Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap

Forsikringsforetakenes primære oppgave består i å fordele risiko mellom forsikringstakere og til en viss grad å overføre risiko fra kundene til seg selv.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og kostnader i løpet av kalenderåret.

Vi har fire typer grupperinger: Objekt, sektor, næring og art

Finansobjekter

For å kunne stille opp sammenlignbare finansielle balanser, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper.

Institusjonell sektorgruppering

Dette er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA). Ved statistikkbearbeiding grupperes aktører i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Næringsgruppering

For å kunne sammenligne og analysere statistiske opplysninger benyttes ofte en standard for næringsgrupperinger. En nærmere oversikt over næringsgrupperingene fins i Bank- og kredittstatistikk heftet, "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken".

Inntekts- og kostnadsarter

Resultatregnskapet er delt inn inntekts- og kostnadsarter, for å lettere kunne sammenstille tallene.

Navn: Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Nasjonalt

Kvartalsvis og årlig.

Eurostat

Publiseringsklare data lagres i en FAME-database.

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og utenriksregnskapet, samt publisere aktuell kredittmarkedsstatistikk. Regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsforetak ble første gang publisert i NOS Kredittmarkedsstatistikk 1912. Fra 1998 ble Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsforetak basert på nye elektroniske rapporter. Tidligere ble opplysningene hentet på papirbaserte skjemaer. De nye rapportene inneholder flere opplysninger som gir større spesifikasjonsgrad av enkelte poster. Videre har den nye rapporteringsformen gitt Statistisk sentralbyrå tilgang på kvartalsresultat fra forsikringsforetakene.

Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Andre viktige brukere er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Finansdepartementet og media.

Ikke relevant

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" (SNA), og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Statistikk fra livs- og skadeforsikringsforetakene blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Data fra forsikringsforetakene innhentes med hjemmel i lov om tilsynet med finansinstitusjoner mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (finanstilsyns­loven). Statistisk sentralbyrå gis tilgang til de innsamlede opplysningene med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentral­­byrå av 21. juni 2019 nr. 32 (statistikkloven). SSB utarbeider statistikk etter statistikklovens § 12. FORT-rapportering fra filialer av utenlandske foretak (NUF) innhentes basert på egne avtaler.

Rådsdirektiv 674/91 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 410/98 som retter forordning 58/97 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Forordningen spesifiserer et eget vedlegg for forsikringsstatistikk.

Kommisjonsforordning 1225/1999 om definisjonen av kjennemerker for statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1227/1999 om det tekniske formatet for overføring av statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1228/1999 om tallserier som skal produseres for statistikk over forsikringstjenester.

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002.

Rådsforordning 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Statistikken inneholder tall fra alle livs- og skadeforsikringsforetakene på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge. Sektoren skadeforsikringsforetak inkluderer i tillegg til ordinære skadeforsikringsforetak også forertak som driver kredittforsikring, gjensidige sjøforsikringsselskaper, gjensidige brannkasser og gjenforsikringsselskaper. i hht. næringsstandarden omfatter dette næringene 65.110, 65.120 og 65.200. Den statistiske enheten som danner basis for regnskapsoppgavene er foretaket.

Statistikken er basert på regnskapsdata fra forsikringsforetakene.

Utvalget er definert ut fra antall livs- og skadeforsikringsforetak med konsesjon fra Finanstilsynet til å drive virksomhet (statistikken er i prinsippet basert på totaltelling).

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsforetakene.

Kontroll av livs- og skadeforsikringsforetakenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Ikke relevant

Ikke relevant

Regnskapsstatistikken for livs- og skadeforsikringsforetak er basert på gjeldende regnskapsforskrifter livs- og skadeforsikringsforetak. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for livs- og skadeforsikring. Strukturendringer som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner og porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene. Endring i sektor- og næringsstandarder kan også påvirke tidsseriene; i mars 2012 ble ny sektorstandard innført og det førte til noen endringer av sektor for flere foretakstyper.

IFRS

Innføring av regnskapsstandarden IFRS har ført til, og vil føre til mindre brudd i tidsseriene fremover når flere selskaper legger om til denne standarden. Fra 2009 kan selskapene rapportere etter IFRS-reglene, mens andre selskaper fortsatt kan nytte NGAAP. Innføringen av IFRS, der virkelig verdi (markedsverdi) i mye større grad blir benyttet i regnskapet, medfører større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere.

Endringer i presentasjonen av statistikken

Spesifikasjoner endres løpende i statistikken og det påvirker datapresentasjonen.

Strukturendringer i finanssektoren

Det er flere nyetaleringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år.

Mange slike endringer har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. Der de strukturelle endringene fører til brudd i tidsseriene vil de bli kommentert i statistikkpubliseringen.

Ny institusjonell sektorgruppering

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge.

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

• Feil i rapportørens regnskap
• Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til mottakene media
• Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
• Ulike bokføringstidspunkt
• Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene
• Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Dette kan bety at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store og viktige endringer vil imidlertid bli kommentert vad publisering av dagens statistikk.

Ikke relevant