Arbeidene omfatter endringer i prosedyrene for flytting og dødelighet. Mer spesifikt handler det om en omlegging av flyttematrisen og endret prosedyre for å utarbeide dødssannsynligheter.
Mulighetene til å forbedre modellen ytterligere springer ut av det moderniseringsarbeidet som allerede er gjennomført og et tilhørende pilotprosjekt på mikrosimulering. Ved at modellen har blitt gjort mer transparent i antakelser og resultater har vi fått mer treffsikre og konstruktive tilbakemeldinger fra brukerne. Det var dette som avdekket svakheter i prosedyren for dødssannsynlighetene. Pilotprosjektet på mikrosimulering har lagt til rette for sammenligninger av framgangsmåte i de to modellene. Dette arbeidet avdekket uregelmessigheter i flyttematrisen.
Ved å benytte rammeverket for kommuneframskrivingene i 2020, har vi gjennomført komparativ statikk for å undersøke konsekvensene av modellforbedringene. Resultatene viser at ny flyttematrise i liten grad påvirker folkemengden, men har en desentraliserende effekt på befolkningsmønsteret. Endring av dødssannsynlighetene gir motsatt konklusjon. Her påvirkes befolkningsstørrelsen noe mer relativt til endret flytting, men effektene er beskjedne sett i forhold til total folkemengde. Endrede dødssannsynligheter er sentraliserende ved at færre dør i sentrale strøk og flere i mindre sentrale strøk. En sammenligning der begge endringer innføres viser at de i sum er sentraliserende. Befolkningspyramider med framskrevne resultater for 2050 viser at endringene har sterkest effekt for de minst sentrale kommunene, som får noe færre yngre personer og en relativt større reduksjon i antallet eldre.
Denne rapporten inngår i det kontinuerlige utviklingsarbeidet som gjøres på befolkningsframskrivingene. Vårt mål er å stadig forbedre metodikken og bidra med materiale som treffer behovene til våre mange brukere.