Denne rapporten gir en beskrivelse og analyse av migrasjon og integrasjon basert på nordiske komparative data, og er en videreføring av Østby & Gulbrandsen (2022).
Per 1.1.2022 hadde Danmark, Norge, Finland og Sverige til sammen vel 3,9 mill. innvandrere og 1,17 mill. etterkommere, totalt 5,05 mill. Innvandrere og etterkommere utgjorde 18 prosent av befolkningen i de fire landene. Over halvparten av innvandrerne og etterkommerne bor i Sverige.
Ser vi på enkeltland, er det fortsatt flest innvandrere fra Syria (275 000), tett etterfulgt av Polen (251 000). Syria er det største opprinnelseslandet for innvandrere i Sverige, mens Polen er det største i Danmark og Norge. I Finland er innvandrere med bakgrunn fra Estland den største gruppen ved inngangen til 2022. De største gruppene blant etterkommere i Norden har foreldre fra Irak, Finland, Tyrkia, Somalia, Syria og Polen.
Ifølge data fra den nordiske databasen viser nettoinnvandringen til Norden en markant oppadgående trend fra 1990 til 2022, preget av arbeidsinnvandring, flyktningstrømmer og endringer i innvandringspolitikken. I 2022 nådde nettoinnvandringen sitt høyeste nivå med 212 200, der de fleste nordiske land, unntatt Sverige, rapporterte sine største nettoinnvandringstall det året. Krigen i Ukraina var en betydelig faktor bak denne økningen. Det er imidlertid viktig å tolke disse tallene med forsiktighet, da det finnes variasjoner i registreringsrutiner mellom de nordiske landene. Selv om disse landene har pålitelige registre, er det avvik i migrasjonsdataene, særlig når det gjelder registreringen av ukrainere. Dette påvirker datagrunnlaget og analysene, og fremhever behovet for harmoniserte registreringspraksiser i regionen.
I denne rapporten operasjonaliserer vi integrering ved å måle deltakelse i utdanning og arbeid. I Finland, Norge og Sverige var det om lag 30 prosent av innvandrere i alderen 16-29 år som deltok i videregående utdanning, mens deltakelsen i høyere utdanning blant innvandrere var generelt lavere enn deltakelse i videregående utdanning i alle tre land. I Danmark er deltakelse blant innvandrere i videregående utdanning kun 13 prosent i 2021, og 19 prosent i høyere utdanning. Etterkommere deltar i utdanning betydelig hyppigere enn innvandrere.
Blant innvandrere i alderen 20-64 år er sysselsettingsandelen generelt lavere enn for den øvrige befolkningen i de nordiske landene i 2021. Etterkommere i alderen 20-44 år har noe høyere sysselsettingsandeler enn innvandrere, men ligger fortsatt betydelig lavere enn nivået til den øvrige befolkningen. Vi registrerer både likheter og forskjeller mellom rapporteringsland og de forskjellige innvandrergruppene. Finland har de laveste sysselsettingsandelene for innvandrere, mens Norge har de høyeste. Innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia har lavere sysselsettingsandeler sammenlignet med innvandrere fra andre deler av verden.
Det er store forskjeller i sysselsetting mellom innvandrere med kort botid, men i alle landene reduseres forskjellene mellom innvandrere fra ulike deler av verden når botiden øker. For Sverige øker sysselsettingen kontinuerlig med botid, slik at de med mer enn 15 års botid har høyest sysselsettingsgrad. I Danmark og Norge ser vi derimot en liten nedgang i andelen sysselsatte etter mer enn15 års botid.
Innvandrere i alderen 20-29 år har vesentlig høyrere andeler som er hverken i arbeid, utdanning eller opplæring (NEET) enn etterkommere, og nivået er om lag dobbelt så høyt som i den øvrige befolkningen. Innvandrerkvinner har konsekvent høyere NEET-andeler enn innvandrermenn i alle land. Blant etterkommere ser vi imidlertid det motsatte mønsteret, der kvinner har lavere NEET-andeler enn menn.
Oppdragsgiver: Nordisk Ministerråd (NMR).