menn med overvekt og fedme

Tilgjengelig indikator 2.2.b) Voksne kvinner og menn med overvekt og fedme

Delmål 2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Prosent

Definisjoner Kroppsmasseindeks (BMI): Selvrapportert vekt i kg dividert med kvadratet av høyde i meter.

Forklaring - 

Inndelinger for indikator Ingen

Kilder Statistikkbanktabell 06181: Levevaner, etter kjønn og alder (prosent) 1998 - 2019

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Helseforhold, levekårsundersøkelsen

Frekvens for oppdatering av indikator Ikke fastsatt. Se statistikksiden og i Administrative opplysninger under "Om statistikken".

Metadata er sist oppdatert 23.10.2024

Delmål 2.3: Doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter

Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Fangstmengde per fisker (2.3.a)
Fangstmengde per fisker (2.3.a)
2022
226
tonn
 Oppgang 27,2 prosent fra ti år før
Fangstmengde (tonn) per fisker (2.3.a)

Indikator Produktivitet i fiske 

Tilgjengelig indikator Fangstmengde (tonn) per fisker

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Fangst målt i tonn per fisker

Definisjoner Fangstmengde er målt i tonn rundvekt. Rundvekt er vekta av fisken før den blir sløyd.

Forklaring Fangstmengde per fisker kan brukes for å måle produktivitet i næringen. Økningen i fangstmengde per fisker skyldes den effektiviseringen fiskeriene har vært igjennom som har resultert i færre fiskere. I samme periode har fangstmengde vært relativ stabil.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-per-fisker

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig.

Metadata er sist oppdatert 01.08.2023

Solgt mengde per sysselsatt innen akvakultur (2.3.b)
Solgt mengde per sysselsatt innen akvakultur (2.3.b)
2022
232
tonn
 Nedgang -29,5 prosent fra ti år før
Solgt mengde per sysselsatt innen akvakultur (2.3.b)

Indikator Produktivitet innen akvakultur

Tilgjengelig indikator Solgt mengde per sysselsatt innen akvakultur

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Solgt mengde målt i tonn per sysselsatt

Definisjoner: Solgt mengde av laks og regnbueørret per sysselsatt. Mengde er målt i tonn rundvekt. Rundvekt er vekta av fisken før den blir sløyd.

Forklaring Solgt mengde per sysselsatt kan brukes for å måle produktivitet i næringen. I starten skyldes økningen en oppbygning av næringen. Økte krav til fiskehelse og miljø er mer arbeidskrevende og har de siste 15 årene før til redusert produktivitet. I samme periode har produksjonen av fisk vært økende.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder Fiskeridirektoratet, Matfiskproduksjon: Salg av laks og regnbueørret, og salg per sysselsatt

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ingen

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 20.01.2024

Antall fiskere (2.3.c)

Antall fiskefartøy (2.3.c)

Indikator Antall registrerte fiskere og fiskefartøy

Tilgjengelig indikator Antall registrerte fiskere og fiskefartøy

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Antall 

Definisjoner Fiskere registrert i fiskermanntallet. Fartøy registrert i merkeregisteret. En fisker kan være registrert i fiskermanntallet som hovedyrkesfisker eller biyrkesfisker. Det gjelder ulike krav for å være registrert som hovedyrkesfisker eller biyrkesfisker. Kravene fremgår av forskrift av 18.12.2008 nr 1436 om manntal for fiskarar og fangstmenn. 

Forklaring Reduksjonen i antall fiskere skyldes den effektiviseringen næringen har vært igjennom. Antall fartøy er redusert og det har vært en  teknologisk utvikling som gjør at næringen har blitt mer kapitalintensiv med lavere behov for arbeidskraft.

Reduksjonen i antall fiskefartøy skyldes den effektiviseringen næringen har vært igjennom i form av teknologisk utvikling i tillegg til ulike strukturordninger. Dette har vært vesentlig for å ta hensyn til bærekraftig fiske og verdiskapningen i næringen.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder Fiskeridirektoratet, Fiskermanntallet og Merkeregisteret

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ingen

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 20.01.2024

Antall sysselsatte innenfor akvakultur (2.3.d)

Indikator Antall sysselsatte innenfor akvakultur

Tilgjengelig indikator Antall sysselsatte innenfor akvakultur

Delmål 2.3) Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Antall sysselsatte

Definisjoner Sysselsatte i akvakulturproduksjon. Før 1997 gjelder tallene kun sysselsatte i produksjon av laks og regnbueørret. Fra og med 2018 er sysselsatte i produksjon av alger med.

Forklaring Antall sysselsatte har vært økende over tid, og skyldes en kombinasjon av økt produksjon og økte krav til fiskehelse og miljø.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Kjønn

Kilder https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Akvakulturstatistikk-tidsserier/Totalt-hele-naeringen 

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 2023

Fangstdata fiskeri, fangstmengde (2.3.e)
Fangstdata fiskeri, fangstmengde (2.3.e)
2022
2 618 101
tonn
 Oppgang 14,8 prosent endring fra ti år før
Fangstdata fiskeri, fangstverdi (2.3.e)
Fangstdata fiskeri, fangstverdi (2.3.e)
2022
29 508
millioner kroner
 Oppgang 107,4 prosent endring fra ti år før
Fangstdata fiskeri, fangstmengde (2.3.e)

Fangstdata fiskeri, fangstverdi (2.3.e)

Indikator Fangstdata fiskeri

Tilgjengelig indikator Fangstdata fiskeri

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Fangstmengde (tonn) og fangstverdi (mill. kroner, løpende priser)

Definisjoner Total fangstmengde og total fangstverdi for fangst tatt av norske fartøy. Fangstmengde er målt i tonn rundvekt. Rundvekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Makroalger (tang og tare) er inkludert i tallene fra og med 2011.

Forklaring Det stabile uttaket av fisk de siste 30 årene henger sammen med hvordan fiskeriene har vært regulert på en mer bærekraftig måte. Det meste av fangstene blir eksportert og verdiene styres av internasjonale markedsforhold.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art 

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 01.08.2023

Produksjonsdata akvakultur, solgt mengde (2.3.f)
Produksjonsdata akvakultur, solgt mengde (2.3.f)
2022
1 661 520
tonn
 Oppgang 25,8 prosent endring fra ti år før
Produksjonsdata akvakultur, salgsverdi (2.3.f)
Produksjonsdata akvakultur, salgsverdi (2.3.f)
2022
108 259
millioner kroner
 Oppgang 260,4 prosent endring fra ti år før
Produksjonsdata akvakultur, solgt mengde (2.3.f)

Produksjonsdata akvakultur, salgsverdi (2.3.f)

Indikator Produksjonsdata akvakultur

Tilgjengelig indikator Produksjonsdata akvakultur

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Solgt mengde (tonn) og salgsverdi (mill. kroner, løpende priser)

Definisjoner Total solgt mengde fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder til konsum. Mengden er målt i tonn rundvekt. Rundvekt er vekta av fisken før den blir sløyd. Salgsverdi (førstehåndsverdi) er målt i millioner norske kroner.

Forklaring Dette er en næring i fortsatt vekst. Det meste av produksjonen går til eksport, og verdiene styres av internasjonale markedsforhold.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Akvakulturstatistikk-tidsserier/Totalt-hele-naeringen 

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ikke aktuelt

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 01.08.2023

Produktivitet i jordbruk, fiske, fangst og akvakultur (2.3.g)

Bruttoprodukt per utførte timeverk. Endring fra året før (prosent). Faste priser

Indikator Produktivitet i jordbruk, fiske, fangst og akvakultur

Tilgjengelig indikator Produktivitet i jordbruk, fiske, fangst og akvakultur. Bruttoprodukt per utførte timeverk

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Bruttoprodukt per utførte timeverk. Endring fra året før (prosent). Faste priser

Definisjoner -

Forklaring -

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilde Statistikkbanken tabell 09174 

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Nasjonalregnskap

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 20.01.2024

Totalproduksjon per livrein (2.3.h)

Indikator Produktivitet i reindrift

Tilgjengelig indikator Totalproduksjon per livrein

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Kg. per dyr

Definisjoner Totalproduksjon per livrein er slakteuttak i kilo per livrein, korrigert for endringer i reintallet, fra driftsårets start til driftsårets slutt, omregnet til kg. Driftsåret går fra 01.04. til 31.03. Det vil si at driftsåret 2021 går fra 01.04.2020 til 31.03.2021.

Forklaring Produktivitet kan oppgis som totalproduksjon pr livrein. Høy totalproduksjon per livrein indikerer god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter. Indikatoren gir informasjon om tilpasningen mellom antallet rein og beiteressursene i et område. 

Tilgjengelige inndelinger for indikator Fordeling på ulike reinbeiteområder

Kilder Ressursregnskap for reindriftsnæringen, Landbruksdirektoratet, rapport 2022

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 06.11.2023

Jordbruksareal i drift (2.3.i)

Indikator Utvikling i jordbruksareal

Tilgjengelig indikator Jordbruksareal i drift

Delmål 2.3: Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Dekar

Definisjoner Jordbruksareal i drift omfatter alt fulldyrka og overflatedyrka areal som nyttes til mat- og fôrproduksjon samt innmarksbeite

Forklaring Det er et mål med bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbrukets areal og ressursgrunnlag. Indikatoren informerer om totalt areal som nyttes til dyrking av vekster til mat og fôr.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder https://www.ssb.no/statbank/sq/10086281

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr, Statistisk sentralbyrå   

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 03.10.2023

Delmål 2.4: Gjøre matproduksjonen mer bærekraftig

Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Husdyr på utmarksbeite (2.4.a)

Indikator Bruk av utmarksbeite

Tilgjengelig indikator 2.4.a) Husdyr på utmarksbeite

Delmål 2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Antall

Definisjoner Antall av ulike dyreslag som går på utmarksbeite i minst fem uker. 

Forklaring Indikatoren informerer om antall dyr som beiter på naturlig vill vegetasjon, i skog og fjellterreng som ikke er kultivert eller gjødslet. Utmarksbeiting øker den samlede ressursutnyttelsen til matproduksjon og fremmer miljøverdier knyttet til beiteprega landskap.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Fordeling på ulike dyreslag; storfe, sau

Kilder Statistikkbanken tabell 12660: Husdyr på utmarksbeite

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr, Statistisk sentralbyrå

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 07.09.2023

Innmarksbeite (2.4.b)

Indikator Innmarksbeite

Tilgjengelig indikator Innmarksbeite

Delmål 2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Dekar

Definisjoner Innmarksbeite er jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter eller urter som tåler beiting.

Forklaring Beitebruk bidrar til god ressursutnyttelse, skjøtsel av kulturlandskapet og er positivt for det biologiske mangfoldet. Indikatoren informerer om jordbruksareal som nyttes til beiting. 

Tilgjengelige inndelinger for indikator 

Kilder https://www.ssb.no/statbank/sq/10086310

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr, Statistisk sentralbyrå

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 03.10.2023

Klimagassutslipp og -opptak i jordbruket (2.4.e)

Indikator Klimagassutslipp og -opptak i jordbruket

Tilgjengelig indikator Klimagassutslipp og -opptak i jordbruket

Delmål Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Geografisk dekning Norge

Måleenhet CO2-ekvivalent

Definisjoner Omfatter utslipp og -opptak som rapporteres i det offisielle klimagassregnskapet for jordbrukssektoren

Forklaring Omfatter utslipp og -opptak fra jordbruksaktiviteter. Gjennom bærekraftig produksjon skal landbruket bidra til redusert forurensing og reduserte utslipp av klimagasser, legge til rette for økt opptak av klimagasser og nødvendig tilpassing av produksjonen til klimaforholdene i fremtiden, jf Prop 1 S (2022-2023) Landbruks- og matdepartementet

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilder Statistikkbanken tabell 13931 Klimagasser, etter utslippskilde, energiprodukt og komponent, GWP-verdier etter Parisavtalen

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 03.10.2023

Andel prøver av næringsmidler med plantevernmiddelrester over grenseverdi (2.4.f)

Indikator 2.4.f) Andel prøver av næringsmidler med plantevernmiddelrester over grenseverdi

Tilgjengelig indikator 2.4.f) Andel prøver av næringsmidler med plantevernmiddelrester over grenseverdi

Delmål 2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Prosent

Definisjoner -

Forklaring Hensikten med offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler, er å sikre etterlevelse av regelverk og at forbrukere i Norge ikke utsettes for plantevernmiddelrester som kan være helsefarlig. Det er bare stikkprøver som analyseres, og ikke alle næringsmidler. Fratrekk av analyseusikkerhet er ikke tatt med i tallene for denne indikatoren.

Mattilsynet utfører offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler over grenseverdi. Overvåkingen består av en nasjonal og en EU-koordinert del. Valg av matvarer i det nasjonale kontrollprogrammet er hovedsakelig konsentrert om næringsmidler som er viktig i det norske kostholdet, men inkluderer også matvarer som er mer sjeldne. Vareslag i EUs koordinerte kontrollprogram er valgt ut fra konsum i EU. Antall stikkprøver (rundt 1350) varierer fra år til år. Hver prøve analyseres for ulike virksomme stoffer. Statistikken skiller på andel (prosent) stikkprøver med funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi fra norske produkter, import fra EU/EØS (unntatt Norge) og import fra land utenfor EU/EØS.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Norskproduserte matvarer og importerte matvarer

Kilder Mattilsynet - Overvåkings- og kartleggingsprogrammer - rester av plantevernmidler

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ingen

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 19.11.2023

Antibiotika i matproduksjon (2.4.g)

Indikator 2.4.g) Antibiotika i matproduksjon

Tilgjengelig indikator 2.4.g) Antibiotika i matproduksjon

Delmål 2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og som gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Kilogram

Definisjoner Antibiotika i matproduksjonen viser totalsalg av veterinære antibiotika i kilogram (kg) til terapeutisk bruk på matproduserende landdyr (inkludert hest) og til bruk i akvakultur (inkludert rensefisk) innenfor oppdrettsnæringen.

Forklaring For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er salg av veterinære antibiotikamidler redusert med 18 prosent i 2020, sammenlignet med 2013. Dette innfrir målsetningen, i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens (2015-2020), om å redusere forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr med minst 10 prosent sammenlignet med 2013.

Forbruk av antibiotika i oppdrettsnæringen (akvakultur) nådde en topp i 1987 på rundt 48 tonn, men har de siste 25 årene oftest ligget under ett tonn per år.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Matproduserende landdyr og Akvakultur

Kilder Veterinærinstituttet - Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET)

Statistikkside på ssb.no, med informasjon om neste oppdatering av indikatorgrunnlaget Ingen

Frekvens for oppdatering av indikator Årlig

Metadata er sist oppdatert 19.11.2023

Delmål 2.5: Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter

Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantesamlinger nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet
Antall aksesjoner av norske kulturplanter lagret i genbanker (2.5.1)
Plantemangfold bevart i genbanker beskrives ofte som en aksesjon, i betydningen: En genetisk unik enhet av en plantegenetisk ressurs. En plantesort kan være en aksesjon. En landrase/landsort kan være en aksesjon. Derfor kan det også finnes flere aksesjoner av samme sort.
2018
4 363
 
Kilde
Andel nasjonale husdyrraser sikret i genbanker eller bevaringsbesetninger (2.5.1)
Andel nasjonale husdyrraser sikret i genbanker eller bevaringsbesetninger (2.5.1)
2018
80,9
%
 
Kilde

Indikator 2.5.1 Antall genressurser av planter og dyr beregnet på matproduksjon og landbruk som er sikret i lagringsanlegg, enten på mellomlang eller lang sikt

-----------------

Tilgjengelig indikator Antall aksesjoner av norske kulturplanter lagret i genbanker (2.5.1)

Delmål 2.5: Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Antall

Definisjoner Plantemangfold bevart i genbanker beskrives ofte som en aksesjon, i betydningen: En genetisk unik enhet av en plantegenetisk ressurs. En plantesort kan være en aksesjon. En landrase/landsort kan være en aksesjon. Derfor kan det også finnes flere aksesjoner av samme sort.

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilde Tabell 25 i http://hdl.handle.net/11250/2603370

Data: tidsserie, siste oppdatering 2018

Metadata: siste oppdatering 2021

Globale metadata Metadata for de globale indikatorene er tilgjengelig hos FNs statistikkdivisjon

-----------------

Tilgjengelig indikator Andel nasjonale husdyrraser sikret i genbanker eller bevaringsbesetninger (2.5.1)

Delmål 2.5: Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Prosent

Definisjoner -

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilde Tabell 24 i https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2603370

Data: tidsserie, siste oppdatering 2018

Metadata: siste oppdatering 2021

Globale metadata Metadata for de globale indikatorene er tilgjengelig hos FNs statistikkdivisjon

Andel av lokale arter klassifisert som utrydningstruet, ikke utrydningstruet eller der faren for utrydning ikke er kjent, prosent (2.5.2)

Indikator 2.5.2 Andel av lokale arter som er klassifisert som utrydningstruet, ikke utrydningstruet eller der faren for utrydning ikke er kjent

Tilgjengelig indikator Andel av lokale arter som er klassifisert som utrydningstruet, ikke utrydningstruet eller der faren for utrydning ikke er kjent (2.5.2)

Delmål 2.5: Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter

Geografisk dekning Norge

Måleenhet Prosent

Definisjoner -

Tilgjengelige inndelinger for indikator Ingen

Kilde Tabell 26 i http://hdl.handle.net/11250/2603370

Data: tidsserie, siste oppdatering 2018

Metadata: siste oppdatering 2021

Globale metadata Metadata for de globale indikatorene er tilgjengelig hos FNs statistikkdivisjon

Denne siden viser kun de nasjonale indikatorene. Trykk på lenken under for å gå til siden for de globale indikatorene.