Et Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. på 1,48 er det laveste som er målt noen gang i Norge, og er en nedgang fra 1,53 i 2019. Det viser nye tall fra statistikken Fødte.
– Nedgangen i fruktbarheten er en trend som har pågått i over ti år, så dette er ikke overraskende tall. Fruktbarheten har sunket med et halvt barn per kvinne siden 2009, da SFT var på 1,98, sier Espen Andersen i SSB.
Nedgangen i fruktbarheten i 2020 kan ikke knyttes til korona-pandemien. De aller fleste barna som ble født i fjor ble unnfanget i god tid før korona-restriksjonene ble innført i mars 2020.
Samlet fruktbarhetstall er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fruktbare alder, dersom det samme fruktbarhetsmønsteret fra det bestemte året holder seg lik i framtiden. Det er viktig å huske på at det er et hypotetisk mål. Les mer om hvordan fruktbarhet måles her.
Størst nedgang for kvinner under 30
De siste ti årene er det særlig fruktbarheten til kvinner mellom 20 og 30 år som har gått betraktelig ned.
– Vi ser at stadig flere kvinner i denne aldersgruppen venter lenger med å få sitt første barn enn før. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp i takt med at fruktbarheten har gått ned. Dette er en viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten, sier Andersen.
Fruktbarheten har også gått ned for kvinner mellom 30 og 34 år, mens den har holdt seg stabil for kvinner over 35 år. Til sammen har det gitt nedgangen i SFT siden 2009. De aldersavhengige fruktbarhetsratene gjengitt i Figur 2 beskriver i hvor stor grad de de ulike aldersgruppene bidrar til SFT over tid.
I 2020 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,9 år for mødre. Førstegangsfedre var i gjennomsnitt 32,1 år. Sammenlignet med 2019 er det en økning på 0,1 år for både mødre og fedre.
Fortsatt mest vanlig å ha to barn
SFT brukes først og fremst for å se på den aktuelle utviklingen i fødselstallene. Derimot viser kohortfruktbarheten hvor mange barn kvinner faktisk har fått bakover i tid, ved å beregne gjennomsnittlig antall barn kvinner i ulike årskull faktisk har fått ved fylte 45 år.
– Kvinnene som fylte 45 år i 2020 har fått 1,96 barn i gjennomsnitt. Litt under 42 prosent av disse kvinnene har fått to barn, og de utgjør den største gruppen, sier Andersen.
Dette var også tilfelle blant kvinner født i 1945, men andelen som har fått tre eller flere barn har siden gått ned.
Andelen barnløse kvinner var 14,2 prosent i 2020, en økning på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med kvinnene som fylte 45 år i 2019.
Figuren viser kvinner i utvalgte fødselskohorter, etter antall fødte barn ved fylte 45 år
Fruktbarheten blant innvandrerkvinner også rekordlav
SFT for innvandrerkvinner ble målt til 1,68 i 2020, en nedgang fra 1,77 i 2019. Dette er også det laveste nivået som er målt for denne gruppen.
Uten innvandrerkvinner sitt bidrag hadde SFT i Norge vært 1,44.
– Fruktbarheten til Personer som er født i utlandet med utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. har tradisjonelt ligget høyere enn blant den øvrige befolkningen. De siste årene har fruktbarheten til innvandrerkvinner imidlertid sunket i omtrent samme takt som befolkningen for øvrig, sier Andersen.
Fruktbarheten til innvandrerkvinner varierer også etter hvor de har innvandret fra. Tradisjonelt har kvinner fra Afrika hatt høyest SFT blant innvandrerkvinner i Norge, men også blant dem har SFT gått ned de siste årene. I 2020 ble SFT for kvinner innvandret fra Afrika målt til 2,20, som er 0,20 lavere enn i 2019.
Høyest fruktbarhet i Rogaland og lavest i Oslo
Rogaland hadde den høyeste fruktbarheten blant fylkene i 2020 med 1,64 barn per kvinne. De siste årene har fruktbarheten vært lavest i Oslo, noe den også var i 2020 med 1,38. Dette er derimot ikke det laveste nivået målt i Oslo: I 1983 var SFT i Oslo 1,34. Fruktbarheten var også lav i de to nordligste fylkene. SFT i Finnmark og Troms og i Nordland ble i fjor målt til 1,41 barn per kvinne.
Fruktbarheten har også gått ned i våre naboland
Nedgangen i fruktbarheten vi har sett i Norge er ikke et særnorsk fenomen. Også Sverige og Finland har også opplevd en klar fruktbarhetsnedgang de siste årene, mens utviklingen i Danmark har vært litt mer varierende.
Blant disse fire nordiske landene var fruktbarheten høyest i Sverige og Danmark med henholdsvis 1,66 og 1,67 barn per kvinne i 2020. Klart lavest er SFT i Finland med 1,37. I 2020 opplevde Finland imidlertid en liten oppgang, og forskjellen mellom Finland og Norge er nå blitt mindre.
