Tolvmånedersveksten for innenlandsk gjeld totalt økte også moderat til 3,8 prosent. I august var den samlede gjeldsbeholdningen i norsk økonomi 7 440 milliarder kroner.
Husholdningene er den største låntakersektoren. Ved utgangen av august var gjeldsbeholdningen til den sektoren på 4 394 milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på 150 milliarder kroner sammenlignet med samme måned i fjor, valutavariasjoner hensyntatt.
Kommune og ikke-finansielle foretak
For kommuner og ikke-finansielle foretak har utviklingen vært mer volatil. Kommunene har opplevd vedvarende høy og økende gjeldsvekst siden pandemien. Gjeldsopptaket til ikke-finansielle foretak har derimot vært mer sensitivt for renteutviklingen. I august var tolvmånedersveksten til kommuner og ikke-finansielle foretak henholdsvis 9,3 og 2,5 prosent.
Utlån fra sektoren «Andre sektorer»
Långiversiden av kredittindikatorstatistikken er også delt inn i ulike sektorer, og sektoren Banker og kredittforetak er den klart største långiveren. Statistikken over kredittvekst fra de ulike sektorene viser at den største veksten i utlån de siste to årene kommer fra sektoren som omtales som «Andre sektorer». Utlånene fra denne sektoren var over 100 milliarder kroner i juli og utlånene økte ytterligere i august. Utlån fra denne sektoren har ikke vært så høyt siden 2017. Den kraftige veksten har skjedd samtidig som de fleste av de øvrige sektorene har hatt rekordlav utlånsvekst. «Andre sektorer» består av Statens pensjonskasse, Eksfin og Norges bank.
– Dette tyder på at flere låntakere har omplassert lånene sine mellom långiversektorene for å tilpasse seg den stramme rentesituasjonen, sier førstekonsulent John Galleberg.